Den enkle oppskriften på suksess

Hvis definisjonen av suksess er å gjøre alt selv, med dertil perfekt resultat, ligger jeg dårlig an. Skikkelig dårlig an…

Kan derimot suksess defineres utfra at man når sine egne, høyst personlige mål, og at det er lov å “ta en Ingrid Espelid Hovig” – du vet, hun fra fjernsynskjøkkenets barndom som alltid sa “no har me juksa litt”, mens hun tryllet frem en fiks ferdig rett, bare sekunder etter at forma var satt inn i oven – ja, da ligger jeg langt bedre an. 

Spørmålet er derfor hvor lista kan, bør og må legges, for at måloppnåelsen skal kunne kalles en suksess?  

 


Undertegnede gjør ting hun verken kan, behersker særlig godt, eller burde lære andre noe om…

 

Svaret er like genialt som det er enkelt: det er nemlig ene og alene opp til deg selv å bestemme hva du velger å være fornøyd med.

Hvor estetisk vakkert, moralsk riktig, dyrt, stort, nytt og komplisert må noe være for at du skal mene at det er bra nok? For jo, det er et bevisst valg du kan ta, om ikke å la andres syn på saken påvirke deg.

Ta undertegnede som et godt eksempel.

Det finnes tusenvis av bloggere her til lands, og det store flertall skriver om de tre M’ene: Make Up, mote og mat. Mange er de som behersker kunsten det er å formidle disse temaene i tekst og bilder på det verdensomspennende nettet, og noen få er i flertallets øyne så dyktige at de får et stort antall faste lesere.

Jeg vil tro at tusenvis av daglige lesere er de fleste bloggeres store drøm. Et mål, med andre ord. Ergo vil det blant denne gruppen mennesker befinne seg noen få kvinner og menn som kan kalle seg suksessfulle, mens det store flertallet jevnt over føler seg middelmådige – i beste fall. For hva er vel en statistikk som oftere viser et par daglige treff, når målet er å få tusenvis av lesere og bli profet i eget land?

Jeg har innsett at jeg som blogger antageligvis ikke appellerer til ungdommen. Jeg kler meg moteriktig cirka hvert femtende år. Det vil si, stilen min er stort sett den samme i dag som den alltid har vært. Tilfeldighetene vil bare ha det til at bukser med høyt liv, v-gensere og skinnjakker med pelskrage er i vinden sånn omtrent hvert femtende år. 

Jeg appellerer antageligvis heller ikke til damer rundt min egen alder (aka trettisøtten), da jeg verken får negler støpt, øyevipper limt på, håret farget, huden brunet, sinnarynka i panna lammet eller leppene fylt. Foruten litt øyeskygge, tegnede øyebryn, en eyelinerstrek tvers over hvert øyelokk og litt mascara, bruker jeg svært lite sminke. Foundation og ansiktsmaske er som fremmedord å regne på denne dama sitt bad. For ikke å snakke om hudpleie ellers! Den sørgelige sannhet er at ansiktskrem-krukkene rekker å gå ut på dato lenge før de er oppbrukt, og at jeg ikke kan huske sist jeg brukte bodylotion, neglelakk eller hårkur. 

Ikke så greit å tankerangle om klær, kroppspleie og klinete produkter da, gitt.

Det som står igjen på menyen da, er mat – og siden jeg er langt flinkere til å heie på kokken enn å kokkelere selv, og dessuten foretrekker matlaging etter Rema 1000 sitt slagord: “Det enkle er ofte det beste” (når jeg først trår til), er jeg kanskje ikke den rette til å veilede andre i jungelen av avanserte kjøkkenredskaper, spennende ingredienser og idèrike retter. Ergo forsvant også alle husmødre og pensjonister fra lista over potensielle målgrupper.

Men skitt au! Det er jo nettopp dèt som er det geniale med å legge sin egen list! Jeg kan skrive om akkurat hva jeg vil, la innlegget bli så langt jeg orker (eller kort jeg gidder), og bestemme meg for å være fornøyd med de tre til elleve daglige leserne som trofast svinger innom bloggen min, selv når ingenting har vært publisert på lenge.

Så her er før-bildet til den grom-gode retten jeg smiler så fint over på bildet over, sammen med mitt beste mattips som aldri slår feil:

Det enkle kan være like bra som det avanserte, og får du (som meg) svetteutslett bare ved tanken på å måtte ha mer enn 2 gryter i sving samtidig og måtte stå til rette overfor kresne ganer etterpå, så gå for Rema 1000-løsningen, ispedd en goood dæsj fløte og ekstra krydder. Bruk dessuten veldig god tid på måltidet, for det enkle kan også smake utrolig godt – bare gjestene er sultne nok. 
 
Sist men ikke minst, så dreier det seg ikke om å få til alt mulig, men om å få det til etter egen norm, og den bestemmer du altså ene og alene selv.
 
…dessuten vil alt være glemt om 100 år.
 
Bon appetit! 

 

 

 

 

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #mat #oppskrift #suksess #enkelt #rema1000 #matlaging #lett #tips #fornøyd #mål #lykkes #vellykket #motivasjon