Når avokadoplanta di bestemmer seg for å kaster skumle skygger i stuetaket rundt midnatt…
Slem Sprout!
– som (tro det eller ei) er avocadoplantas velklingende navn.
Kansellering, fordyrende panikkbooking og Malta i det fjerne.
Forskrekkelsen ble stor da vi innså at agenten jeg benyttet for å booke flyreisen til Malta hadde kansellert bestillingen vår.
Et knapt døgn etter at flyreisen ble bestilt – og bare timer etter at en av selskapets agenter, med sterk indisk aksent, forsikret meg om at det antageligvis bare var en forsinkelse som gjorde at den endelige bekreftelsen lot vente på seg, fordi en tur som skal gå av stabelen lenger enn 1 uke frem i tid så godt som alltid går i boks – dukkket denne mailen opp:
Det jeg tok for å være en reservasjonsbekreftelse viste seg altså bare å være en en bekreftelse på at vi hadde lagt inn en forespørsel. Du hellige ku, så lite moro dette var!
En dobbeltsjekk i agentens egen app bekreftet at flyturen måtte bestilles på ny;
Et panisk nettsøk senere viste at Norwegian har direktefly fra Gardermoen til Malta tilgjengelig de nærmeste ukene – med unntak av akkurat den dagen vi allerede hadde booket og betalt hotellet – selvsagt uten avbestillingsgebyr (man er da optimist!)
Valget sto derfor nå mellom å
1) godta inntil 19 timers ekstra reisetid og diverse mellomlandinger ved å fly med eksempelvis SAS eller Lufthansa
2) kansellere hotellet uten mulighet for refusjon og velge et helt annet reisemål, eller å
3) godta èn mellomlanding, dobbel så dyr flyreise, en ekstra natt på hotellet og tap av arbeidsinntekter (fordi turen må fremskyndes en dag).
Valget falt på sistnevnte. Nå har vi derfor ikke lenger bare en råbillig tur til et spennende reisemål en drøy flytur unna å se frem til. Jeg har nå flere skremmende flyturer å grue meg til, Bestis må løse utfordringen det er å få seg en ekstra fridag på kort varsel – og begge merker at det svir litt ekstra på (penge)pungen.
Reisemålet er og blir spennende – og igjen setter jeg min lit til at fastlegen også denne gang er raus med flyskrekkhjelp i form av reseptbelagte “apedop-piller” (som mine skjønne “små” kaller pillene jeg tar rett i forkant av flyturer for å slippe å sippe non-stop).
Får bare håpe jeg rekker å få en time hos ham innen den tid, ellers blir reisen frem og tilbake antageligvis mer spennende for følget mitt enn han så for seg da han ba meg med på tur.
Malta, here we come – med flyskrekk så det monner!
Hva HAR jeg gjort, var det første jeg tenkte da bestillingsbekreftelsen dukket opp på på skjermen.
Jeg har flyskrekk.
Ikke sånn vanlig “Jeg gruer meg litt til å fly”- varianten, men typ; “Dette går til helvete – NÅ dør jeg!”
Allikevel gikk jeg med på å reise på tur denne sommeren med bestisen min, da han foreslo det i fjor.
Hverken destinasjon eller tid ble avtalt før ferien hans var spikret. Det viste seg at jeg heldigvis har fri samme uken, selv om jeg uheldigvis må takke nei til en invitasjon jeg trodde kunne kombineres, da alle avganger til Malta er lagt til lørdagen uka før.
Så nå befinner jeg meg i hovedstaden med bestis, hvor vi feirer at flybilletter og hotellrom (selvsagt med to enkeltsenger) er i boks.
Hvordan de neste ukene blir, i forhold til å håndtere stresset som følger med det å vite at jeg må ut å fly, gjenstår å se. Malta befinner seg jo en nesten 4 timers “Jeg er så redd at jeg griner og føler at jeg må spy”-tur unna.
Hurra (I think)!!!
En skål er på sin plass når ferien er i boks.
Slik sparer jeg titusener årlig, uten å måtte knipe inn på noe.
