Er DU noens flygende ape?

Har du opplevd å bli utsatt for ekstreme sinneutbrudd, trusler om å bli forlatt, nedlatende holdninger og fysisk vold på bakgrunn av noe som for deg fremstår som bagateller – gjerne etter å ha kommet med en naturlig reaksjon på et scenario personen som nå beskylder deg for å overreagere selv har iscenesatt?

Når du har blitt utsatt for dette ofte nok, letter du kanskje endelig på sløret overfor venner og familie, bare for å oppleve å bli mistrodd…  den du beskriver er jo så hyggelig, er omkvedet. Da har du antageligvis blitt utsatt for en manipulator, narsissist eller – i verste fall – en sosiopat (psykopat). 

Typisk er at de ikke viser sitt sanne jeg for andre enn deg som utsettes for deres narsissistiske vrede, noe denne artikkelen forklarer lettfattelig, men allikevel inngående.

Når du er gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er å avsløre en manipulators spill, er det enklere å forstå kompleksiteten i samspillet mellom offer, overgriper og dennes flygende aper. Men hva er egentlig en flygende ape?  

De fleste vil antageligvis påstå at de hadde skjønt at noe var på gang, dersom de ble gjort til en viktig del av et menneskes sykelige dårlige behandling av en annen.

Dessverre er sjansen for at du ved en eller flere anledninger er gjort til medovergriper – uten engang å være klar over det – større enn du aner. I så fall er du brukt som brikke i et manipulerende menneske sitt spill.

Uttrykket flygende aper beskriver mennesker som ubevisst løper manipulatorens ærend. De kan være manipulatorens venner, familie og kolleger – eller dine venner og familie – som via halvsannheter er satt opp mot den vedkommende er ute etter å ramme. Ved å ta avstand fra offeret og videreformidle manipulatorens “sannhet” om vedkommende, utfører de manipulatorens dirty work, uten engang å ane rekkevidden av sine egne handlinger. Ofte fører deres oppfatning og uttalelser til at offeret fryses ut i sosiale settinger, noe som naturlig nok vil øke offerets overgreps-opplevelse og fortvilelse. 

En annen mye brukt taktikk er triangulering. Det betyr at manipulatoren bruker folk h*n typisk tok avstand fra og snakket stygt om overfor offeret tidligere, som brikker i sitt spill. Manipulatoren bruker med andre ord en tredjepart for å skape sjalusi og usikkerhet hos offeret. Den mest brukte metoden er å ta opp igjen kontakten med en eks h*n tidligere har gitt uttrykk for å mislike sterkt, og gi inntrykk av at denne vil ha h*n tilbake eller lignende.

H*n spiller den uvitende tredjeparten opp mot offeret, lyver og driver splitt og hersk-teknikk for å skape en konflikt mellom offer og tredjeparten. For hva binder noen mer sammen enn en felles fiende? Derfor tror tredjeparten som brukes i trianguleringen (hvilket typisk er en person som er dypt forelsket i manipulatoren) at den står manipulatoren nærmere enn offeret, noe de trenger å tro for å være villig til å backe manipulatoren opp. Den uvitende tredjepart unnskylder selvsagt manipulatoren og leter febrilsk etter metoder for å bli kvitt rivalen uten å skjønne at de også brukes og dermed faktisk også er et offer for manipulatoren.

Ingenting gjør manipulatoren mer glad enn om den som brukes til triangulering og offeret utvikler et uvennskap. Da kan h*n nemlig sette seg rolig tilbake og nyte dramaet som utspiller seg fra fremste rad, og vite at h*n kontrollerer dem begge, siden de mest sannsynlig aldri vil møtes for å utveksle informasjon som kan avsløre hva som egentlig foregår. 

Derfor er det som tidligere nevnt åpenhet som gjelder, og svært lite annet.

Manipulerende mennesker er redde for å ta ansvar. Gjør de det, vil de nemlig også dømmes. Siden de takler kritikk dårligere enn folk flest, unngår de helst å ta på seg oppgaver – med unntak av de de vet de mestrer. Først da føler de seg trygge nok til å ta på seg ansvaret på eget initiativ.

Aggresjon er et utrykk for usikkerhet, og tro meg – usikre er de. De tåler ikke motgang og er sjelden virkelig interessert i andre menneskers følelser og meninger. 

De projiserer, det vil si at de beskylder andre for å være i besittelse av sine egne dårlige egenskaper.

Tåkelegging og bortforklaringer er deres spesialitet, og løgn brukes bevisst, selv om de er dårlige på det. Alt for å skape usikkerhet og vippe de(n) andre av pinnen. Alt er nemlig bedre enn å føle seg underlegen (noe de jo ofte gjør).

De som interesserer seg for temaet kan lese mer om dette lite sjarmerende karaktertrekket her.

Halvsannheter er det mest effektive virkemidlet når noen skal svertes, fryses ut og rammes, og brukes dessverre over en lav sko av alle typer manipulerende mennesker. Det vil si at deler av en sannhet flettes inn i løgnen (fabrikkert for å sverte motparten). Mottakeren sitter dermed igjen med følelsen av at manipulatoren MÅ ha rett, for ingen røyk uten ild… eller..? 

Følgende artige filmsnutter bygger på uttrykket assumption is the mother of all screw-ups og forklarer fenomenet på en lettfattelig måte:
(får du ikke spilt den av, kan du klikke her). 

 

 

Den 4. får meg stadig til å le og tenke hvor lite som skal til før enkelte misforståelser vil oppfattes som mer sanne jo mer man forsøker å bortforklare dem 😉

Har du fulgt med så langt (og fulgt linkene), skjønner du hvordan en god manipulator vil kunne dra nytte av slike situasjoner, dersom h*n bruker de som “bevis” på at det h*n sier er sant, overfor sine flygende aper.

Dessverre skal det så mye mindre fragmenter av sannhet til for at folk tror på det som sies enn hva tilfellet er i disse reklamene. De fungerer uansett glimrende som eksempler på hvorfor vi alltid skal ta en kvalitetssjekk av det vi hører med den det gjelder – uansett hvor sannsynlig det vi blir fortalt høres ut – for ofte viser sannheten seg å være en ganske annen enn vi tror.

Et lite google-søk viser at det er mange historier der ute. De aller fleste som utsettes for en manipulator ender opp med å setter spørsmålstegn ved hva som egentlig skjedde og blir oppsatt på å finne en forklaring på hva som feiler dem selv – og til slutt vedkommende de er utsatt for.

Damen i denne artikkelen (følg linken) er et godt eksempel på ei som – etter å ha sluppet det hun trodde var en snill kar inn i livet sitt – opplevde at han sviktet henne på det groveste, og på verst tenkelig måte. Hun landet på at han enten måtte være bipolar eller psykopat . Uansett hva en eventuell fasit ville vist, enes vi sikkert om at forholdet på ingen måte kunne defineres som sunt og godt.

 

Anita Sweeney har dessverre personlig erfaring med slike personligheter. Hun har skrevet bøkene “Null kontakt og motmakt” og “Sannheten seirer“. Allerede i første kapittel av bok 1 tar hun opp at det er lett å tenke at manipulerende mennesker har en diagnose som burde behandles i psykiatrien. Mulig det stemmer i noen tilfeller, men det spiller egentlig ingen rolle for offeret. Hvorvidt manipulatoren er “psykopat light” – også kalt narsissist – eller en empatiløs superegoist av en drittsekk, er mindre viktig. Det som er viktige er å skjønne at det ikke er en selv det er noe galt med – for ironisk nok er det oftest ofrene som havner i terapirommet, som Tone. Hun skriver;

“Ikke mange aner noe om hvordan det egentlig står til hjemme hos oss. Til og med barna våre er skånet for det meste. Jeg tier fortsatt, og kun min nærmeste familie ser at det er noe som ikke stemmer.”

Dette er dessverre mer regelen enn unntaket for en som lever tett innpå en manipulator. Hele historien får du ved å klikke her. 

Det sies at en manipulator er uforbederlig og at det beste rådet du kan få er å komme deg vekk. Tydeligvis er ingen regel uten unntak, noe denne historien viser til fulle. Det spesielle her er at den fortelles av en tidligere narsissist som attpåtil slo seg sammen med en enda verre utgave av sitt tidligere seg. Hun forklarer væremåten hun klarte å endre slik:

“Vi kunne ikke ta et avslag uten å oppleve det som en avvisning. Vi kunne ikke tåle at andre hadde det godt, fordi vi hadde det så jævlig selv. Vi kunne ikke se noen annen årsak til at noen kunne være uenige med oss annet enn at de så på oss som dumme, og derfor var det utrolig viktig for oss å sørge for å overbevise dem om at det var de som var dumme, ikke vi. Vi skulle vise dem alle sammen, vi skulle sørge for å lykkes, bli noe stort, noe de kunne beundre.”

Et stort tankekors…

Sweeney tar i bok nummer to for seg mishandlingens verktøykasse, hvordan narsissisten misbruker andre og hvordan du eventuelt kan motvirke det og komme deg ut av den onde sirkelen. 

Hun belyser blant annet svertekampanjer, hvorfor narsissisten forsøker å suge deg tilbake mange ganger etter forholdet er over, hva vedkommende sin hensikt er og hvordan du avslører det, hvorfor narsissisten plutselig stikker av og ikke gir lyd fra seg, hvem narsissisten helst går etter som bytte, og (ikke minst) hvorfor så mange tror på deres løgner?

Er du interessert i mer info om emnet, anbefaler jeg deg å ta en tur innom forfatterens hjemmeside.

Er det noen mulighet for at du selv kan ha vært med på å gjøre noens liv tyngre, ved ubevisst å løpe en manipulators ærend? Selvsagt er sjansen stor for at både du og jeg har gått i den fella, både en og to ganger i løpet av livet. Trøsten får være at det aldri er for sent å snu og velge å bli et medmenneske, istedenfor å være noens flygende ape.

Sørg for at slike mennesker hindres i å gjøre mer skade enn nødvendig ved å verne om offeret og ikke overgriperen!

Til syvende og sist er det bare tre ting du ikke kan skjule over lengre tid, og det er solen, månen og sannheten…

 

 

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #manipulator #manipulere #narsissist #psykopat #lurt #medmenneske #anitasweeney #bokanmeldelse #bok #lese #flygendeape #assumptionisthemotherofallfuckups

 

 

 

Antirosablogger goes Pink!

Jeg er en grå og mørk person. Ikke karaktermessig, men når det kommer til interiør, klær og utstyr.

Det meste går i jordfarger som grått, brunt og sort – iblandet en dæsj gull og noe mer sølv (bling-bling er min last i alt det fargeløse)… til nå.

Jeg har, som den observante leser har fått med seg, kjøpt meg en liten og snerten båt, som ble sjøsatt i påsken.

Den må selvfølgelig styles. Man er da en lady!

Min første tanke var å finne utstyr som står i stil med baljas grå gummilist, og putene som fortsatt befinner seg i garasjen (noe rumpa mi merket under forrige ukes Nøtterøy rundt med Mini-me).

Den tanken forduftet da jeg ble presentert for mini-utgaven av konsolltrekket kompisen min har proklamert han skal sy til meg:

"Rosa er sexy – også på båter", sa han, med alvor i stemmen. "Og du må bli litt mer fargerik, Carina."

Ordet litt forsvant antageligvis fra vokabularet hans under syinga, for dette var hva jeg definerer som veldig. Alle mine forsøk på å forklare at jeg er en selverklært anti-rosa blogger ble ignorert, and if you can’t beat them, join them – dermed var prosjekt rosa i gang

Med det cerise-rosa konsolltrekket i tankene, fikk jeg en aha-opplevelse under gårsdagens handletur til en av favorittbutikkene mine, Jula.

Jeg startet så pent med valg av praktisk verktøy til å ha liggende i båten;

Deretter tenkte jeg at det kunne være lurt å ha med seg gummiert fottøy når jeg skal overnatte på øya i sommer. Tross alt kan naturen kalle midt på natta, når striregn gjør at gjørmete underlag må forseres i mørket. Da jeg fant disse, var det gjort;

Derfra var veien kort til neste feilskjær (om det kan kalles det), for med båtliv følger øyturer. Er du ofte på en øy, ender man opp med å campe. Planlegger du å bo i telt over tid, må du vaske opp. Da er dette kjekt å ha;

Flaska er feilplassert, for den er ment som tørsteslukker og ikke til oppbevaring av Zalo… men hvem bry seg.

Rosa, rosa, rosa..!

Dette begynte å minne om Rosasangen jentene mine gaulet på i tide og utide da de var små.

Fortsatt ved godt mot gikk turen videre til XXL, og det var der katastrofen ble et faktum! Foruten et par deilige, gripevennlige hansker og et 100% vanntett etui til å redde mobilen min fra ødeleggende møter med saltvann;

…så snublet jeg over denne seiljakka fra Helly Hansen – som gjør at jeg herved kaster all anti-rosa integritet – og muligheten til å kunne passere noen usett i fremtiden – overbord!

Min gode venn ble selvsagt pepret med bilder av ervervelsene, ispedd kommentarer som dette er din skyld og et og annet ha ha. Resultatet er at vi avtalte hvor jeg skal troppen opp med båten for å ta mål av konsolltrekket, for ikke pokker om jeg pink’er meg opp utpå uten det på plass!

Litt prinsippfast må jeg fortsatt få lov til å være 😉

#blogg #båt #valentina #båtliv #sjøsetting #rosa #cerise #rosablogger #humor #interiør #hellyhansen #seilejakke #utstyr # campingliv

Har jeg sterkere meninger enn folk flest?

"Du har så sterke meninger, du, Carina."

Hvor ofte har jeg ikke fått høre det? Det kan komme når jeg gir uttrykk for hva jeg mener i en spesiell sak… hvis jeg tar til orde for å forsvare noen jeg mener får ufortjent med pepper… eller når jeg opplyser omverdenen om hva som skjer av vitenskap, rariteter, urettferdighet eller gladmeldinger, sammen med egne betraktninger.

Har jeg virkelig sterkere meninger enn folk flest? I så fall må jo det bety at andre har svake meninger, ingen meninger overhodet eller er helt meningsløse?

Fra spøk til revolver, så tror jeg ikke mine meninger er sterkere enn andres. Jeg har nok bare et større behov for å uttrykke det som opptar topplokket, enn folk flest.

At det får omgivelsene til å ville sette meg i bås, er til å leve med – selv om jeg ikke er noen ku (annet enn metaforisk, fra tid til annen) og derfor strengt tatt ikke har noe i en bås å gjøre…

Når sant skal sies, så føles det fantastisk bra å stå for det jeg mener. Så lenge jeg mener dét…

God uke ønsker jeg uansett alle – både meningsfeller, og de som velger å leve et mer "meningsløst" liv! 😉

For noen er dette slik prototypen på ei dame med sterke meninger ser ut. Selv liker jeg å tro at jeg står for det jeg mener og ikke er redd for å presentere det i form av såkalt "klar tale". Så får andre heller mene hva de vil.

#blogg #tankerangling #sterkemeninger #mot #meningsløs #klartale #bås

Godt voksen dame og nybakt båteier – en kombinasjon som holder vann?

Jeg er jente. Jeg er i 40-årene. Jeg kan ingenting om båt. Jeg kjenner så vidt til sjøvettreglene. Jeg er svak i klypa, har dårlig rygg og elendig balanse. For en stund siden kjøpte jeg meg min første dugelige båt.

Fineste Valentina – min vakre stolthet og store kjærlighet.

I min iver etter å bli en av båtfolket, sto jeg på venteliste ved den lokale båthavna i 11 år før jeg ble lykkelig eier av egen innskuddsplass. Dermed skaffet jeg meg båt, som i ren gledesrus ble døpt LykkeLi.

Dessverre viste det seg å bli en heller Ulykkelig affære, da selger holdt tett om to hull i skroget. Da sier det seg selv at båten han solgte meg ikke var like tett som ham etter kort tid på vannet.

Min tilmålte tid med Lykke-Li endte dermed etter en runde hos Forbrukerrådet, med påfølgende behandling i Forbrukertvistutvalget. Resultatet ble heving av salget og et par års avbrekk i båtdrømmen. 

To år senere var jeg atter på jakt etter noe å fylle båtplassen og dagene med, og da jeg ramlet over Valentina på Finn, sto jubelen atter i taket. Min eneste bekymring dreide seg om hvorvidt denne balja holdt mål?

