Dagen før dagen befinner målet seg rett rundt hjørnet.

Jeg har nok gitt uttrykk for at det er en stor sak å skulle holde seg unna alkohol en hel måned, men sannheten er at det har vært veldig deilig med et laaangt og godt pusterom fra lettere beruselse, fyll og alskens varianter av dagen derpå.

Jeg har holdt meg edru på julefest med venner, julebord med kolleger, 30-års lag for et familiemedlem og hjemmehygge med Eldsteklonen. Alt i løpet av januar måned – for ikke pokker om jeg ville la dette påvirke sosiallivet mitt!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det har selvsagt hatt en effekt, men på en god måte. Ikke har jeg delt en flaske vin meg noen midt i uka. Ikke har jeg “kjededrukket” en fredag eller lørdag jeg ikke har hatt noe på tapetet. Ikke har jeg vært sliten hele lørdager og søndager etter å ha vært ute dagen før, og ukurante vakter på jobb har vært helt ok – for en som er kjørbar til enhver tid.

Jeg har funnet ut at det finnes alkoholfri hvitvin, “boblis” og øl som er helt på høyde med de alkoholholdige variantene smaksmessig. Jeg har handlet alkoholfritt på Systembolaget og på Nordby Supermarked! Hvem skulle trodd at det noensinne ville skje for bare en måned siden?!?

Det har som du skjønner blitt en “harrytur” (eller to) i løpet av perioden, selv om jeg verken røyker, snuser eller har drukket på er stund. De to førstnevnte vil jeg med glede fortsette å holde meg unna, men jeg er jo ikke helt dum heller – så kvota ble selvsagt tatt med over grensa. Ergo har jeg nok å hygge meg med fremover, hvis jeg vil dét.

I morgen er dagen jeg har ventet på i 30 dager her, nemlig 1. februar. Jeg tenkte først at jeg burde tilføye et endelig i den setningen, men så innså jeg at det ikke er riktig beskrivelse av følelsen jeg sitter med.

Det at prosjekt Godt Hvitt År går mot slutten føles ambivalent. Etter en periode hvor jeg var var trøtt, trøtt og atter trøtt, har jeg de siste ukene merket at energien er på vei tilbake. Det skjedde omtrent midtveis og har vedvart i så stor grad at jeg har gått fra å være en reell sofagris, til å trene yoga, svømming, roing og vekter inntil 3 ganger i uka – på toppen av at jeg orker å jobbe flere vakter enn tidligere.

Med tanke på at jeg er litt enten/eller – i den forstand at jeg lett ender opp med å skeie skikkelig ut når jeg først tillater meg selv å bli slepphendt – så er jeg redd for å falle tilbake til det gamle mønsteret med “lördag hela veckan lång”.

Boden er full av alkohol. Lysten til å konsumere det er tilstede, om enn ikke i så stor grad som først fryktet. Kropp og sjel liker tydeligvis de tiltakene jeg har utsatt meg selv for de siste fire ukene, og jeg er mer bevisst på når og hvor (mye) jeg burde konsumere fremover.

I morgen kan det nok være at jeg tar meg et liiite glass til maten uavhengig av selskapet – men “Big Joe” vil jeg gå inn for å spare til spesielle anledninger heretter!

Noen ganger går det litt hardt for seg når husets frue går løs på snø og is med det hun har tilgjengelig for øyeblikket: 

Da kan det være greit å ha utstyret i orden for hovedjobben, og det har jeg heldigvis nå:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Selv jeg som digger synet av hvit, dalende snø, synes det er litt over-kill med føyka  som har sveipet over østlandet de siste dagene.  Jeg rekker knapt å frese gårdsplassen fri for milliarder av fnugg før det er på’n igjen.

Det er dessuten ikke bare innkjørselen som har en dimensjon det tar tid å grave frem:

Allikevel synes jeg snø er skikkelig digg! ‘

Det eneste jeg kanskje kan klare meg uten, er når for mye av det i veibanen får følger som dette:

Det er dessverre ikke kun så kosmetisk som det ser ut, for det jeg traff befant seg rett foran hjulet, slik at min elskede Elfant ikke er kjørbar på en stund. Sånn kan det gå.

Godt det fortsatt snør, så jeg ikke har problemer med å holde humøret oppe 😉

Kjør pent, folkens!

I det jeg slo opp øynene i dag morges skjønte jeg at det var noe spesielt med denne dagen. 

Noen dager er bare litt bedre enn andre, og det var følelsen jeg våknet med i stad. Derfor var det litt ironisk at det første som møtte meg da jeg åpnet Facebook var følgende minne:

Alt er sjelden 100 % bra til enhver tid i noens liv, men noen ganger føles alt allikevel så mye bedre enn ellers. Og en slik dag har jeg altså i dag – på tross av at snørra renner og jeg er sliten etter gårsdagens kveldsvakt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så hva gjør jeg på en slik super-bra dag? Jo, jeg skal benytte meg av et fantastisk  tilbud kommunen vår tilbyr noen av sine innbyggere – nemlig trening på dagtid alle hverdager for en superbillig penge.

Fortiden har sine ups and downs og nåtiden kunne helt sikkert vært bedre – men fremtiden vet jeg vil bli fantastisk.  Hvordan jeg vet det, tenker du? Jo, fordi utfallet av den er helt opp til meg… og deg.

Ha en strålende tirsdag!

Glad i hjertet og ivrig etter å komme igang med dagens trim vet jeg at denne dagen vil bli superfin 🙂

Kalenderen viser siste halvdel av januar og det er på tide å gjøre opp midlertidig status, litt over halvveis inn i første fase av prosjekt “Godt Hvitt År!” (som du kan lese mer om her).

Jeg hadde regnet med at det ville bli vanskelig å kutte alkoholen helt, fremfor å trappe ned. Det har ikke vært tilfelle. Jeg kuttet tvert etter nyttårsaften, og har ikke merket det helt store suget før jeg satte meg til bords i går kveld. Da kjente jeg til gjengjeld virkelig på lysten til å ta et glass rødvin til maten. Men et impulsivt sug, som først oppsto 3 uker inn i den hvite måneden, kan neppe kalles abstinens. I hvert fall ikke fysisk. Tre små Clausthaler, funnet på Meny tidligere på dagen, reddet sånn sett kvelden.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det har med andre ord gått overraskende greit å følge mitt selvpålagte alkoholfrie opplegg. Dette til tross for at støtten jeg har fått på hjemmebane i all hovedsak kommer fra leieboeren, som ville vise solidaritet ved å trappe ned eget konsum til et minimum. Jeg mistenker dessuten at eventuelle utskeielser konsumeres i ly av eget territorium, for å spare meg for fristelser. Det er en omtenksom gest jeg setter stor pris på.

Mini-me går også for en hvit måned, men tillater seg i motsetning til meg å skeie ut ved 3 anledninger. Hadde jeg gjort det samme, ville jeg ha endt opp som kjerringa – du vet, hun som sanket ved og tenkte “orker jeg den, så orker jeg den”.  Kommer sjelden noe matnyttig ut av det, så best å la være.

Neste utfordring blir når Eldsteklonen toger nedover fra “bartebyen” i forbindelse med den kommende ukas jubileumfeiring. Selv om det naturlig nok føles som en fest å ha henne tilbake i barndomshjemmet for noen dager, vil ikke Mami by på verken rødt eller skummende denne gang. Derimot vil jeg tilby meg å frakte henne og søsteren til og fra 30-årsdagen vi skal i halvannen mil unna. Regner med at dèt faller i så god jord at det kompenserer for manglende servering på hjemmebane.

Fortsatt Godt Hvitt År (eller i hvert fall januar måned) ønskes deg fra denne siden av tastaturet.

Er dagligvarekjedene miljøbevisste, eller bruker de bevisst miljøet som en unnskyldning for å kunne rane egne kunder?

Det er kjedenes salg av plastposer jeg tenker på. Meny, Coop, Kiwi, Rema 1000, Spar og resten av hurven er selvsagt ikke de eneste utsalgsstedene som bevisst lopper kundene for penger. Kleskjedene og resten av handelsstandens medlemmer har alle kastet seg på trenden. “Skal det være en pose? Det blir 2 kroner.” sier personen bak kassen med et unnskyldende smil. “Ja, det er jo på grunn av miljøavgiften de er blitt så dyre,da”, kommer det gjerne, hvis du rynker så mye som ørlite på nesa.

Hallo? Hva pokker hjelper det miljøet at jeg loppes for 2,- hver gang jeg handler utover egen bære-evne? “Jo, da skal du liksom tenke deg om og ikke kjøpe så mange, skjønner du”, smeller det fra den tyvaktige kjøpmannens talsmann, som befinner seg bak kassaapparatet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Newsflash, kjære handelsmenn og -kvinner: dersom jeg kjøper færre plastposer i kassa fordi 2 kroner per pose får meg til å bruke forrige plastpose om igjen, eller ta i bruk  et handlenett, så blir jeg nødt til å kjøpe meg en rull med søppelposer ved siden av, for å ha et sted å putte søpla mi!

Dette vet dere selvsagt. Ifølge Din SIde er poseavgiften på 50 øre pr pose som selges over disk. Med tanke på at de mest grådige kjøpmennene begynte å ta seg betalt ei krone allerede for flere år siden (jeg gremmes over at kjøpmannen som viste seg å være opphavet til hele elendigheten er en bekjent av meg), så tilsier en prisstigning på 100 % siden da, at halve prisen skyldes en eksisterende grådighetskultur og 1/4 tilfaller poseavgiftens innkrevere. Det betyr at den siste 50-øren ikke har noe med miljøet å gjøre, men er ren profitt for forretningene. Eller ran på høylys dag, som jeg kaller det.

En spade er tross alt en spade, og grådighet er og blir nettopp dèt.

Dette har irritert meg kraftig lenge, og da jeg var innom Billig & Bra i Tønsberg i forrige uke, og skulle betale, kom det sedvanlige “Pose?”-spørsmålet fra kassadamen. “Ja, fæl som jeg er, så kjøper jeg meg heller ut av den dårlige samvittigheten for to kroner, fremfor å måtte fylle lommene”, svarte jeg.  “Ikke at jeg ser hva de kronestykkene har å si for miljøet. Enten trenger du pose eller ikke, og for å være helt ærlig, så har jeg inntrykk av at miljøaspektet er mindre viktig enn å sko seg på kundenes godtroenhet”, sa jeg med et oppgitt sukk.

“Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for noe som helst hvis du bruker våre poser”, sa kassadama, mens hun dro frem et eksemplar og holdt det opp så vi kunne se teksten som preget den. Denne bæreposen er fullstendig komposterbar og blir til jord, sto det sort på hvitt. “Den kan brukes til matavfallet til og med”, fortsatte hun. “Så de to kronene du betaler her, dekker hva den faktisk koster oss. Ja, eller ikke. Jeg tror egentlig den koster mer, og at vi sponser kundene litt”.

Jeg ble helt målløs. Hvorfor gjør ikke alle forretningene det samme? Jeg vil tro miljøbevisste forbrukere heller gjerne betaler FEM kroner per komposterbar pose, fremfor å kaste to kroner ut av vinduet, uten at det fører til annet enn større utbytte for kjøpmenn og aksjonærer.

(innlegget fortsetter under bildet)

I Dagbladet kunne vi her om dagen lese om en ny type bærepose, som slettes ikke er av plast, men som er laget av et ufarlig materiale som løser seg opp i varmt vann. Posene kan med andre ord drikkes (!) etter bruk. Enn hvor bra dette høres ut – sett fra et miljøvennlig perspektiv – så klarer altså noen skarpe hjerner Dagbladet velger å slippe til, å uttale at dette ikke er en god løsning for Norge. Atte det var?!?

Det fantastiske argumentet serveres oss av Guro Hauge i miljøstiftelsen Zero . Hennes konklusjon er at nedbrytbar plast ødelegger gjenvinning av ordinær plast..! Ja, altså… nå er vel hele poenget at det ikke skal være noe plast igjen å gjenvinne etterhvert? Nei, dette lukter det svidd plast av.

En ting er i hvert fall sikkert: forsvinner arbeidsplassene fra resirkuleringsanleggene, så oppstår det nye i en eventuell dyrking og produksjon av miljøvennlige bæreposer, så dette kan umulig være noe annet enn et panisk utspill fra noen som er påvirket av kommersielle interesser. Men det er selvsagt kun min egen personlige mening.

