hits

mai 2017

Smertefullt farvel

Når de små vokser seg til
Får meninger og mot
Bestemmer seg for å forlate redet
Uten at morshjertet er rede
For det som kommer

Når panikken brer seg
Langt innenfra et sted
Der urkvinnen lever i beste velgående
Og nekter å gi slipp
På det som føles rettmessig sitt

Skapt i lykke
Båret i redsel
Født i smerte
Fostret med tålmodighet
Elsket herfra og til månen
Og tilbake igjen
Forlater de et synkende skip
Fortvilelsens senter
Fødested for all bekymring

Farvel mitt barn
Farvel mitt lys
Jeg gleder meg på dine vegne
Men gråter et verdenshav
Når ingen ser min smerte
Når ingen hører mine hulk

Ensom og forlatt
Og bunnløst fortvilet
Er jeg UENDELIG stolt
Over avkommet
Som klarer seg helt fint
Uten

Den umulige Mamma'n

<3

#blogg #tankerangling #morskjærlighet #barn #voksen #flytte #sorg #glede #stolt

Reker, måkeskit og egoister.

Værprognosene spriket som vanlig i alle retninger; Yr meldte regn og kuling, mens Storm lanserte en teori basert på sol, noe vind og i verste fall litt yr. Det eneste jeg derfor visste helt sikkert etter å ha surfet på Pent.no, var at det ble vær den første natta jeg skulle tilbringe på Drømmeøya.

Med meg på turen hadde jeg min ikke spesielt camping-keen'e bedre halvdel, som - etter at jeg ofret noen fine soldager på hans nyinnkjøpte båt (den historien kommer senere) - antageligvis følte at det nå var hans tur til å stand by your (wo)man.

Tåka lå lavt og gjorde sikten dårlig, og havet lot oss vite hvem som var sjefen der vi putret ut av havneområdet.

Det ble derfor en bumpy ride ut til øya, i en noe overfylt båt, lastet med siste del av utstyret som trengs for en natt i det fri.

Etter å ha rigget oss til, var det på tide å ta ta hensyn til de stadig mer høylytte magene våre, som sa tydelig fra at det nærmet seg middagstid.

Strandkanten fristet som arena for dagens herremåltid, så vi røsket med oss det vi trengte fra teltet og satte kursen ned dit... og snublet samtidig over kjentfolk, som også planlegger å tilbringe sommeren på Drømmeøya.

Koselig å vite at det kommer til å være bekjente i "nabolaget" - som jeg forhåpentligvis får gleden av å bli enda bedre kjent med utover sommeren 😊

Men først og fremst var det på tide med mat.

Vi fant oss en benk i sola og dro fram godsakene. På et blunk bugnet bordet av reker, loff, majones, agurk, sitron, våtservietter og boblevann. Nå skulle vi kose oss!

Pille, pille, pille.

Å mekke seg et rekesmørbrød ved å pille reker tar tid. Men den som venter på noe godt... risikerer å bli skiti ned av en lunefull kamikaze-måke som tydeligvis ikke har sansen for rosa jakker og brede nå-skal-vi-kose-vårs-glis. Derfor gjorde den altså sitt for å kamuflere meg bak en velrettet dæsj av det som kommer ut der det forhåpentligvis ikke kommer noe inn!

Fytti...!!!

Der gikk den matlysten i dass, etter bare en skive innabords.

En grundig våtserviett-vask senere trøstet jeg meg med det måke-skiten heldigvis ikke traff, og da steg straks humøret igjen;

Ingenting er bedre etter et herremåltid (som for min del for det meste besto av noe som boblet), enn å utforske omgivelsene. I frisk bris tok vi derfor fatt på Drømmeøya sine omgivelser - og ble imponert. Her lå det nemlig skjule perler bak enhver stokk og stein.

På sørsiden av øya ligger det et flott utsiktspunkt, hvor vinden gjorde sitt for å vippe oss av pinnen. Resultatet ble selvsagt at vi heller klamret oss fast til hverandre mens vi nøt synet, en medbrakt boks fatøl, og tok den obligatoriske se-så-koselig-vi-har-det-selfie'n som gikk rett ut på Facebook.

Man får ikke mer moro enn man lager selv 😉

Denne herlige øya er, som tidligere omtalt, utstyrt med ferskvannskraner, noe som gjør campinglivet veldig mye enklere for oss besøkende.

Plasseringen av kranene er tildels fantasirike, noe en av de vi fant langs ruta er et godt eksempel på; 

Fantasirike er også stedsnavna - som jeg med tanke på det øverste skiltet ikke tør å tenke på opphavet til;

Så kom kvelden, og teltet lokket  mer enn "utelivet".

