Min rolle i et vellykket verdensrekordforsøk.

Alle ønsker vi å skille oss ut. Tenk å kunne skryte av at du kan gjøre noe andre ikke kan? Toppen av kaka i så måte må være å bli Verdensmester i noe!

Vi har alle våre talenter. Noen har flere og mer nyttige talenter enn andre. Noen få skiller seg ut og gjør ting ingen andre får til. De fleste av oss har derimot talenter som er så vanlige at vi ikke tror det kan være godt for annet enn noe nyttig – som å være i stand til å kjøre bil og finne veien, basert på en beskrivelse.

Jeg tilhører mest sannsynlig siste kategori.

Allikevel hender det at et helt vanlig hverdagstalent kan være akkurat det som skal til for å hjelpe andre med å sette rekorder. Det skjedde for 3 år siden, da Shell og Radio Norge, med Geir Schau i spissen, bestemte seg for å sette verdensrekord i bilvask og søkte etter bileiere i hopetall! 

Derfor stilte jeg opp utenfor en av landets Shell-stasjoner med den lille, søte bilen min for å hjelpe til. 

Ikke vasket jeg en eneste bil. Ikke tok jeg tiden. Ikke telte jeg. Men jeg kom, sto i kø, ble påspandert både ventebolle og gromgod kaffe, og stilte deretter bilen til disposisjon. Den lille C1’en min ble vasket av ivrige fotfolk, både den og jeg ble avbildet og signaturen min satt på standmessig skjema. I retur fikk jeg et takk og en glorete diplom som beskrev hva jeg var en del av. Brum-brum, så var vi på vei hjem igjen.

Litt kuriost er det jo å ha vært med på å sette en verdensrekord, selv om jeg føler hele forsøket burde vært kronet med tittelen Verdens beste bilvask-organisering, framfor Verdensrekord i bilvask. Men det er nå bare min vaskekte mening om saken.

 

 

 

#blogg #bilvask #verdensrekord #shell #radionorge #2014

Hodeskalleklippen

 

Lee Falks Fantomet har en Fantometklippe han speider fra og en hodeskallegrotte å bo i.

Har du noen gang lurt på hvordan de to ville sett ut dersom de var èn og samme sak?

Ta en tur til foten av Slottsfjellet, så finner du svaret! 

Dessverre gjør måten klippen er utformet på, at man kanskje burde spørre seg hvorvidt Fantis sympatiserer med KKK?

Satser på at tilfeldighetene bare spiller oss et puss, og at mannen som er hard mot de harde, fortsetter å forsvare tegneserieverdenens svakeste – uavhengig av alder, kjønn, tro og hudfarge – også i fremtiden.

Artig er det uansett at ei som tråkket sine barnsben på Fjellet, måtte runde 45 før hun så hva naturen der har å by på av rariteter 🙂

 

 

#blogg #fantomet #slottsfjellet #fantometklippen

Vil ha!

Noen duppedingser frister det mer å kjøpe enn andre, selv om de stengt tatt er unødvendige.

At denne kjøleboksen ville kledd terrassen min er i alle fall hevet over enhver tvil.

Vil ha 🙂

 

#blogg #duppedings 

Vepsefella del 2

Et drøyt snes veps har funnet veien inn vepsefella – som jeg herved utnevner til tiårets mest geniale oppfinnelse! 

 

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, har jeg funnet det perfekte våpen i kampen mot innpåslitne veps: den geniale vepsefella, som enten kan kjøpes eller enkelt lages selv av 1 gammel halvannenliters brusflaske, tape og noe søtt.

I år fungerer den bedre enn noen gang, og for bare en halvtimes tid siden, gikk 2 rakkere rett i fella med meg som skrekkslagen tilskuer, tyggende på dagens middag.

Som bildene viser, er de i godt selskap – og jeg er dødshappy over å kunne puste lettet ut.

Ha en god (og forhåpentligvis vepsefri) helg!

 

 

 

Happy Lady som endelig får spise maten sin i fred! 🙂

 

#blogg #veps #vepsefelle

Fishy love

Kjærlighet kommer tydeligvis i alle former og fasonger… og kan oppstå på de mest usannsynlige steder <3

 

Et stjålet øyeblikk, knipset i en fiskedisk i Alcudia.

 
#fisk #blogg #kjærlighet
 

Vepsefella som virker!

Jeg er garantert ikke den eneste som får fullstendig panikk når de tigerstripede bevingede rakkerne er i ferd med å bli sensommer-innpåslitne.

Synkront med de flyvende panikkskapernes økende inntog i de tusen hjems hager og terrasser, trekker vi som ikke takler deres tilstedeværelse uten å veive vilt med armer og ben oss mer og mer bort.

Nå som Værgudene er i ferd med å skjenke østlandet en etterlengtet indian summer, er gode råd dyre. 

Eller rimelige.

Den geniale saken jeg har funnet kalles en vepsefanger, og ser slik ut:

Som den observante leser ser, så har den allerede gjort jobben sin.