Kjære kjøpmann. Nå kjenner du til det miljøvennlige alternativet, og har for lengst oppdaget det du allerede visste ville skje; nemlig at nedgangen i antall solgte bæreposer etter innføring av poseavgiften var forbigående, og ikke har noe som helst for seg miljømessig.

Det er derfor min tur til å spørre DEG, kjære kjøpmann: “Vil DU ha en bærepose?” En miljøvennlig variant du kan selge videre med god samvittighet langt inn i fremtiden..?  

PS. Del gjerne innlegget, så budskapet kanskje når en kjøpmann eller to til slutt.

Har du tenkt over effekten av å betale med kontanter?

Cash is King! Eller..?

Etter at jeg fikk en pen slant i gave til jul, har jeg har gått rundt med kontanter i lommeboken. Jeg tenkte at de ville få bein å gå på, da pengepungen tradisjonelt sett pleier å være kronisk tom rett over nyttår. Slik har det ikke blitt.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Selv om jeg donerte et helt ukesbudsjett til et trengende avkom rett over nyttår, og har deltatt på et knippe festligheter de tre siste ukene, har jeg brukt mindre penger enn jeg vanligvis gjør iløpet av en så lang periode. Hvordan kan det ha seg?

En av grunnene er antageligvis at jeg har kjørt prosjekt “Godt Hvitt År!” (klikk på teksten for å gå til innleggene) siden 1. januar. Det går ut på at jeg har satt bremsen på et alkoholinntak som var i ferd med å komme ut av kontroll, ved å kjøre en klin hvit måned først, før jeg deretter vil regulere drikkingen strengt de neste månedene. Klar det merkes når man ikke kjøper vin og øl i dyre dommer hver eneste uke!

En annen, og vel så viktig årsak i disse januar-salg-tider, er at jeg valgte å putte pengegaven i safen og fylle opp lommeboka ved behov. Det å se hvor mye jeg bruker og hva jeg har igjen på den måten, gjør at jeg tenker meg om to ganger når jeg har lyst til å skeie ut, fremfor å dra kortet uten å skjenke saldoen så mange tankene.

Det overrasker meg egentlig ikke at bruken av papirlapper og mynter gjør meg mer bevisst, men at det skulle gi så store utslag på lommebokas tykkelse, så jeg ikke for meg. Det eneste negative jeg kan se med dette, er at jeg taper trumf-poeng og prosentene som følger Æ-appen. Ja, også må jeg selvfølgelig planlegge større kjøp bedre, siden jeg ikke ønsker å gå rundt med større beløp på meg.

Jeg vurderer derfor hvorvidt jeg skal fortsette å benytte kontanter fremfor kort fortløpende. Så får tiden vise om effekten bare er fobigående, eller for effektiv til å gå bort fra.

Smaken av penger er ikke å forakte …

“Åssen går det med deg og hvit mnd? Jeg sprakk i går, men sov godt da”, skrev venninna mi på Messanger i stad.

Jeg ba henne om å klikke seg inn på på min My Story på Snap, der jeg la ut en oppdatering etter at jeg kom hjem fra årets jobb-julebord, som gikk av stabelen i natt. Da kunne hun selv avgjøre hvorvidt jeg hadde sprukket eller klart meg?

Fasiten kan ikke akkurat defineres som spennende avsløring. Jeg var nemlig like edru under opptaket, som jeg var da jeg dro innover til restaurantområdet på brygga tidligere på kvelden – og konkluderte enda en gang med at det føles rart å sette seg bak rattet og kjøre hjem fra fest.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Allikevel er det noe avgjørende jeg opplevde annerledes i går, i forhold til forrige selskap jeg var edru i (som du kan lese om her). Det noe var så essensielt at det ga meg troen på at “prosjekt Godt Hvitt År!” vil la seg kombinere med et aktivt sosialliv. Så hva var det? Før jeg svarer på det, vil jeg gå litt tilbake i tid.

I forbindelse med at jeg skrev det første innlegget i “Prosjekt Godt Hvitt År!”, publiserte jeg det på Facebook. Da tipset en bekjent meg om en nettside som selger alkoholfri vin i kommentarfeltet. Jeg fulgte linken, men ble så sjokkert over at det jeg anser for å være avansert saft koster tilnærmet like mye som vanlig vin, at jeg bare måpte. “Da kan jeg like så godt drikke brus”, tenkte jeg.