Etter et par runder kortspill i lyset av en LED-lampe som lader seg opp selv hver dag ved hjelp av solceller, var det på tide å ta kvelden.

Selv om denne karen ikke var enig i den avgjørelsen, tullet vi tobeinte oss inn i hver vår sovepose og sovnet på et blunk.

Dagen derpå gjorde vi opp status: undertegnede hadde sovet som en stein natta igjennom, mens herrebesøket hadde våknet flerfoldige ganger. Min teori går ut på at han snorker så høyt at han vekte seg selv, men derom strides de lærde.

Etter en runde med kokeapparatet og dertil pulverkaffe, var begge i hvert fall tilsnakkendes, og dagen kunne begynne.

Første stopp var selvfølgelig en av Drømmeøya sine utedoer, hvor jeg ble møtt av et sørgelig bevis på at det dessverre finnes egoister også blant båtfolk;

I normalt fall kunne jeg ha forsvart de som legger igjen søpla si uten å tenkte på at måker og annet skrømt vil dra det utover med ubetenksomhet. Men når diverse ødelagt utstyr og poser som blant annet inneholder papptallerkener med barnemotiv plasseres rett under dette skiltet, vitner det dessverre om at godt voksne egoister som gir beng i hensynet til de som kommer etter, også har funnet veien til Drømmeøya.

Det er bare trist.

Status etter første natta i eget telt på fjordens deiligste øy, er at selv om måker og egoister er noe dritt, så er det ikke verre enn at godt selskap og noen bobler gjør det vel verdt å gjenta! 😊

Fortsatt god søndag fra denne siden av tastaturet.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #søppel #egoist #reker #måke #dritt

Dyvåt båttur og opprigging av teltet.

Etter masse frem-og-tilbake fikk jeg endelig tak i ønsketeltet og var klar til å sette det opp på Drømmeøya.

I går ble derfor båten fylt til randen av hjelpemannskap og utstyr (du vil ikke tro hvor mye en 14 fot stor båt rommer!) og kursen satt mot sommerens tilholdssted. 

Det blåste riktig så friskt. Litt friskere enn godt var, kan du godt si. Dagens lærdom ble derfor at det fort blir en veldig våt opplevelse å ta seg over til øya når bølgene treffer en overfylt balje sideveis.

Godt man har investert i seiljakke av god kvalitet.

Sist jeg var utpå øya, var det i følge av Eldsteklonen og Mini-me, her avbildet i et - for oss - normalt øyeblikk;

Denne gang hadde jeg herreselskap, for hvor enn selvstendig jeg liker å være, så er det ikke til å komme fra at det er godt å bli ivaretatt og gitt en hjelpende hånd innimellom.

Tanken var å pakke ned det midlertidige teltet og sette opp det permanente. Da vi kom frem, ble det raskt klart at den såkalte nedpakking kun ville bestå i å få det over i en søplesekk, for her hadde vinden herjet så teltets ene bambusstang var brukket tvers over og stakk ut av duken. mye for den moroa.

Bort med det ødelagte og frem med det nye:

Easy Camp, er undertittelen på teltet jeg har kjøpt, og selv om det ville vært tildels umulig å sette det opp alene pga spennet stengene utsettes for når de bøyes på plass, var konstruksjonen så enkel og lettfattelig at det ikke var behov for noen bruksanvisning ...og godt var dét, siden det ikke fulgte med noen heller ;)

Ting begynner å ta form - til undertegnede sin store fryd og glede.

Mat må'n ha, og når vi først var i gang, hadde jeg selvsagt pakket ned den nyinnkjøpte gassgrillen, som jeg (uten at dette er sponset på noe vis) vil tipse likesinnede om at finnes på OBS! Stormarked til ca 350 små kroner (for coop-medlemmer). I sekken lå det også gass, pølser og det som hører til et herremåltid i det fri.

It worked like a charm!

Noe av det jeg liker med Drømmeøya, er at det finnes utedo og ubegrenset tilgang til friskt vann der ute. Ikke bare er det satt opp flere kraner rundt om på øya. Det er satt opp flere oppvaskkummer a la denne;

Fantastisk at noen har tenkt på å gjøre slikt. Dét har jeg sansen for.

Med disse fasilitetene tilgjengelig og tilgang til et stort telt, feltsenger, et bord med noen helt greie 8-posisjonsstoler, ledlamper og diverse campingutstyr, er jeg sikker på at jeg vil få det som plomma i egget der ute.

