Ufarlig forkjølelse eller dødelig egoisme?

Til tross for myndighetenes innstendige oppfordring om at alle som ikke føler seg 100 % i vater holder seg hjemme med god margin, vaser folk stadig rundt med selvdiagnostisert “ufarlig forkjølelse” og annet “smårusk” i systemet.

Ha’kke korona jeg, vettu. Det ville jeg ha merket.”

NEI, du vil ikke nødvendigvis dèt – og nettopp de som viser seg å ha så vage symptomer at de ikke tar de på alvor, er de største smittebombene, der de vandrer rundt og ikke bryr seg om andre enn seg selv.

I nær omgangskrets har jeg 3 skrekkeksempler.

Den ene kom syk hjem fra et land som senere ble erklært risiko-område, og gjorde sitt for å bli testet, uten at legevakta var villige til å gjøre det. Resultatet ble at vedkommende dro syk på jobb de neste fjorten dagene, før ledelsen våknet, og beordret personen hjem og i seng. 2 uker senere er legevakta nå sikre på at det er snakk om Korona, siden “forkjølelsen” har pågått i 4 uker og satt seg i luftveiene. I dette tilfellet gjorde vedkommende alt etter boka, men ble dessverre ikke tatt på alvor, og kan potensielt ha smittet mange.

Den andre har et barn som går i barnehage med et mistenkt tilfelle. Først var barnet sykt, deretter partneren, og da det var vedkommendes tur til å få diarè, oppkast og feber, ble senga holdt akkurat de to dagene det sto på. Deretter bar det rett på jobb. At brukerne vedkommende passer i yrket sitt, nå blir utsatt for noe som kan være en dødelig sykdom, er visst ikke så farlig.

Den tredje er i ferd med å innse at det kanskje ikke har vært så veldig lurt å jobbe, besøke familie og dra på fest med en “forkjølelse” som har vart i ukesvis. Når det nå også er snakk om hodepine og tap av smak- og luktesansen – som legene mener er typiske Korona-symptomer – får pipa en annen lyd. Mulig det er tilfeldig, mulig ikke. For de som har vært i nærheten av vedkommende de siste ukene sin skyld, er det bare å krysse fingrene og håpe på det beste.

Så hva hvis det ikke er tilfeldig, forkjølelse eller omgangssyke de har gått rundt med? Vi VET jo nå at symptomene kan være diffuse og individuelle. Er ikke det å late som ingenting, for å slippe karantene, å gamble med andres liv?

Kanskje blir ikke dama i kassa på Rema 1000, kollegene eller venninna di syk – men hvis de blir det, reagerer de kanskje som deg, og tror at det “bare er en forkjølelse” de brygger på. I verste fall drar de dermed elendigheten med seg til sine barn, som antageligvis ikke får symptomer engang, og derfor kryper intetanende opp på fanget til sine gamle og syke besteforeldre neste gang de er på besøk.

Hva da?!?

Fordi jeg potensielt har vært utsatt for smitte selv, på jobb, i butikken, hos venner… ja, omtrent på en slik måte vi alle kan ha blitt det – holdt jeg meg for meg selv da jeg våknet med rennende nese etter å ha vært litt tung i hodet og småkvalm kvelden før. Nå, 5 dager senere, er jeg forholdsvis sikker på at det “bare var litt allergi”, og vurderer å ta turen ut igjen. Om ikke annet for å handle nødvendighetsvarer. Moren min, som er i risikogruppen, tør jeg ikke å besøke før jeg har vært uten kontakt med andre i minst 1 uke – for hva hvis?

Til deg som vandrer rundt med skylapper og egotripper på andres potensielle bekostning, har jeg bare èn ting å si, og det er:

Slutt å oppføre deg så forbaska egoistisk, og hold deg hjemme hvis du ikke føler deg 100 % frisk!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg