“Hva tenker du på?”, startet jeg et Facebook-innlegg med for nøyaktig 6 år siden. 

Det som slo meg da jeg leste innlegget, er at det er tidløst og fortjener å deles igjen:

Jo, jeg tenker at det er en mening med alt som skjer. At forskjellen på hvordan mennesker oppfatter en og samme hendelse, skyldes deres erfaringsgrunnlag og evne til å se muligheter i enhver situasjon – og ikke minst viljen man har til å gripe mulighetene når de oppstår. Der og da! :))

Noen liker å dyrke all verdens elendighet ved å forsikre seg om at alle og enhver (til enhver tid) vet hvor ille de har det. Andre bruker sine nærmeste til å tømme tanken og be om råd, før de tar et skritt bakover, får oversikt over “skadeomfanget” og analyserer situasjonen;

– Er skaden uopprettelig?

– Ville den oppstått før eller siden?

– Er det noe jeg selv har gjort som førte til den, og hva kan jeg i så fall gjøre annerledes neste gang?

– Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?

– Hvilke muligheter gjenstår?

– Hvilken erfaring gir dette meg?

– Hva GODT kan komme ut av det?

Min konklusjon etter noen særdeles utfordrende år, er at;

* HVER gang en dør lukkes, gir det deg muligheten til å åpne en ny – og finner du den ikke, så bygg og monter den selv.

* Ikke forvent noe av andre. Bli heller positivt overrasket når de rundt deg viser omsorg, lojalitet og initiativ – og VIS at du setter pris på det, i ord og handling.

* Still opp for de du er glad i, uavhengig av hva du tror de er villige til å gi i retur – sitt uansett ikke på rumpa og vent på at andre skal gjøre noe for deg først. Det kommer det ALDRI noe annet enn bitterhet ut av.

* Unn alle du liker å ha det bra, uavhengig av din egen situasjon – og minimer makten til de som vil deg vondt, ved å bestemme deg for at de ikke er verdt å bruke energi på (det vil ALLTID være de som har det bedre eller verre enn deg. Det endrer ikke DIN situasjon. Det eneste din holdning til andre endrer, er hvordan DU SELV oppfattes.)

* Godta situasjonen – eller gjør noe med den. Andre valg finnes ikke.

DET tenker jeg altså på, en helt vanlig tirsdag… fordi jeg føler meg superheldig! 🙂 De siste årenes utfordringer har nemlig vist meg hvem jeg kan stole på, hvem som stiller opp uten å forvente annet enn et takk i retur og hvem som vil meg godt. Jeg har fått spennende muligheter, artige opplevelser, nyttige erfaringer og særdeles flotte bekjentskaper – men aller viktigst; jeg har blitt gitt muligheten til å kunne hjelpe andre i samme situasjon – og DET gjør MEG glad :))

Tirsdagsklem til alle som en der ute, fra en noe i overkant filosofisk Carina 😉

Som avslutningen tilsier ble innlegget skrevet på en tirsdag. 6 år senere innser jeg at dét langt fra er den eneste likheten med dagen i dag. 

Hva morgendagen vil bringe, gjenstår å se. At det blir en spennende dag er det eneste jeg vet med sikkerhet. 

Sikkert er det også at utfallet av den vil få meg til å huske den – ikke bare 6 år frem i tid, men for evig og alltid. 

Det spørsmålet kommer gjerne når jeg forteller at jeg er allergimedisin-fri på tiende året, men allikevel er i stand til å sitte ute og kose meg midt i pollensesongen, uten symptomer.

Jeg fikk påvist pollenallergi da jeg var 19 år. De neste 20 årene utviklet årstiden (jeg tidligere alltid elsket) seg til å bli et mareritt av kløe, nys, snørr og fatigue.

Etterhvert ble også timotei, burot og hundepels en del av nei-listen. Plagene oppsto dermed ikke bare på våren, men varte fra slutten av mars og til langt utpå senhøsten – samt året rundt når jeg måtte omgås våre firbente venner.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fortvilelsen var stor, og alle som har opplevd det samme, vet hvor depressivt det er å måtte ta til takke med å observere naturens eksplosjon av lukt og farger fra innsiden av stuevinduene, fremfor å kunne oppleve det på kroppen fra utsiden.

Rett før jeg rundet 39, ble jeg tipset om et produkt av en tidligere sykepleier. Hun hadde sett seg lei av symptombehandlingen helsevesenet driver med, og ønsket heller å jobbe med forebygging som gjør kroppen i stand til å reparere seg selv. Produktet hun introduserte, mente hun hadde potensiale til å styrke kroppens immunforsvar på grunn av dets høye innhold av antioksidanter.

Det hun sa hørtes logisk ut, men da hun viste meg “mirakelproduktet” hun påsto kunne være roten til alt godt, satt jeg bare og måpte og lurte på om hun ikke bare trodde på dette, men også på julenissen – for dette kunne da ikke være mulig!?!

Produktet hun viste meg var nemlig dette:

Sjokolade som helsekost – for godt til å være sant, eller godt på alle måter?

Helt riktig: her satt en erfaren sykepleier foran meg og oppfordret meg til å spise meg sunn på sjokolade!

Skit au, tenkte jeg, etter å ha smakt på en. Om det ikke helper på noen av plagene mine, vil det definitivt hjelpe på humøret! Dermed bestilte jeg min første boks med Xocai sunn sjokolade, og startet straks å knaske i meg 3-4 deilige biter hver dag så fort den kom i hus.

Ikke en dag har jeg angret, for da våren kom det året, og jeg tok sjansen på å gå den i møte uten kortisonsprøyte, allergipiller, nesespray og øyedråper innabords, kom aldri “the big bang” som forventet. Istedenfor kunne jeg –  for første gang på 20 år –  oppleve at våren kom, våren var her og våren gikk… uten at jeg merket noe til pollenallergien!

Selv hus der de hadde hund, kunne jeg besøke, uten å reagere – og jeg skjønte ingenting!

Et par-tre ganger siden da har jeg forsøkt å være “sjokofri” samtidig som raklene slipper sitt gule støv over østlandet, bare for å se om det er noen forskjell… og angrer like mye hver gang, når nysing, rennende nese og kløende øyne jager meg til sengs, så sliten, så sliten, så sliiiiten..!

Om mørk sjokolade laget av kaldpresset kakao, acaibær og blåbær-ekstrakt er løsningen for enhver allergiker, verken kan eller skal jeg påstå. Det eneste jeg vet sikkert er at den beviselig inneholder store mengder antioksidtanter (3 biter gir mer enn 100.000 ORAC, hvilket er kravet for superfood), så lite karbohydrater at den kan spises selv når man går på lavkarbo-diett, sunt fett (fordi den ikke er varmet opp under produksjon) – og at den har hjulpet meg i så stor grad at jeg ikke lenger gruer meg til våren!

Hvis min historie – og facebooksiden jeg har opprettet for å kunne hjelpe andre med å få tak i herligheten (trykk her for å besøke den) – kan hjelpe flere, så er det ingenting bedre enn det – og uansett er det jo ikke spesielt trist å kunne spise sjokolade 3-4 ganger hver eneste dag, med verdens beste samvittighet???

Denne dama gruer seg ikke lenger til våren, men gleder seg vilt til å kunne nyte enda en eksplosjon av farger og lukt fra utsiden av stuevinduet!