Neste punkt på lista er å få tak i bedre teltplugger, få på plass resten av utstyret, og teste ut herligheten nattestid.

Deretter håper jeg at de fine vennene mine står ved at de ønsker å komme på besøk, for gode minner lages lettest i fellesskap.

.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #tur #telt #utstyr #valentina

Kjære landsmenn.

Ønsker deg en fredelig feiring av Grunnlovsdagen, enten det skjer i ensomhet, tosomhet, i fargerikt fellesskap eller sammen med mange.

Enten du går i barnetog, borgertog, nyter en bedre champagnefrokost, graver deg ned under dyna, står på toppen av et fjell, eller koser deg med fest og moro.

Gratulerer med dagen!

#hurra #17.mai #blogg #tankerangling

Årets første campingtur gikk ikke som planlagt

Når man skryter på seg teltplass på Drømmeøya og roper ut at herligheten skal testes ut så fort været tillater det, er det nesten flaut å innrømme hvor årets første campingtur gikk.

Helgens opplevelse inkluderte verken saltvann, båtliv eller noen drømmeøy.

Derimot ble vi servert en salig blanding av flystøy, hundegnelder og diverse Grand Prix-låter... men også vakker natur, nydelig grillmat og hyggelig selskap.

Så hvor var vi?

Vertinna lufter hundene foran landemerket som burde fortelle den observante leser hvor på kant av Østlandet vi befinner oss.

Da vi tuslet rundt i det fine området, tok jeg meg i å tenke på om mine venner lever et hundeliv tett på andre campere, eller er heldigere enn de fleste - som har slikt landskap rett utenfor campingvogn-døra?

Sikkert er det i hvert fall at de - som er i ferd med å etablere sin egen faste plass med fortelt og platting og alt som hører med - trives og føler at de har det som plomma i egget.

Siden trivsel er nøkkelen til Det Gode Liv, tenker jeg at de er heldige som har funnet sin "greie".

Mine venners vogn står idyllisk plassert helt nede ved bredden, dit vannet rekker etter at vårens snøsmelting er unnagjort.

Så hva ble egentlig resultatet av en innbitt campingplass-beboers invitasjon av en båtliv-elsker-in-spe? Jo, en superkoselig - og hysterisk morsom - kveld!

Selv om vertinna og undertegnede har svært forskjellig syn på definisjonen av campinglivets gleder, vet vi begge å nyte naturen i godt selskap.

Synet av toalett-golf-turneringen vi moret oss med ut over natta, overlater jeg til lesernes fantasi, da bildene ikke er egnet til å publisere her.

(Noe sier meg at innflyttingsgaven de fikk vil bli flittig brukt utover sommeren - enten det skjer fra dosetet eller campingstolen...)

Vi kan si det slik at man får det akkurat så moro som man legger opp til å ha det selv - og at noen av oss aldri blir for gamle til å leke ;-)

Så ble det ikke båtliv denne helgen heller.

Det nærmeste jeg kom en balje, var denne skjønnheten som lå og solte seg i sin egen fordumse glans.

...noe som selvsagt bare fikk meg til å lengte enda mer etter godværet vi fikk en liten smak av for et par uker siden.

Hvis det er slik at Rop på sommer'n, så kommer'n stemmer, oppfordrer jeg alle som leser dette til å rope i kor, så jeg og resten av småbåtfolket snart kan komme oss utpå - for det campinglivet jeg foretrekker, inkluderer fineste Valentina og Drømmeøya

#blogg #båtliv #camping #tur #tankerangling #bønntilfolket

Skal det være en sebra-sykkel?

Det pyntes og forskjønnes på alle hold. I stua, i hagen, på kjøkkenet, i garasjen, med bilen og i båten.

Men visste du at det finnes stæsj også til sykkelen din?

Jeg sikter ikke til spraylakk, klistremerker og den gode gamle pinnen i eikene, men slik tacky/søt/morsom/humoristisk pynt som typisk finnes i hyllene hos Søstrene Grene.

Skal det være en rosa fugl eller blå blomster i eikene?

...eller noe mer praktisk - som en koppeholder? Ikke at jeg ser det praktiske i å drikke noe som helst mens du sykler...

Den ultimate rosinen i pølsa på sykkelpynt-fronten må jo være et dyrehode til å feste på styret - selv om det unektelig må se litt rart ut med en hai i fronten når man kommer susende.