De siste par dagene har jeg spart nesten ti tusen kroner uten å forsake noe som helst. Vil du vite hvordan du kan gjøre det samme?
Dette lyste mot meg, da jeg tok en nærmere titt på en duk som lå i tilbudskassa til den lokale Jysk- butikken jeg var innom tidligere i dag:
De fleste er nok enige i at det eneste butikken reduserte i forbindelse med varens noe klønete prismerking, var muligheten til å få den solgt.
At en vares pris bestemmes ut fra tilbud kontra etterspørsel, var grunnleggende lærdom, da jeg studerte markedsføring og salg sent på 80- tallet.
I noen tilfeller blendes folk antageligvis av troen på at de kan gjøre et kupp, mer enn tanken på at de trenger varen.
Ta tilfellet over som eksempel.
Dersom førprisen var 1049,- og nåprisen den samme som på bildet, ville det antageligvis dukket opp noen som tenkte at duken må være av veldig god kvalitet, og at 649,- derfor var rimelig (selv om de allerede har skapet fullt av duker).
Det gjelder altså å være bevisst både pris og kvalitet, dersom du skal få mest mulig igjen for pengene.
Det mest effektive for tykkelsen av lommeboka sin del, er selvsagt å la alle unødvendige impulskjøp være. Allikevel er det ikke kutt i innkjøpsvanene dine som er utslagsgivende for tipset jeg vil gi deg nå.
Så hva er hemmeligheten? Hvordan kan jeg ha spart nesten 10.000,- uten å kutte nedpå noe som helst?
Here goes;
Jeg har som folk flest lån.
Lånet skyldes at jeg i årenes løp har kjøpt meg både hus, bil og båt.
Å være i besittelse av så mange og store verdier, krever at jeg er forsikret.
For å kunne betjene lånet og forsikringspremien (og alt annet som følger et hushold), må jeg jobbe.
Via jobben ble jeg medlem av et fagforbund.
Fagforbund flest forhandler frem gode tilbud på medlemmenes vegne – og i mitt tilfelle har de blant annet klart å “grine til seg” en av landets laveste renter på boliglån, samt et par veldig gode forsikringsavtaler.
Begynner du å se tegninga?
Etter et par mail hit og dit, og litt heftig telefonpruting med særs hyggelige forsikringsagenter, hadde jeg halt i land et par veldig fordelaktige avtaler.
Resultatet ble 7.000,- lavere renteutgifter og 2.000,- mindre å betale på en enda bedre forsikringavtale enn jeg hadde i utgangspunktet.
Grei “betaling” for et par timers innsats!
Alle som jobber er ikke organisert. De vil jeg anbefale å melde seg inn ASAP. Javisst koster det noen hundrelapper per måned, men til gjengjeld gir det foruten dette, ofte også gratiskurs, juridisk hjelp og invitasjon til sosiale arrangementer.
Ikke alle har en jobb å gå til, eller har tilgang til medlemskap i et slagkraftig forbund via arbeidsplassen. De vil jeg anbefale å gjøre det jeg alltid har gjort – uavhengig av daværende arbeidssituasjon;
1. Ta en årlig gjennomgang av husholdningens
- Strømavtale
- TV- abonnement
- Forsikringer
- Lånerente
- øvrige abonnement og avtaler
2. Kontakt flere aktører og be om et tilbud
3. Kontakt selskapa du er kunde hos og si du vurderer å bytte leverandør fordi du synes du betaler for mye og spør om de kan gjøre noe med prisen
3. Gjør alle du kontakter klar over at du er i dialog med flere aktører
4. Velg tilbudet som gir deg mest valuta for pengene
4. Kutt ut abonnement du ikke benytter deg av
Følger du disse rådene, vil du kunne spare titusener av dine hardt inntjente penger hvert år – uten å måtte ofre annet enn noen få timer av fritiden din.
Kan jeg, så kan også du.
Lykke til!
Kjære foreldre og foresatte av årets konfirmanter.
I konfirmasjonstiden er det mange, og tildels sterke, følelser som settes i sving.
