Lucifer – en langvarig utfordring (7)

Siden Lucifer kom inn i livet mitt sommeren 2008, har jeg vært opptatt av å få ham til å føle seg trygg, slik at han ville bli en tillitsfull pus som voksen. Alle gode forsetter til tross, har vi opplevd både opp- og nedturer – hver for oss, og sammen. Dette innlegget handler derfor om en laaang nedtur, som berørte oss begge, men som heldigvis endte veldig godt 🙂

Vi må tilbake til 2012. Jeg var i ferd med å oppgradere og renovere et hus som begynte å bære preg av å være over 40 år gammelt. I mangel av styrke og kunnskap, måtte arbeidet settes bort. Det var derfor stadig forskjellige arbeidsfolk innom.

Nå sto badet for tur. Gulvet var ferdig støpt, veggtoalett, ny varmtvannstank og dusjkabinett var innkjøpt, gulvet lagt – og nå var det på tide å installere wc. Den gamle døra som gikk fra badet og ut til hagen skulle byttes ut i et mindre baderomsvindu. Dette holdt nå snekkeren på med, i påvente av at rørleggeren skulle bli ferdig med å installerte ramma til toalettet inni veggen. 

Pus var blitt vant til at det var litt små-kaotisk i huset på det tidspunktet, men tillitsfull som han var, hilste han høflig på alle og lot seg villig klappe og kose på. Så lenge han fikk kos og mat, godtok han tydeligvis det meste. 

Rørleggeren fikk beskjed om å bytte ut de gamle vannrøra som gikk opp til wc i andre etasje, nå som veggen allikevel sto åpen, og satte i gang. Den natta bestemte jeg meg for å sove borte, for å ha tilgang til dusj før jobb. Arbeidskarene hadde fått utlevert koden til nøkkel-kodeboksen slik at de kunne komme og gå ettersom det passet inn med arbeidsdagens oppgaver. Det var derfor ikke behov for å være der når de startet opp tidlig på morenen.

Kl 9 ble jeg oppringt på jobben av snekkeren, som kunne fortelle at han hadde en god og en dårlig nyhet…

Den dårlige var at han så masse vann på gulvet, da han låste seg inn i garasjen for å stå der og sage – tross fint vær ute. Han låste seg derfor videre inn i hovedhuset for å ta en titt, og ble møtt av kaskader av vann som rant ned trappa fra 2 etasje!

 

 

Det rant ned trappen, gjennom taket og trengte seg ut under listene. I gangen, hvor alt husets tekniske duppeditter sto samlet rant det ned. “Å, nei, lagringsboksen min!” rakk jeg å tenke, før han beroliget meg med at han hadde lokalisert lekkasjen til de nye røra på toalettet i 2. etasje, og nå sto med fingeren i nevnte rør og lurte på hvor f*@#! stoppekrana var?

Jeg kom meg hjem i en fei, og ble møtt av et syn jeg sent vil glemme. En telefonsamtale senere, var det bestemt at forsikringsselskapet mitt skulle stå for alt. Jeg ga avkommet beskjed om å pakke det de trengte for de neste 3 til 6 månedene, hentet mine enge personlige eiendeler og lukket døren bak meg i det jeg dro “heim til ho mor”. 

Dette var begynnelsen på et 7 måner langt mareritt. Eller eksil, om du vil. Men bare for meg. Lodotten vandret fortsatt uanfektet inn og ut katteluka, mens stadig flere fremmedfolk invaderte hjemmet vårt. Først ute var tørke- og renoveringsgjengen, som også pakket ned alt (og da mener jeg alt), merket det og kjørte det til lageret sitt. Deretter kom takstmenn, folk som rev ned og folk som skulle bygge opp. På et tidspunktet så det slik ut: 

 


Slik som dette så 80 % av alle husets rom ut, etter at fuktigheten var lokalisert. 

Nå hadde jeg et ubeboelig hus og en selskapssyk pus som vandret hvileløst fra rom til rom. Ingen ideell situasjon. 

Det løste seg delvis med at jeg innredet annekset i hagen, så det ble beboelig. Dermed hadde jeg muligheten til å være i nærheten av Lucifer under resten av oppbyggingen. Det var ikke store tumleplassen, men det ble døpt Lykkebua og gjort så hjemmekoselig som mulig, siden det tross alt nærmet seg jul.

 

 

Januar kom og gikk. Deretter februar og mars… og pus – som nå var “på fornavn” med alle arbeidsfolka – begynte å bli vant til kaoset.

 


Hva for noe spennende kan jeg finne på HER, tro..?

I april var det endelig på tide å flytte inn igjen – og gleden var stor. SYV lange måneder tok det før alt var på plass, så da selskapet som sto for renoveringen kom kjørende med møbler og flere titalls esker med innbo, sto jubelen nesten i taket. At det lå en lang rydde- og sorteringsprosess foran oss, var mindre viktig. Det som betydde noe, var at vi fikk tilbake hjemmet vårt og kunne kose oss sammen på sofaen som før.

 


Endelig back in tha’ house! 
 

PS: Den gode nyheten snekkeren hadde, da han ringte meg på jobb, var at skaden antageligvis ble oppdaget forholdsvis tidlig og at han fikk slått av strømmen, så skadeomfanget ikke ble verre enn det allerede var 😉

 

Lucifer har noe de fleste katter ikke har – og som han beundres for av flere hundre mennesker. Hva dèt er, vil jeg avsløre i neste innlegg.

 

 

#blogg #Lucifer #katt #vannskade #eksil #forsikring

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg