Drømmene mine må være en velsignelse å tyde for de som lever av å gjøre det. Fantasien tar av, og de mest usannsynlige ting skjer.
Som i natt.
Det første jeg husker er at jeg satt i en speedbåt sammen med 2 andre personer. Båten befant seg i bunnen av noe jeg forsto var en skrå kanal. Ikke som Telemarkskanalen eller Göta kanal, hvor man fraktes oppover i sluser. Nei, dette var en slags bakke med stillestående vann.
Vi og båten skulle tydeligvis opp denne kanalen. Det at den skrånet oppover, gjorde den vanskelig å forsere (skjønner ikke helt hvorfor, i og med at båten hadde motor og vannet var stillestående, men…). Løsningen ble å legge en enorm hodepute i bunnen. Dette skulle fungere som springbrett opp skråningen. Eller ei rampe. Ikke godt å si. (Siden ei pute verken gir sprett eller mindre motstand, ser jeg ikke helt hva min ellers så logiske hjerne har forsøkt å formidle. Ingen typisk ingeniør-verdig løsning på utfordringen, må jeg innrømme).
Ja, ja. Opp kom vi, og det i en drittfart!
Underveis observerte jeg en arabisk sjeik i full mundur, bak rattet på en annen speedbåt som sto på land. Jeg la merke til at han observerte oss, og det fikk meg til å tenke at han sikkert var imponert over at jeg som var jente fryktløst forserte “bakken”.
Oppe på toppen slo det meg at landskapet lignet den første svingen på toppen av Stenmalbakken. I alle fall sto det en bensinpumpe der, og nå var det tydelig at oppdraget vårt enten var å få tak i nok drivstoff til å kunne fortsette turen, eller smugle drivstoffet inn ett eller annet sted – og jeg skulle brukes som kanne. Eller det vil si: jeg skulle fylle blæra med det.
HER begynner drømmen å gå fra rar til creepy, for de som kan en smule om kroppens anatomi, vet at blæra ikke fylles ved å entre fødselskanalen… som var akkurat hva jeg gjorde med bensinslangen.
Det var ingenting seksuelt med drømmen, slik mange nå sikkert tror. Nevnte kroppsåpning ble tatt i bruk som en dyd av nødvendighet. Ting skulle bare inn for siden å tas ut, og da var dette eneste mulige måten å gjøre det på.
Liter på liter med bensin ble fylt oppimellom-bortimellom, fra ei enslig pumpe på toppen av en bakke inntil et skogholt og inn i undertegnede. 30 liter i alt.
Det kom folk dit som jeg pratet helt naturlig med, og til og med forsøkte å overbevise om at 30 liter drivstoff innvortes var helt normalt. Eller i det minste ikke farlig.
Husker jeg tenkte på alle historiene vi hørte om “dunking” (sniffing av bensingass) i yngre dager, og lurte på om kroppen hadde godt av å bli utsatt for de samme gassene fra innsiden. Som om det var mitt største problem, der jeg sto “svanger” med nesten tre dusin drivstoff Hjælp!
Jeg våknet i det drømme-jeg’et begynte å spekulere i om 30 liter var nok, og tenkte at kroppen sikkert var i stand til å romme enda mer.
Takk Gud for dèt..!
Spørsmålet jeg spør meg nå er om noen vet hva i alle dager skal slike drømmer være godt for (annet enn å gjøre meg ekstremt skeptisk til båtførere uten bensinkanner som ber meg på tur i fremtiden)???
#blogg #drøm #båt #drivstoff #bensin #drømmetyding