Jeg vurderte et øyeblikk å kjøpe  sebra-varianten, slik at jeg kunne hyle "hiiii-haaaa!" fremfor å bruke ringeklokka i fremtiden, men tok heldigvis til vettet mens jeg ennå hadde æra i behold.

Men moro hadde det nok blitt! 😉

God sykkelsommer - både til dere som velger å stæsje fremkomstmiddelet a la typen overkill, og til dere som kjører naturell-stilen som undertegnede.

PS. Jeg har forresten kjøpt verdens søteste lille kurv, med skriften "I <3 my bike", til sykkELen min. Noe sier meg at den var ment for en barnesykkel, men det får så være. Så lenge den rommer  sykkellåsen, ei lita veske og en minipumpe, skal den få henge i fred.

.

#blogg #tankerangling #sykkel #pynt #søstrenegrene #humor

Tønsbergmessa: Nostalgisk sukkerspinn og minner som aldri vil dø.

Tønsbergmessa var årets høydare på 80- og 90-tallet. Den varte typisk en liten uke i mai og tiltrakk seg alt som kunne krype og gå i mils omkrets. 

Som vaskekte Solvang-jente hang jeg på messeområdet hver eneste dag i sesongen. Vi ungene fra "lia" brukte alle de hardt oppsparte sparepengene våre på karuseller, pølser og is, forundringspakker, alskens juggel, kjærlighetssmukker og sukkerspinn.

Da jeg ble voksen og fikk egne barn, falt det seg helt naturlig å introdusere dem for "Messa", som vi kalte det. Da var det de som løp rundt blant karuseller og salgsboder, mens vi nå var mer opptatt av hva utstillerne i A- og B-hallen hadde å vise frem og tilby. Utover kvelden trakk vi i samlet flokk mot amfiet for å se kveldens underholdning på messescenen.

Underholdningen var variert og besto av både lokale artister og internasjonale stjerner. Det er spesielt tre forestillinger jeg husker godt. Den første var da det fiktive radarparet Espen og Ann-mari fra det superpopulære ungdomsprogrammet "1/2 7" kom til Messa tidlig på 80-tallet for å showe. Forskrekkelsen var stor da Ivar Dyrhaug dro meg opp på scenen fordi de trengte en tilfeldig publikummer til å spille karakteren Britt. Jeg ble slengt hit og dit under en forrykende tango for to, akkompagnert av publikums latterbrøl. Som takk for hjelpen (eller plaster på såret, om du vil), fikk jeg den rykende ferske LP'en deres Espen+Ann Mari =sant til odel og eie. Signert og greier.

Du som vil mimre litt til både synet og lyden av Turid Øversveen og Ivar Dyrhaug i rollene som henholdsvis Ann-mari og Espen, kan klikke her.

Brødrene Herreys var er scoop av de helt store. Booket inn i 1984 - rett etter at de vant den svenske finalen i Melodi Grand Prix - rakk de å bli verdensstjerner (i hvert fall i Europa) innen det var på tide å entre messescenen. Da deres Diggiloo-diggiley feide alle konkurrentene av banen og vant den internasjonale finalen med god margin, eksploderte nemlig gruppas popularitet. Så også på pikerommet til undertegnede, som tapetserte veggene med bilder av brødretrioen og drømte om de både dag og natt.

3-4 timer før showet startet benket vi oss foran scenen for å sikre oss best mulige plasser, slik at vi skulle få ta deodorantguttene i best mulig øyesyn.

Dagen derpå var jeg fortsatt i lykkerus - og så hes at jeg ikke fikk frem et ord hele den neste uka.

Vil du gjenoppleve det magiske øyeblikket da de vant Grand Prix, kan du klikke her.

Deodorantguttene - eller brødrene Herreys, som de egentlig het - fremfører Diggiloo-diggiley under den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix.

Scoopet ble gjentatt 25 år senere, da Tønsbergmessa booket Alexander Rybak til fastpris før han vant den norske finalen med det som senere ble en monsterhit, nemlig Fairytale (klikk her for video).

De siste årene har Tønsbergmessa slitt med lave besøkstall. Det har resultert i at de måtte endre konseptet. I dag heter det derfor Messafestivalen. Det er innført gratis entré, dagspass for tivoliet (som er større enn noensinne), utstillerne er borte, salgsbodene færre og artistene kan i beste fall defineres som nasjonale stjerner.

Allikevel... da Eldsteklonen på 24 kom på besøk fra byen hun studerer i, og hørte at Messa pågikk, insisterte hun på at vi skulle ta turen. "Det er jo barndommen min dette, Mamma", sa hun, og fikk meg til å innse at det også representerer min egen barndom.

