Jeg skal være med i en dokumentar.

Denne uken ble jeg intervjuet i forbindelse med en dokumentarfilm som er under produksjon.

Dokumentaren tar for seg hvordan vi med kronisk borreliose (etter flåttbitt) mistros og nektes behandling av det offentlige helsevesen, og kampen vi må kjempe for å komme tilbake til arbeidsliv, eller – i ytterste konsekvens – oppnå tilfriskning nok til å overleve hverdagen.

Teamet jeg møtte i provisorisk oppsatt studio i Horten Kino, besto av Ola Pauli Landsverk, Ludvig Juvodden og Andreas Sætre. De var godt forberedt og fikk meg (som trives bedre bak enn foran kamera) til å slappe av såpass at det forhåpentligvis kom noe matnyttig ut av seansen.

 


Teamet fra Beyond Cinematic AS, med Ola Pauli Landsverk i spissen, gjorde god figur.

 

Man kan spørre seg om det er behov for en slik dokumentar. Svaret er dessverre et rungende “JA!”. Jeg har hatt mange diskusjoner angående temaet med forståsegpåere og skeptikere. Felles for de fleste av disse skeptikerne er at de er en type mennesker som anser seg selv for å være langt smartere enn snittet, som “hever stemmen” i mangel av gode argumenter, er storbrukere av hersketeknikker og avslutter diskusjonen brått når bevismengden blir så overveldende at bullshit-alarmen har gått for lengst.

Slike diskusjonspartnere klarer jeg verken å respektere eller å ta på alvor. Allikevel svarer jeg dem. Hyggelig og saklig.

Mange har gitt meg kred for at jeg klarer å møte ufinheter med saklige argumenter, og lurer på hvorfor jeg gidder å forholde meg til folk som indirekte kaller meg en løgner (for det er jo nettopp dèt de gjør når de sier at min fortelling fra virkeligheten ikke er dokumentert. Er ikke jeg bevis godt nok?). Da svarer jeg at dette er et så viktig tema, der det stadig dukker opp nye tilfeller av alvorlig syke mennesker som ikke aner hvor de skal henvende seg for å bli tatt på alvor og tilbys reell hjelp, at “all PR er god PR”. Med det mener jeg at det er bedre de finner svar via en diskusjonstråd full av synsing og vranglære, enn at de ikke får hjelp i det hele tatt og blir “sendt ut i skogen for å dø”. For slik føles det faktisk. Og det vet jeg – for jeg er selv et “Monsen-tilfelle”.

Å kjekle med ulærde bessweissere online er èn ting. På Facebook og i andre sosiale medier er de storkjefta og ufine nok til at saken kan oppleves negativt for noen, men de gjør liten skade i den store sammenheng, da folk flest raskt skjønner at de roper så høyt de kan for å skjule kunnskapsmangelen de så tydelig forsøker å avlede med den ene setningen etter den andre som inneholder “jeg tror”, “jeg mener” og “jeg synes”.  

Det er verre når slike folk sitter i viktige posisjoner og kan påvirke massene, enten fra sidelinja ved å påvirke hvem som får si hva, eller via karakterslakt av viktige nøkkelpersoner via pressen. Et eksempel på det første er intervjuet journalist Grete Hansen fra fagbladet “Bioingeniøren” gjorde med bioingeniør Øystein Brorson i 2009, da han fortsatt jobbet som overingeniør ved mikroskopisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold. For å illustrere noe av det som skjer i kulissene, trekker jeg frem de delene av intervjuet som sier mer enn 1000 ord: (hele intervjuet kan leses her)

Borreliasmitte og diagnostisering av borreliose har vært hett mediestoff denne våren og sommeren. Er testene som brukes på norske sykehus for dårlige? Er ikke norske allmennleger flinke nok til å diagnostisere borreliose? En av de hyppigst siterte intervjuobjektene er bioingeniør Øystein Brorson. Han har forsket i 20 år på bakterien borrelia burgdorferi.

Brorson, som er overingeniør ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Vestfold, forteller til NRK Østfold om en studie han selv har gjort. Den viser store forskjeller i testene som brukes i diagnostiseringen av borreliose.

– Den beste testen i vår studie avslørte 50 prosent av pasientene med utslettet erythema migrans (sikkert tegn på borreliainfeksjon, red. anm.), mens den dårligste klarte knapt 15 prosent. Det vil si at den ene testen så og si var ubrukelig, sier Brorson til NRK Østfold.

Han synes det er bekymringsfullt at testene er så variable og han mener at det er ganske tilfeldig hvilken type test som brukes i hvert enkelt tilfelle.

