Båtkjøp smitter

Mitt båtkjøp var tydeligvis så inspirerende at et nært familiemedlem – som i utgangspunktet har full tilgang til min – valgte å skaffe seg sin egen balje like etter. Snakk om smitteeffekt!

Kristi himmelfartsdag ble jeg derfor med som moralsk støtte og underholdning langs ruta, da den kommende kaptein satt snuta mot Sandvika, for å hente det nyinnkjøpte vidunderet.

store impulskjøp er ikke bare-bare, når det resulterer i å måtte finne plass til en 17 fot lang Utteren nærmest på timen.

Alt går som kjent med litt vold og vaselin, men i dette tilfellet holdt det heldigvis med et opprop overfor båtelskende Facebook-venner, så var dét i boks.

Uti bar det med’n i nytt farvann – og en kjapp tur innom Biltema senere, var vi klare for en testtur.

Så bar det utpå!

Vi startet i Fyllinga, som befinner seg i sørøst-enden av kanalen som skiller Karljohansvern fra Horten by.

Siden det blåste kameler og små elefanter, foreslo kæpt’n å ta turen til Varnestangen, en bukt vest for indre havn, som visstnok alltid ligger i le. Der befant kjentfolk seg, og en av dem ville gjerne bli med på en liten testtur.

Om det er jeg eller andre som har bad carma, vites ikke. Uansett årsak, begynte det å blåse (visstnok for første gang i historien) rett inn fra nordvest rett før vi kom frem, noe som gjorde bukta til det reneste bølgebassenget! Det viste seg derfor å være kul umulig å legge til både i bukta og den tilhørende odden.

En rekogniseringstur senere var problemet løst. Takket være en hytteeier sin brygge på østsiden av odden, som befant nok i le til at vi både kunne plukke opp "testpiloten" og legge til etterpå, fikk vi både gitt ham en testtur og fortøyd godt nok til å kunne følge ham tilbake til resten av gjengen etterpå.

En halvtimes høflighetsvisitt senere, humpet vi oss hjemover via indre havn og kanalen… som er verdt et helt lite bildegalleri for seg selv,  vakkert som det er;

Kanalporten er ikke lett å få øye på, der den ligger nesten helt bortgjemt sør for indre havn.

Trolsk stemning under brua

Hjem, kjære hjem. Om enn ikke for undertegnede sin del, så i det minste midlertidig for den nyslåtte båteier.

Så nå har vi begge på sett og vis to skjærgårdsjeeper tilgjengelig utover sommeren.

Det betyr at jeg endelig får oppleve Hortens-skjærgården, som så langt i livet har vært ukjent farvann for min del.

I kjølvannet av dét, vil det garantert bli publisert flere båtrelaterte innlegg fremover – så følg med – og bli gjerne smittet du og 🙂

#blogg #båtliv #båt #horten #ladycarina #tankerangling #utteren #varnestangen #fyllinga #karljohansvern #kanalen #indrehavn #båtkjøp #impulskjøp

Ble jeg rundlurt, eller gjorde jeg en god gjerning?

På det lokale sentrert har det i flere år sittet rumenske tiggere utenfor inngangen. De ser på oss handlende som haster forbi med bedende øyne, mens de gnir fingrene mot hverandre og kommer med  et sørgmodig "Money, pleeeease".

Jeg er en av dem som aldri gir. Det vil si; jeg gir aldri pengesummer. Derimot har jeg gitt både klær, sko (selvfølgelig nye eller nesten ubrukte) og hele, fine leker. Og alltid bare til den lokale tiggeren.

Mulig jeg er rar, men jeg innbiller meg at det er vanskeligere å omsette ting enn rene penger, hvis de bare er ute etter å lure oss. Og selger de tingene videre, så har de i det minste jobba for pengene. I motsatt fall gjør de som gir en god gjerning. Tenker jeg.

I dag måtte jeg innom senteret igjen, og på vei til siste ærend, som var matbutikken, stoppet hun meg, denne rumenske tiggeren.

Sant og si var det litt ubehagelig, for hver gang jeg hilser (man er da godt oppdratt, må vite), kommer jeg ikke lenger enn til "hei", før hun legger ansiktet i verdens mest sørgelige mine, mens hun serverer det sedvanlige "Money, pleeeease".

Istedenfor kom det “You are good. Family happy for shoes”, sa hun. “They veeery expensive in my country. Much money for shoes. And food. Food very expensive too”.

Etter å ha spurt henne om hun ble behandlet bra etter NRK-dokumentaren som avslørte at det foregår mye lyssky virksomhet blant rumenere, som bruker tigging som skalkeskjul, kom det igjen: "Food sooo expensive. You buy food"?

"You want me to buy you some food", spurte jeg, og så for meg at jeg rasket med meg en baguette eller lignende langs handleruta på REMA. "YES, please", kom det fra et strålende fornøyd ansikt

…før hun viste tegn til å ville følge etter meg inn i butikken.

"Oi, dæven, hun vil handle sammen med meg!", rakk jeg å tenke, før hun begynte å legge ut om hvor dyrt det var å lage middag til 7, og lurte på om hun kunne plukke varer til en kyllingsuppe?

"Ja, ja. Har jeg sagt A får jeg si B", tenkte jeg, der jeg lattermild luntet etter ei som stadig minnet meg mer om en unge som testet morens grenser, enn en tigger i følge med en blond redhead som følte seg en smule overrumplet.

Et brød, diverse grønnsaker, litt buljong og en megastor høne senere, sa jeg at det var stopp etter oljaflaska hun pekte på. Da flyttet hun hånda til venstre, der oljedunkene sto, og rasket den med seg.

"5-0 til deg, din rumenske luring", humret jeg inni meg,  mens jeg ga henne klar beskjed om at neste stopp ville bli kassa.

Selv ikke et "Shampoo for hair"? klarte å få meg ut av balanse da. Mitt "sorry, 5 days left until payday" gikk heldigvis hjem.

Etter at varene var betalt og pakket ned i poser, takket hun meg overstrømmende, kysset meg på kinnet og proklamerte at jeg var sååå snill! Deretter gikk vi hvert til vårt.

Ikke vet jeg om jeg er snillere enn folk flest. Det jeg vet, er at det – et eller annet sted i Tønsberg – antageligvis satt en mett og god familie på 7 som enten var fulle av takknemlighet over den snille damas gavmildhet, eller holdt på å le seg i hjel av den dumme norske dama som mer eller mindre frivillig hadde sponset dagens måltid.

Okke som velger jeg å ta det med er smil og håper maten smakte.

Bon apètit!

#tiggere #blogg #ladycarina

DU er din egen lykkes smed!

Vi som er fornøyd med livet, er det ikke fordi vi eier alt vi ønsker oss og har en problemfri tilværelse.

Vi har simpelthen innsett at du først blir lykkelig, når du; 

  • lærer deg å sette pris på det du har råd til
  • slutter å måle deg opp mot andre
  • fokuserer på hva godt enhver utfordring kan føre til, og
  • minner deg selv på hva du har å være takknemlig for

hver eneste dag!

 

Lykke oppstår ikke når det klages. Lykke LAGES.

 

 


Lykke kan være noe så banalt, som å klare å se det morsomme i å bli overrumplet av regnet, på nattlig sykkeltur med sin kjære..!

 

 

 

 

#blogg #lykke #lykkenlages #sykkeltur #positiv #lykkelig #tankerangling

 

Noen Thon’er låter bedre enn andre

Nettavisen/MSN Økonomi hadde for et par år tilbake en sak om forretningsgeniet Olav Thon. Der kom han med følgende uttalelse:

Thon har ikke planer om å gi seg ennå. Han skal bli ihvertfall 100 år gammel.

“Det burde jeg klare”, sier Thon, og forteller en historie.

“En mann faller ut av en skyskraper på 93 etasjer. Etter å ha falt 90 etasjer, roper en annen mann ut av vinduet: Hvordan går dette da?
Den fallende mannen, som kun er meter fra sin sikre død, svarer: Hittil er det gått bra!

“Det får jeg også si”, sier den snart 94 år gamle Thon med et smil om munnen.

Hittil er det gått bra”.

Flere av oss burde kanskje bli litt flinkere til å tenke som Thon? 😉

Hele intervjuet kan leses her.

Foto: Even Schjenken / EvenFoto.no           

http://www.mynewsdesk.com/se/thonproperty/images/olav-thon-453727