Historien om Lykke-Li (del 1)

Etter mange år som menneskelig fender og gallionsfigur på diverse småbåter, visste jeg alt om hvor vondt det gjør å lande feil når du hopper i land, og hvor irritert kæpt'n blir hvis du er for sen i avtrekkeren når han skal legge til land.

Det jeg ikke visste noe om - på tross av et liv på og ved vannet - var hvordan båter startes, kjøres, navigering og alt annet man må kunne for å kunne håndtere dem på egenhånd. I godt voksen alder måtte jeg derfor slukøret innse at jeg manglet all basiskunnskap og var helt ubrukelig på vannet.

Da jeg ble tildelt båtplass i områdets flotteste båthavn, etter å ha stått på venteliste i 11 lange år, bestemte jeg meg for at det var på tide å ta grep. Jeg kunne jo ikke  ha båtplass uten å ha båt! Og slik ble beslutningen om å hoppe i det og kjøpe seg en liten balje tatt.

Jeg fant raskt en søt liten sak på finn, og kontaktet selger. Joda, den var fortsatt til salgs, var svaret. Attpåtil kunne han gå litt ned i pris, hvis jeg bestemte meg raskt.

Et par dager senere dro jeg til nabofylket med en båtvant herre på slep, for å se over båt, motor og henger, og ta hele herligheten med meg hvis det sto til forventningene.

Sammen med selger gikk vi over objektene, mens han fortalte at han hadde brukt vinteren til å totalrenovere båten og at både båt, motor og henger var i tipp-topp stand. Han fortalte stolt om alle båtene han hadde fikset opp og solgt de siste årene, og ga på alle måter inntrykk av å være en båtkyndig kar.

Motoren ble testet i et vannfat og alt som kunne være løst eller ødelagt ble kontrollert. Etter endt inspeksjon var det en lykkelig nybakt reder in-spe som kjørte småveiene oppover mot Vestfold med båt og henger på slep.

Jeg slet litt med å få registrert den i småbåtregisteret, da selger ikke husket forrige eiers navn og hadde pusset bort det gamle registreringsnummeret da han satt båten i stand. Etter litt om-og-men (og fordi den var fra 80-tallet) gikk Redningsselskapet med på å la meg få den registrert. Dermed trodde jeg alt var i skjønneste orden.

Etter å ha stått noen måneder til pynt i hagen min, ble Lykke-Li - som den ble døpt - kjørt ned i havna og fortøyd på plassen sin sist i mai, og ingen kunne vært stoltere enn undertegnede av følgende syn:

 


Min kjære Lykke-Li soler seg i glansen på båthavna - lykkelig uvitende om hva som skulle komme...
 

Men alt skulle dessverre ikke vise seg å være helt i orden allikevel.

Hva som var galt, kan du lese mer om i del 2.

 

#båt #båtliv #blogg #lykkeli #sjøen #nybåt #nybegynner

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

LadyCarina

LadyCarina

46, Tønsberg

Sosial einstøing som liker å tankerangle over livets finurligheter.

Kategorier

Arkiv

hits