Stress befinner seg antageligvis høyt oppe på følelsestoppen blant foreldre og foresatte som forbereder den store dagen, slik jeg selv hadde gleden av å gjøre for 12 år siden (noe du kan lese mer om HER).
Stolte besteforeldre over det ganske land tenker kanskje tilbake til da de selv sto i det, og tilbyr derfor forhåpentligvis sitt stressede avkom en etterlengtet hjelpende hånd.
Konfirmantene selv er antageligvis både forventningsfulle og bekymret i forkant av den store dagen. Forventningene dreier seg antageligvis mer om innholdet på gavebordet enn løftet som skal fornyes. Bekymringene dreier seg derimot stort sett om hvor flaut det er å være sentrum for alles oppmerksomhet som 14-15 åring. Dessuten er det helt forferdelig kjedelig å måtte klare seg noen timer uten den uunnværlige mobilen mens det hele står på.
Dessverre er det stadig oftere andre grunner enn redselen for å være dagens tema, som får hovedpersonen og de som står hen nær til å grue seg i forkant av slike anledninger.
Som nevnt over var jeg selv hovedorganisator av en slik dag. Da barnefar og jeg ikke hadde vært et par på årevis, innebar det at jeg måtte bestemme meg for hvordan jeg skulle forholde meg til familien jeg tidligere var en del av, og deres nye svigerfamilie. Jeg valgte å være inkluderende, noe som ble veldig vellykket og gjorde dagen til en hyggelig opplevelse for alle parter.
Allikevel skrev jeg følgende status på Facebook for noen år siden, som dukket opp i gårsdagens Minner:
Innlegget ble skrevet da det som startet med et hyggelig samarbeid i forbindelse med familiens neste konfirmasjon, strandet i 12. time. En nyoppstått uenighet vedrørende noe helt annet, førte til at vertskapet erklærte halve gjestelista uønsket i selskapet.
I ettertid har jeg forstått at det ikke er uvanlig at gjestelister redigeres utfra hensynet til de voksnes såre følelser – gjerne under dekke av at det er til konfirmantens beste å unngå konflikter på en slik dag.
Som skilsmissebarn vet jeg derimot at det å legge sine egne, personlige uenigheter til side, stille opp og oppføre seg som folk, betyr mye mer for en ungdom enn stort selskap og fine gaver…
I min families eget tilfelle er stormen stilnet for lengst og hovedpersonene uansett så store at de ikke er avhengig av de voksne rundt seg på den samme måten lenger. Allikevel vil det være anledninger der det er naturlig å ha begge sidene av familien tilstede samtidig. Det gjelder bryllup, dåp, jubileum, alvorlig sykdom og begravelser. Da er det viktig å gjøre sitt for at tonen blir god og at alle rundt bordet inkluderes i samtalen, uavhengig av “tilhørighet” og episoder fra fortiden. Den siste tidens hendelser gjør at jeg har stor tro på at det vil gå greit.
Som skilsmissebarn, mor, venn og medmenneske har jeg flere ganger hoderystende observert at det som burde være en samlende anledning, forvandles til en krigsarena – der voksne mennesker uten forstand handler utfra egne, gjerne følelsesbaserte motiv, fremfor å ta hensyn til barnas ønsker og følelsesliv.
Det er heldigvis håp.
Inntil nylig var jeg inngiftet familiemedlem til en flott konfirmant av året. Det er naturlig nok ikke et selskap jeg hører hjemme i nå, men det å vite at både jeg selv og mine nærmeste sto på gjestelisten i utgangspunktet, var en god følelse for oss som var glade i hverandre. Spesielt siden det var helt motsatt av ekskluderingen som tidligere hadde pågått fra ett og samme hold.
En slik helomvending står det respekt av, og er et eksempel til etterfølgelse.
Kjære foreldre og foresatte av årets konfirmanter; Tenk ikke på hva din egen konfirmant skal måtte tåle for at du skal få en fin dag. Tenk over hva du selv kan gjøre for at dagen skal bli finest mulig for konfirmanten.
Dèt er en fin gest å gi i gave til en som er i ferd med å entre voksenlivet.