I dag dro derfor både Mini-me, Eldsteklonen og Mamma'n på en nostalgisk reise i barndommens minner, til Tønsbergmessa - eller Messefestivalen, som det nå heter. 

The redheads koser seg på Messa.

Selv om smultring-boden er av forholdsvis nyere dato, var jentene helt klare på at dét skulle være første stopp langs ruta - selv om det bare var 1 time siden dagens middag ble fortært.

Det falt tydeligvis i smak :)

Ingen Messa uten sukkerspinn, og jo søtere og mer klissete, dess bedre, virker det som. Ergo ble det enda en tur innom en matbod;

Karusellene fristet ikke verken det vakre avkommet mitt eller deres mor, men gleden og spenningen ved å åpne en Lykkepose, gjorde at Eldsteklonen valgte å svi av noen kroner på det ukjente.

En harry lue, en barnslig t-skjorte, noen buttons, litt nips og et par solbriller er sikkert verdt en hundrings, men var neppe noe de ønsket seg i utgangspunktet. Antageligvis ikke dagens aller beste kjøp, men hva gjør man ikke for å få litt spenning i hverdagen..? ;-)

Et par sveip over området senere, og hutrende av vindens herjinger med kroppstemperaturen, var nostalgikvota fylt og gjorde at alle var enige om at det var på tide å gå hjem.

Selv om det ikke var underholdning i dag, det blåste vestavind fra alle kanter, var få andre besøkende der på ukas første dag, og Messa på flere måter har mistet sin glans, ble opplevelsen reddet av følelsen av å vandre ned memory lane... så vi tar nok turen til neste år og. Om ikke annet, så for å nyte nystekte smultringer og supersøtt sukkerspinn.

I still <3 U, Messa.

Takk for i år...
 

#tønsbergmessa #messa #blogg #tankerangling #karusell #sukkerspinn #nostalgi #salgsbod #nips #herreys #alexanderrybak #espenogannmari

Mitt nye liv som happy camper.

Båten er kjøpt og sjøsatt, sommerens øy blinket ut og årets første turer utpå unnagjort. Nå var det på tide å finne plass til teltet i beste "fus!"-stil.

Førstemann til mølla gjelder selvfølgelig i aller høyeste grad utpå. Derfor dro jeg på rekogniseringstur til drømmeøya allerede 1. mai, for å finne det mest egnede stedet å rigge meg til for sommeren. Kjekt å være tidlig ute!

Overraskelsen var stor da jeg så at et ungt par var begynte å rigge opp et lite telt like bortenfor drømmeplassen. Her var det tydeligvis fler som hadde skjønt hva som måtte til...!

Heldigvis var det ikke "min plass" de blinket seg ut, så da var det jo greit ;-)

Neste skritt var å finne et telt som er lite nok til å klare å sette opp på egenhånd, men stort nok til å kunne huse besøkende og romme alt stæsjet jeg planlegger å skaffe til veie. Øyliv er nemlig ikke ensbetydende med å ligge vondt om natta, innta alle måltider sittende på bakken og måtte klare seg uten praktiske hjelpemidler for min del.

Nei, er du på tur, så er du på tur på komfortabelt vis, slik jeg ser det.

Jeg så meg ut følgende telt på nettet, og ble glad over å se at det ble solgt forholdsvis rimelig i nabobyen... men ikke like glad over å få høre at de ikke har fått det inn ennå.

Dermed endret planen seg til å tage vad man haver og sette det opp midlertidig.

Den plassen skulle jeg ha!

I dag gikk turen på ny ut til Drømmeøya - med telt denne gang... og slik så det ut da det endelig kom opp;

Deretter koste jeg meg i finværet med medbrakt lunsj, slikking av sol og en prat med en annen båtentusiast som hadde lagt turen til Drømmeøya - mens vakreste Valentina lekret seg, der hun lå longside langs flytebrygga;

Bedre enn dette blir det knapt!

Ganske utrolig at det snødde og var iskaldt ute for få dager siden, mens sola skinner fra skyfri himmel og fuglene kvitrer om kapp i dag.

Det er ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene for at vinteren endelig har sluppet taket, og starte jakten på campingutstyr. Hva jeg ender opp med (foruten alt det rosa stæsjet jeg fant her om dagen), blir spennende å se.

Uansett hva det blir til, erklærer jeg herved sommeren 2017 for åpnet!

#blogg #tankerangling #drømmeøya #båt #båtliv #rosa #telt #camping #øy