Da jeg satt på gårsdagens julebord med gode kolleger og kjempet mot trøttheten, tenkte jeg at jeg måtte ta grep for ikke å dra hjem altfor tidlig. Som sjåfør hadde jeg sagt ja til å hjelpe en kollega med brukket ben å komme seg til og fra festen, og siden jeg ikke ønsket å korte ned kvelden hennes mer enn nødvendig, måtte jeg klekke ut måter å kvikne til på.

Det var da – i det servitøren kom bort til bordet mitt og spurte om jeg ville ha hvitvin til forretten – at det slo meg at jeg kunne prøve noe nytt. Det noe var å forsøke alkoholfri vin. Som sagt, så gjort.

Etter å ha tatt en slurk av det jeg ble servert, måtte jeg  spørre servitøren om hun hadde tatt feil og gitt meg alkoholholdig drikke? Ingenting ved smaken tilsa nemlig at dette var alkoholfritt, men den teorien ble bestemt avvist av servitøren. Dette var ekte uekte varer.

Jeg ble både overrasket og begeistret da jeg innså at dette var et fullgodt substitutt, og at jeg ved å nyte alkoholfritt antageligvis kan klare å “lure” kroppen til å tro at jeg nyter noe sterkere – og dermed kanskje holde ut litt lenger enn planlagt?

Med dette i tankene ba jeg om alkoholfri rødvin til hovedretten. Da det møreste oksekjøttet du kan tenke deg sto foran meg, gledet jeg meg til å skylle det ned med en god slurk rødt, og fikk en reell nedtur. Jeg ble helt forferdet over smaken: Det så riktignok ut som rødvin, men både luktet og smakte syrlig druesaft!

Skikkelig nedtur, med andre ord. Ergo ble glasset stående så godt som urørt måltidet igjennom, før jeg “glemte det igjen” og brukte siste drikkebongen på enda et glass leke-hvitt, da jeg hoppet over på et annet bord til desserten.

At “vin gjør fin”, gjelder ikke alle typer vin – men at alkoholfri vin gjør det enklere å gå ut i edru tilstand for en som assosierer det gode i glasset med utelivets gleder, kan jeg skrive under på.

Da jeg chattet med venninna mi i samtalen jeg refererte til, fortalte jeg henne at det er flere som har bestemt seg for å ha en hvit måned. Deriblant Mini-me og kompisen. Forskjellen er at de har tillatt seg selv 2 “sprekk” iløpet av måneden, noe de selvsagt skal få lov til å ha, uten at det rokker ved min respekt for dem.

Jeg velger allikevel å ha et stramt regime selv den første måneden, da jeg har en tendens til å strekke strikken for langt når jeg først tillater at den strekkes litt. Allikevel slo det meg under samtalen med min venninne at det kanskje ikke er så dumt med en opptrapping?

Derfor vil jeg tillate meg selv 2 valgfrie utskeielser per måned fra og med februar. Fra mars vil jeg inkludere også 1 hverdag, hvor jeg tillater meg å skeie ut. Det er uansett langt bedre enn å drikke annenhver og hver sin onsdag, en og annen tirsdag, torsdag og søndag, og hver eneste fredag og lørdag jeg ikke jobber.

Min søte og blide kollega, Elisabeth, koste seg nok en smule mer enn undertegnede på firmaets julebord i går – men det spørs om ikke min morgen ble en enda større smule bedre enn hennes? Det var ihvertfall det jeg trøstet meg med, der jeg satt og kjente trøttheten ta overhånd, mens jeg nippet til det tredje glasset alkoholfri hvitvin.

Med årsfest på jobben og et 30-års lag på tapetet i januar, hadde jeg intensjoner om å ta det med ro en stund etter nyttårsfesten – men allerede før vi rakk å ønske det nye året velkommen, på festen som skulle vise seg å bli startskuddet for min hvite måned, hadde jeg takket ja til en noe forsinket julefest helgen etter.