Hele herligheten kostet et par tiere på en duppedings-forretning jeg stadig besøker når jeg er på harryhandel. De som ikke har disse to geniale gule plastdingsene tilgjengelig, kan enkelt lage en like effektiv felle selv:

1. Finn frem en gammel halvannenliters brusflaske.

2. Del den i to et stykke over midten, og fyll ca 1/3 av flasken med noe søtt (husholdningssaft, vann og ekstra sukker fungerer helt fint) og en skvett oppvaskmiddel. 

Det søte vil tiltrekke seg rakkerne, mens oppvaskemiddelet bryter overflatespenningen.

3. Fjern korken og sett toppen opp-ned i bunnen, så den danner en trakt. Tett gjerne overgangen med tape, så fella ikke faller fra hverandre hvis noen dulter borti den, eller den blåser overende.

 

4. Sett fella ut. Lag gjerne flere, og sett de rundt omkring på terrassen eller der du oppholder deg mye i hagen.

5. Nyt følelsen av å ha tatt tilbake kontrollen over uteplassen 🙂

 

Lykke til – og ha en fortsatt god (og vepsefri) sommer.

Midt i smørøyet.

Noen ganger er det maten som leker med oss

 

#smør #blogg #humor #lekemedmaten

Puff the magic dragon!

Enhver Lady med respekt for seg selv oppfører seg selvfølgelig ikke som en drage, men liker desto mer tanken på å bli reddet fra en.

I mangel av drager laget av kjøtt og blod, er det som vaskekte Lady (historien bak tittelen serverer jeg deg muligens en annen gang) sikkert ingen ulempe å inneha en særdeles velutviklet fantasi.

Slik har det seg at det en varm sommerdag med skiftende skydekke, befant seg en Lady ute på terrassen. Hun satt tilbakelent i en dyp stol, med bena nonchalant slengt opp på sidestolen og nøt solens varmende stråler, mens hun filosoferte over alt og ingenting. Da, plutselig, fikk hun øye på en drage som kom svevende over naboens tak!

Den så riktignok ikke spesielt aggressiv ut. Ei heller var den flammesprutende. Faktisk minnet den mer om lykkedragen fra The Never Ending Story (er du over 40, vet du hva jeg snakker om), enn en blodtørst Lady-spiser. Typ “supersnill og god” og ikke det minste egnet til å inngi frykt, med andre ord.

 

Ved nærmere øyesyn fremsto den en smule skranten, så hun vurderte et øyeblikk å fyre opp vannpipa og invitere den inn på litt eple-te damping. Den var jo tross alt grønn (ja da ja da, jeg vet fargen skyldes etterarbeid i photoshop, men husk at det er MIN fantasi, og dertil mine regler som gjelder). 

I det hun var i ferd med å ta mot til seg, fant vinden det for godt å ta tak i den bevingede… og *vips!*, så hadde dragen endrer karakter til det ugjenkjennelige.

Sukk…

Ladyen sank tilbake i stolen, en smule betuttet, til hun ble slått av en ny tanke: Etter sol kommer regn, etter søt kløe kommer sur svie – men hva kommer gjerne etter en ildsprutende drage? Jo, en staut ridder!

DEN tanken var så forlokkende at den eventyrlystne Ladyen fikk let-etter-ridderen-blant-skyene-underholdning en GOD stund til, før hun etterhvert gikk lei.

Og den Lady’n – det var meg 😉

 

Hva drømmer DU om å finne der oppe blant skyene?

 

Enden er nær..!

Det er IKKE verdens undergang jeg refererer til, men den enden som ifølge myten inneholder en gryte med gull. Og tenk, her om dagen traff den huset mitt – i form av en fargerik og flott regnbue! Gjett om det fikk den overivrige fantasien min til å spinne tanker rundt et potensielt berikende funn..! 

En slik gryte ville uten tvil ha gjort meg til vennegjengens Pippi! De fleste av kriteriene er jo allerede tilstede: jeg har rødt hår og fregner, bor i en villa, finner daglig på apestreker, spiser som en hest, har sterke meninger om det meste og klarer ikke å la være å ta affære når jeg ramler over urettferdighet. 

Tja… kanskje ikke akkurat slik Lindgren beskrev Pippi, men pytt, pytt. Man kan ikke få ALT her i livet 😉

Gullet er dessuten funnet på et vis, i form av flotte venner, en omsorgsfull familie og et privatliv som endelig landet i god stil.

Istedenfor å klage over at den fysiske gryta glimrer med sitt fravær, retter jeg heller på den lange røde strømpa mi, strammer bicepsen og viser verden mitt mest strålende fornøyde GLIS, mens jeg messer på følgende mantra: “Dèt har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!”

Tjolahopp, tjolahej, tjolahoppsann-sa – ha en superduper mandag! 

 

#regnbue #pippi #gull #verdensundergang