Etter påskas vellykkede sjøsetting, kunne jeg puste litt lettere. Mini-turen vi tok viste at den i det minste startet som den skulle og lystret spakenes kommandoer – men i dag skulle både den og jeg igjennom selve ildprøven. Kom alt til å fungere og ville jeg være i stand til å komme meg utpå uten hjelp?

Full av iver etter å teste ut fineste Valentina, sitter jeg forventningsfull og glad bak spakene på vei ut av havna.

Mini-me fikk prøve seg som “copilot” langs ruta, og fylte rollen med stor iver og nyttig lokalkunnskap.

Vi pakket en kjølebag med litt mat og drikke og bestemte oss for å ta en liten tur til nærmeste øy for å øve på å legge til longside, men endret planene i et innfall av eventyrlyst og fant plutselig ut at det var lurt å teste den skikkelig. Dermed ble det Nøtterøy rundt istedenfor.

Turen gikk først inn byfjorden og forbi den fine brygga byen vår har å by på.

veldig varmt var det ikke, og da vi nærmet oss Kaldnes, lot vinden oss merke at den var tilstede. Da gjaldt det å kle seg godt – noe vi dessverre ikke hadde gjort…

Etter å ha fosset gjennom Vestfjorden, passerte vi Vrengensundet for å kunne handle is (!) på Kiwi Kjøpmannskjær. Er det “sommer”, så er det sommer..!

Etter tre og en halv time var det to kalde, men superfornøyde jenter som endelig var tilbake i båthavna, der Valentina er så heldig å få ligge både resten av denne sommeren og alle fremtidige båtsesonger.

Snakk om velykket jomfrutur!

Det føltes som en personlig seier. Utfordringer jeg har med skrotten Gud tildelte meg en dag han må ha vært full av galgenhumor, har nemlig gjort at jeg slettes ikke var sikker på at jeg ville klare å håndtere en båt på egenhånd. 

Et langt liv som menneskelig fender ombord i båter jeg visselig var medeier av, men tydeligvis ikke fikk være med å regjere bak spakene på, har gjort at jeg knapt visste fram og tilbake på en båt. (Litt overdrivelse får tilskrives forfatterens behov for kunstnerisk frihet, men så veldig langt unna sannheten er det faktisk ikke) 😉

Heldigvis slo “pippi-genene” mine til. Du vet, de som sier; “Det har jeg aldri forsøkt, så det klarer jeg sikkert!”

Dermed tok jeg sjansen, og er uendelig glad for det nå – for denne sommer’n kommer til å bli den beste jeg har hatt på årevis!

(Historien fortsetter under bildet)

En superhappy rufsetufse av en “lady”, etter en særdeles vellykket jomfrutur.

Jeg håper dette kan være til inspirasjon for andre jenter, for kan jeg – så kan du.

De timene jeg lå utslått på sofaen etter nesten 4 timer utpå, var så absolutt verdt seiersfølelsen det gir å mestre noe du var redd du ikke ville klare. Gleden av å føle seg ung og fri – selv om man er 46 år og bundet på hender og føtter – er helt ubeskrivelig og anbefales på det sterkeste!

Så kast alle unnskyldninger overbord, kjære medsøstre, og bli båteier med vetorett og fast plass bak spakene! Det gir nyvunnen selvtillit – og med “happy wife, happy life” i tankene, kan det være at en og annen partner også vil tjene på det – om enn mer indirekte…

God båtsommer!

 

 

#blogg #åretsførstebåttur #båt #båttur #damerpåvannet #sjø #sjøen

Slipp båten fri, det er vår!

Våren er her i all sin prakt, i båthavna har de allerede lagt ut landgangene og sola skinner om kapp med humøret. Endelig skal Valentina sjøsettes!

En ulidelig lang senvinter er endelig over, og den utålmodige nybakte båteier ivrer etter å få balja på vannet. I dag er dagen, og det kribler i kroppen etter å få testet herligheten i sitt rette element.

Valentina står klar i innkjørselen og venter like utålmodig som sin eier på å komme seg på vannet.

Med god hjelp av en kraftkar og med værgudene på min side, går forberedelsene som en lek: testing med vann fra hageslangen avslører at motoren startet på første forsøk og går som ei klokke. Dermed er det bare å sette kursen for havna den skal ligge i frem til høsten.

Vel fremme rygges det kyndig ned slippen, før bilen settes i gir med brekket på og sikres mot rulling med stein bak dekka.

Og sola bare skinner så uendelig flott, som for å si at i dag er dagen!

Den glir ut i vannet…

Valentina geleides kyndig ned i vannet, og ser ut til å nyte det hele.

Med ett er hun på vannet!

Min våte drøm. Min store kjærlighet. Mitt ett og alt i månedene som kommer!

Strømlinjeformet, lekker og fresh ligger hun der og lokker, og jeg er ikke sen å be.

Straks settes kursen ut av havna for en liten prøvetur. Alt sitter. Alt stemmer. Alt fungerer. Alt er så bra at jeg ikke kan fri meg fra å juble!

Etterpå manøvreres hun inn på plassen sin. Plassen min, faktisk. Man er da blitt eier av sin helt egen innskuddsplass i en av landets største havner!

Bedre blir det ikke.

Eller jo, det er én ting som kan bli bedre – og det er værvarselet for resten av påska.

Så jeg sender en varm tanke oppover og satser på at Yr og Storm har tatt feil, mens jeg tenker at denne sommer’n vil bli vannvittig fin :))

Endelig er vakreste Valentina på vannet! <3

#blogg #båt #valentina #båtliv #sjøsetting #påske #sol #lykkelig

Med skråblikk på Sjøen For Alle 2017

Som ferskt medlem av blogg-teamet i ei båtgruppe på Facebook, var jeg så heldig å få tildelt gratisbillett til årets Sjøen For Alle.

Dermed fylte jeg ElFanten (min fantastiske elbil) til randen av venner og duret inn til Lillestrøm lørdag 25. mars, for å oppleve min aller første Båtmesse.

Jeg må innrømme at jeg som nybakt båteier ikke var på utkikk etter noe å kjøpe. Heldigvis, får’n si, når man så prisklassen de fleste utstilte herlighetene befant seg i. Det overrasket allikevel å finne biler utstilt på ei båtmesse, og selv om de også befant seg laaaangt utenfor min prisklasse, ble jeg et øyeblikk i tvil om jeg siklet mest på det ene eller det andre:


Dette synet gjorde meg usikker på om jeg skulle tørke sikkel etter å ha sett på bil eller båt..?

Noe annet enn plastic-fantastic var det heldigvis å hvile øynene på der inne. Blant annet denne personligheten, utstilt på standen som promoterte båtbygger-yrket:

Ro, ro, ro din båt… eller ikke. Jeg foretrekker nok motor, selv om dette ser aldri så sjarmerende ut.

Personlig tenker jeg at en båt med denne type baug kan være lurt for nybegynnere som meg:

Hadde min nyanskaffede GRP hatt en lignende baug-løsning, ville jeg nok følt meg tryggere den første tiden som rykende fersk båteier.

 

Noe av det jeg gledet meg til, var underholdningen. Vi sjekket først ut den magiske vannmusicalen “Alexx Alexxander og piratene”, som inneholdt både sang (med ALT for høy lyd!), vannakrobatikk og magi:


Alexx Alexxander i farta… beklager: i LUFTA – hvor han gjorde en god figur.

 

Deretter overvar vi standup-artistene Thomas Leikvoll og Sigrid Bonde Tusvik, og foredraget til verdens eneste kvinnelige formel1-båtfører, Marit Strømøy.

Leikvoll var etter eget utsagn så uerfaren med å vitse foran edruelige publikummere at han brukte det som unnskyldning for en seanse som ble noe mer flat enn moro.

Marit Strømøy holdt derimot et veldig interessant foredrag, tydelig inspirert av sitt engasjement for kvinner som likestilte båtførere, mens Sigrid Bonde Tusvik må ha gått feil… i beste fall. Der har nok arrangørene skivebommet ikke så rent lite (for å si det pent), for selv med Tusvik som favoritt-komiker, var jeg lettet da den heller pinlige seansen var over.