Sprudlende glad etter å ha fordøyd et par velkomstdrinker, ble jeg like sprudlende av tanken på å skulle nyte enda mer julemat med kjente og ukjente bare noen dager senere. Rett over midnatt gikk det derimot opp for meg at jeg ikke hadde skjenket denne eller andre festligheten en tanke, da jeg lovet høyt og tydelig å redusere alkoholinntaket mitt til 0 (leses: NULL) den neste måneden.

For virkelig å sette lista høyt, valgte jeg å være ærlig om at forsettet skyldtes at inntaket mitt nok har vært en del høyere enn jeg har likt å gi inntrykk av overfor omgivelsene og (ikke minst) meg selv, så nå var det ingen vei tilbake.

Fredagen kom, og jeg rasket med meg ei flaske fra nærmeste hylle i matboden da det var på tide å dra. Nå eller aldri!

Selv om jeg sjelden drikker meg skikkelig full, så godt som aldri mister kontrollen i fylla og drikker ofte fremfor mye, så synes jeg allikevel at fest og alkohol hører sammen på et vis. Faktisk i så stor grad at jeg har innbilt meg selv at jeg ikke kan ha det moro uten “en lille”.

Du lurer kanskje på hvordan det var å “bare sitte der” uten å drikke..?

Svaret er: veldig hyggelig! Og to av grunnene til at det gikk over all forventning ser du her, for artigere selskap skal man lete lenge etter:

Ikke noe problem å hygge seg når gjestene både ser ut – og er – så hyggelige som dette!

I ettertid er det tre ting jeg har merket meg:

Det ene er at trøttheten jeg hadde før jeg dro ut ikke forsvant synkront med inntak av medbrakt, slik jeg opplever at det ofte gjør når jeg drikker alkohol. Ergo kom jeg aldri skikkelig “ovapå”, og lengtet stort sett etter senga mi hele kvelden, selv om jeg koste meg.

Det andre er at jeg ble veldig bevisst på at følget mitt tilbrakte halve festen inne på røykerommet, som er et sted allergikere som meg helst unngår. Vanligvis er ikke det noe jeg ville ha reagert på, fordi jeg er høyt og lavt selv, men akkurat denne gangen reagerte jeg negativ på det. Hvorvidt det skyldes dagsformen eller at jeg var edru, er ikke godt å si. Jeg har alltid tenkt at jeg blir mer emosjonell i fylla, men kanskje trenger edru-Carina mer oppmerksomhet for å føle seg komfortabel, enn Carina-på-ei-lita-snurr? Noe å tenke på fremover.

Det siste jeg merket meg er at det føltes rart å sette seg bak rattet og kjøre hjem fra en fest jeg hadde vært gjest i, og at det var noe som “manglet” dagen derpå. Det noe tror jeg kalles hang-over… og er noe jeg fint kan klare meg uten også i fremtiden, kjenner jeg.  Et stort pluss i margen der, og noe som gir meg god motivasjon videre.

Det ble ikke noe stort tema på festen at jeg var edru, utover at noen først trodde julebrusen jeg drakk egentlig var en flaske ferdigblandet drink. Ingen forsøkte heller å overtale meg til å kjøre dem hjem eller var negative til valget jeg har tatt – heller tvert i mot.

Da det kom en søt melding fra bestis utover lørdagen, hvor hun spurte hvordan min første hvite fest hadde vært, måtte jeg bare innrømme at det hadde gått overraskende bra, og at jeg ikke lenger gruer meg til neste utfordring, som kommer allerede neste uke.

Konklusjonen er derfor at det jeg antageligvis vil savne mest den neste måneden ikke er å kunne fylle på fest, men å kunne fylle et rødvinsglass halvfullt og kose meg med det i sofakroken hjemme en helt vanlig ukedag.

Fredag som lørdag denne helgen, har Julebrus vært mitt “noe godt i glasset”. Og slik skal det fortsette ut januar – minst. 

“I snitt èn , tenker jeg”, svarte jeg nevrologen, da han spurte meg om hvor mange flasker vin jeg drakk i løpet av en typisk uke.

Jeg har tenkt masse på hvorfor jeg følte at jeg måtte pynte på sannheten, for det var dèt jeg gjorde. Tilstanden jeg har gjør at jeg følges opp av nevrolog, og det er ingen hemmelighet at jeg ikke burde nyte alkohol oftere enn en sjelden gang.

