hits

Før og etter 20. mars 2018.

Du kan fortsatt mene hva du vil om norsk innvandringspolitikk generelt, Listhaug spesielt, MeToo-kampanjen, vaksinasjonsprogrammene og alle andre temaer som skaper debatt. Spørsmålet er om du tør å si det høyt i fremtiden?

Vil vi oppføre oss annerledes etter at Listhaugs Facebook-innlegg gjorde at sakens såkalte vinnere Trump'et igjennom at ministeren måtte gå? For når resultatet av å være klar og tydelig blir trakassering, stygge karakteristikker, latterliggjøring og hets, tenker jeg at det kan påvirke ytringsfriheten i langt større grad enn vi skjønner konsekvensene av.

Dette innlegget er derfor myntet på deg som for enhver pris skal trykke meningene dine nedover andres hode. Du som reagerer med personangrep, stygge karakteristikker og usaklighet når du går tom for gode argumenter. Du som ikke klarer å la andre si meningen sin uten å møte dem med respektløshet, hat og lynsjestemning, fordi du synes det er viktigere å vinne debatten enn å komme frem til en løsning alle kan leve med.

Jeg synes du skal stikke fingeren langt ned i jorda og tenke deg godt om.

Det er et stort tankekors at voksne, oppegående folk, som lærer avkommet at mobbing er en uting, tillater seg selv en uverdig oppførsel i full offentlighet i sin iver etter å ha rett, vinne frem og ha siste ordet. 

Personlig er jeg ikke fan av Listhaug. Derimot har jeg sansen for alle som har større baller enn de fleste, og kan ikke annet enn å respektere ærlige mennesker som står for det de sier - uavhengig av om jeg er enig med dem eller ei.

Innlegget Listhaug publiserte på facebook i dag viser hvorfor mange føler at hun kommer ut av dette med langt større verdighet enn "folk flest" (som flere av de som jublet over å ha "vunnet kampen" omtalte seg selv som). Men selv da må enkelte vri og vrenge på det hun sier, stille spørsmålstegn ved damens intensjoner og ty til latterliggjøring. Jeg blir rett og slett flau over det jeg ser. Er det slik vi vil at ungene våre skal håndtere konflikter med venner, klassekamerater og voksne? 

En rask titt i kommentarfeltet under Listhaugs innlegg viser at flere av de som tok til tastaturet etter at hun gikk, ikke gjorde det for å komme med noe konstruktivt eller saklig, men for å sparke en som allerede lå nede:

"Hvordan kom du på betegnelsen hekse jakt..? Skal det bety at du beskriver deg selv som heks?"

Det er mange som har grunn til å bli satt i skammekroken i dag. Listhaug er ikke en av dem. Dessverre er de som burde stå der mer opptatt av å feire "seieren" fremfor å ta til seg at det eneste de egentlig har oppnådd er at FrP får massiv støtte og at færre tør å si meninga si i redsel over å miste jobben sin (eller bli trakassert offentlig av et ufint hylekor) i fremtiden.

Hvordan vi enn vrir og vrenger på det, så tviler jeg på at ytringsfriheten er tjent med at enkelte i regjeringa har begynt å Trump'e igjennom vilja si i Stør(r)e grad enn før... for nå er det tydeligvis ikke bare i Statene de må gå dersom den som roper høyest ikke snakkes etter munnen.

For meg er det et faresignal. Så får andre mene hva de vil.

 

Vintage typewriter
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com


 

 

2 kommentarer

Gry Henriksen

24.03.2018 kl.00:01

Glimrende innlegg!! Jeg er selv svært engasjert i denne saken, da jeg anser det som intet mindre enn en trussel mot demokratiet..

- Uansett hva en måtte mene om Listhaug og den politikken hun praktiserer, så har dama utvist handlekraft! Hennes (& resten av regjeringen) beslutninger vil selvsagt være stikk i strid med meningsmotstandernes synspunkter & ønsker. -Men nå er det heller ikke DE Listhaug representerer, og derav ønsker hun fremmer! Listhaug tjener FrP -velgernes interesser, og IKKE SV's, KrF's , Ap 's, osv osv!

Greit nok at jeg i det store & hele støtter den rådende politikk på innvandringsfronten, men tro meg.. Jeg vet virkelig hvor frustrerende det er med en såpass handlekraftig representant for en politikk som står stikk i strid med ens eget ståsted; - KrF' sin politiske ideologi er virkelig ikke min greie, hvilket gjorde Dagfinn Høybråten's mesterlige evne til å få gjennomslag for deres saker, og jeg holdt sef på å tippe over av frustrasjon da den ene etter den andre vedtaket ble gjennomført! -Men samtidig var/er jeg jo oxo fullstendig på det rene med hvordan et indirekte demokrati funker, derav at Høybråten IKKE på noen måte var innsatt for å tjene mine interesser,. Høybråten handlet i tråd med det demokratiet han var satt til å forvalte, hvilket vilt si på KrF velgeres vegne. Måten han kjempet igjennom den ene saken etter den andre på vegne av denne lille velgergruppen, gjorde imidlertid like fullt at jeg er grenseløst imponert, og bøyer meg i støvet for hans politiske gjennomslagskraft. Om mine ønsker ble aldri så pulverisert i denne perioden, ville det ALDRI falle meg inn å skulle bidra til å få ham fjernet! KrF var simpelthen en del av det regjeringsalternativet som samlet sett fikk flertall, -enkelt & greit!

Videre er det særs urovekkende at det å utvise handlekraft, og være tro mot den ideologi en er satt til å handle etter blir slått ned på på denne måten Et skremmende høyt flertall av ministerposter etter krigen har vært skjøttet av politikere som ikke tør gå 'all in' for kontroversielle saker i partiprogrammet, og denne saken her lover virkelig ikke godt for noen oppsving på den fronten!..

LadyCarina

24.03.2018 kl.16:58

Gry Henriksen: Takk for hyggelig og interessant tilbakemelding.

Jeg har definitivt meninger om politikken som føres av sittende regjering. Har allikevel valgt å la være å engasjere meg i hvorfor folk reagerer som de gjør, og heller fokusere på hvordan de videreformidler sitt budskap.

Jeg tolker det du skriver dithen at du også mener at det kan skyldes en desperasjon over ikke å få gjennomslag for noe de brenner for..?

Det er supert med engasjement, men (igjen): ikke like bra når det fører til ufin oppførsel og direkte mobbing av de(n) de er uenige med.

God påske!

Skriv en ny kommentar