 

Leikvoll glimtet til med en artig historie om tidenes beste båthandel, for en heldig finn-kjøper, men hadde ellers lite interessant å formidle.

 

Bonde Tusvik bablet i vei om hvor fantastisk det er at menn har fått elektrisk barberhøvel, uten at noen så humoren i det. Ellers gikk det i hvor lite hun visste om båter og livet på sjøen – før hun avrundet med en pinlig lang og intetsigende avskjed… huff og hu. Dette oste dårlig forberedelse av hun jeg gledet meg mest til å høre.

Marit Strømøy fra Sandefjord, toppet ikke bare pallen i et båtrace. Hun gjorde definitivt også best figur av underholderne på Sjøen For Alle 2017. Respekt.

 

Etter underholdningen tok vi en ny runde i hallene, og fant følgende artige sak som fikk oss til å dra på smilebåndet:

Noen satser på solcelle-teknologi, mens andre går for den hånddrevne varianten, når det gjelder å komme seg fra A til B uten å forurense..!
 

Utover det, endte jeg opp med følgende ønsker øverst på årets julegaveliste – selv om jeg ser at de begge er urealistiske, hver på sitt vis:

 

Kanskje en liiiten smule for stor til å passe 14-foteren min..? Men vakker var den uansett. DET ska’n ha! Og det ER lov til å drømme 🙂

 

Selv om den er laget med tanke på å vise kunder utforming og materialløsninger, har visstnok denne lille saken (som fås kjøpt for 5 lapper), slått an blant båtfolket. Ikke fordi den er egnet som redningsfartøy eller noe annet på vannet for den saks skyld, men fordi den kan bli en superkul isbalje på terrassen en varm soldag. Og undertegnede falt selvfølgelig totalt for ideen. VIL HA! 🙂

 

Så har man altså besøkt Sjøen For Alle. Som en ikke helt A4-jente la jeg nok merke til andre ting enn en mann på 50+ ville gjort, men det ser jeg bare på som en fordel. Mangfold er positivt og alt blir kjedelig hvis det går flere enn 12 av det på dusinet.

Dessuten lærte jeg meg en dyr lekse, og det er at jeg aldri mer skal kjøpe en neve fylte oliven på ei messe, for det kostet meg mer enn billetten og bilturen til sammen!

 

 

 

#blogg #sjøenforalle #båt #messe #utstilling #Tusvik #Leikvoll #Strømøy #standup #foredrag #båtrace #lillestrøm
 

 

 

Hjelp Leif Arild å gå skoa av seg!

For snart 10 år siden tok en tidligere kollega fra tiden på Torp, Leif Arild Jensen, og kona hans initiativet til å starte et barnehjem i Sierra Leone. Det fikk navnet My Home.

Med jevne mellomrom dukker det opp bilder og fortellinger i feeden min på Facebook fra Leif Arild. De er alltid positive og fylt av håp, og en fryd å lese, men som folk flest leser jeg det uten annet engasjement enn en og annen kommentar og "tommel opp".

1. april dukket det derimot opp en oppfordring jeg syntes var så tøff, at jeg (etter å ha forsikret meg om at det ikke var en aprilspøk) ble så imponert at jeg tok den på like strak arm som Leif Arild alltid gjør:

I et forsøk på å få inn penger til barnehjemmet, lover Leif Arild å gå 1 km per donert 100-lapp..!

Han har satt av 28. april, men etter responsen å dømme, kan det se ut som om han burde kombinere gåturen med årets ferie, gå til innkjøp av et par-tre par gode spasersko, ryggsekk, vannflasker og plenty gnagsår-plaster og håpe at kondisen holder, for denne turen kan vise seg å bli lang!

Vil du hjelpe Leif Arild å gå skoa av seg i slutten av måneden, så gjør som meg og følg denne herlige, hjertegode utfordringen:

PS. 2 av kilometerne er sponset av undertegnede, som oppfordrer alle til å vippse det de kan (selv 100 meter er bedre enn ingenting), dele innlegget og følge Leif Arilds hjertegode vandring mot et bedre liv for hjertebarna hans i Sierra Leone ❤

Originalinnlegget hans finner du her.

#blogg #sierraleone #hjelp #barnehjem #leifarild #myhome #gaaskoaavseg #donere #vipps