Det jeg burde ha sagt, var at jeg har drukket fra 1 til 4 flasker vin hver uke i flere år – selvsagt avhengig av tid og sted, men allikevel… Dessuten kunne det fort bli enda mer enn “bare” 4 flasker i uka når det var ferietid.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den praten ble en oppvekker. Jeg innså nemlig at sannheten ikke tålte dagens lys i så stor grad at jeg – som ikke liker løgn, enten den kommer fra andre eller meg selv – ga en som skulle hjelpe meg et villedende svar, istedenfor å gi vedkommende riktig verktøy å jobbe utfra. Det er noe jeg har skammet meg over siden. Derfor har det bygget seg opp mange tanker rundt det å drikke i hverdagen, og for tre dager siden innså jeg at nok er nok.

Jeg er ganske sikker på  at jeg ikke har vært alkoholisert, men en reell alkohol-liker er det ingen tvil om at jeg har kunnet defineres som i alt stadig større grad de siste årene.

Utenom ferier – spesielt hvis jeg hadde jobbhelg – ble det kanskje “bare” ett eller to halvfulle glass med rødvin et par kvelder i uka. Jobbet jeg ikke, ble det minst et par glass både fredag og lørdag utover det, og var vi på fest ble det mer. På ferie kunne jeg i verste fall knekke tilsvarende ei flaske rødvin daglig.

Når sant skal sies, er det vel slik at alkoholisme sniker seg på deg umerkelig, slik at du en dag plutselig innser at du ikke klarer deg uten noe godt i glasset? Det er vel heller ingen hemmelighet at det som starter med fornektelse, ender med løgn på løgn overfor omgivelsene og de du er glad i.

Dit var jeg på vei, så nå var det på tide å snu.

Min hvite måned er godt i gang, og det føles bare godt – enn så lenge.

Derfor ønsker jeg dere alle nå et fortsatt Godt, Hvitt og ærlig År <3

(Oppdateringer publiseres fortløpende den neste måneden).

Fra nyttårs-partyet jeg var gjest i for bare noen dager siden. Et deilig syn da, mens det i etterkant byr meg litt i mot å tenke på hvor mange slike glass jeg tyllet innpå iløpet av året vi akkurat gikk ut av. 

“Heeelt sant”, proklamerte jeg med et selvsikkert smil, samtidig som jeg forsøkte å ignorere ansiktsuttrykkene til de andre gjestene rundt langbordet, som alt for tydelig viste at de ikke kjøpte det jeg akkurat hadde sagt.

De siste årene har det blitt servert rødt i glasset ved stadig flere anledninger. Resultatet er at jeg lenge har tenkt at det er på tide å redusere alkoholinntaket radikalt, og etter en særdeles fuktig førjul og romjul – med konstant “kos” – ble avgjørelsen tatt; Nok var nok, og nå skulle jeg ha en hvit måned!

Det var altså årets nyttårsforsett jeg hadde presentert, og som fikk flere av gjestene til å se vantro på meg, mens de ristet leende på hodet – bare minutter før 2018 gikk ut på dato.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det å sette ord på tankene i vitners nærvær var en bevisst strategi, slik at jeg ikke skal kunne tenke at det ikke er så farlig å ta bare et lite glass nå og da, når angeren kommer snikende i hyggelig lag. Noe den definitivt vil gjøre.

For å gjøre det enda mer offentlig, inviteres du med dette til å følge historien om min hvite måned, som startet i dag morges, og som etter planen skal vare ut januar måned – om ikke lenger. For hvem vet: kanskje jeg liker følelsen av å ha kontroll over skrotten og slippe lang taxikø og kostbar transport hjem så godt at jeg blir avholds..?

Akkurat den tanken føler selv jeg er besynderlig å forholde meg til.  Men hvem vet? Mirakler er som kjent ikke umulig. De tar gjerne bare litt lenger tid – og det eneste som står mellom meg og målet er tid. I mellomtiden trøster jeg meg med artikler à la: 7 gode grunner til å ta en “hvit måned”.

Godt hvitt år!

På nyttårsfest i gode venners lag – med god mat og drikke – ble avgjørelsen tatt. Nå er det opp til meg å stå for det jeg har sagt.