Konservative medisinere
Øystein Brorson har tidligere både gitt intervjuer og skrevet fagartikler i Bioingeniøren om borrelia burgdorferi og borreliose. I et intervju i 2007 (nr 6/7) forteller han blant annet om cysteformen av Borrelia burgdorferi som kan omformes tilbake til vanlige mobile mikrober. Det betyr ifølge Brorson at behandlingen bør revurderes. Tradisjonell antibiotika tar nemlig ikke cystene. Han mente i samme intervju at flere laboratorier bør ta i bruk en test som løser antistoff og antigen i immunkomplekser og som derfor gjør det mulig å måle bundne antistoffer. Han fortalte om mange pasienter som var blitt positive på denne testen selv om de var negative på vanlig antistofftest.

Brorsons forskning har ikke ført til større endringer i behandlingen av borreliose.

– Ting tar tid, spesielt innen medisin. Medisinere er nemlig konservative. De skal være skeptiske, men burde samtidig være litt mer åpne for ny viten, sa Brorson til Bioingeniøren i 2007.

(……)

Stoppet intervju
Bioingeniøren gjorde et lengre intervju med Øystein Brorson til dette nummeret. Etter påtrykk fra ledelsen ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Vestfold stoppet Brorson intervjuet. Grunnen er uenighet i fagmiljøet.

Ja, du leste riktig: forskeren som sitter på førstehåndsinformasjon om temaet, blir kneblet av sine overordnede fordi det han sier ikke er politisk korrekt i helsenorge!

Og det blir “bedre”.

Har du hørt om Preben Aavitsland? Han var leder for Folkehelseinstituttet som ble omtalt i intervjuet over. Jobben hans gikk ut på å kartlegge, begrense og utvikle effektiv behandling mot – ja, nettopp – infeksjoner lik borreliose og lignende. Ifølge Lars Monsen har Aavitsland sovet i klassen og skyter nå fra hofta både til høyre og venstre – i et desperat forsøk på å dekke over egen udugelighet og inkompetanse. For det tar seg ikke ut å være en av årsakene til at Norge er en hvit flekk på borreliose-kartet når han nå selger tjenester privat som rådgiver innen smittevern og diverse bakterielle godsaker.

Preben Aavitsland tror ikke på Lars Monsen sin flåtthistorie. (Hele artikkelen kan leses her). Selv om Monsen viser til godt dokumenterte tester og har satt seg godt inn i tilgjengelige forskningsresultater (som dessuten støtter opp om alt han påstår), mener altså denne Aavitsland at det er et spørsmål om “faith”. 

Men det er ingenting som er nytt under sola i så måte. Aavitsland utsatte nemlig sin egen gravide kone for fare da han gikk ut i avisen og sa at det var viktig for ham at hun ble vaksinert med Pandemix mot svineinfluensa med en gang. Han sa at bieffektene av å vaksinere gravide ville være minimale eller fraværende. På spørsmål fra fagbladet “Sykepleien” om hvordan han kunne uttale seg så skråsikkert når det ikke fantes kliniske studier på gravide, svarte den så alltid bastante bedreviteren:

“Sa jeg det? Det finnes ikke kliniske studier på gravide for nye influensavaksiner, men erfaring viser at de kan gis trygt, så jeg følte meg rimelig sikker. Legemiddelverket hadde jo godkjent vaksinen.”

Akkurat. SÅ mye for dokumentasjon og ikke-eksperimentell behandling..! (hele artikkelen kan leses her).

I ettertid har Norsk Pasientskadeerstatning mottatt 604 saker om bivirkninger etter Pandemrix, som Aavitsland og kolleger anbefalte hele Norge å ta mot svineinfluensaen. Det er gitt medhold i 103 av sakene og 107 er fortsatt under behandling. Det er utbetalt 190 millioner kroner i erstatninger. 72 barn og unge under 20 år har fått narkolepsi etter vaksinen.

Og Aavitsland sin respons til det?

“Det er den mest alvorlige vaksinekatastrofe i nyere tid. Det kom som ei bombe på alle oss som jobbet med det. Men vi vet ennå ikke helt nøyaktig hva årsaken var. Synd ikke produsenten GlaxoSmithKline forsker mer på det. En av 15 000 fikk narkolepsi. Hadde vi visst det på forhånd, ville vi aldri anbefalt vaksinen.”

Ja, synd hører jo med til det å tro, så så veldig overrasket blir jeg jo ikke…

I Dagbladet uttaler altså den samme mannen at testene som påviste Monsen sin borreliose er ubrukelige. (les hele saken her).

Det er så absolutt behov for mer informasjon og viten. Folk må snart våkne og se rekkevidden av denne bakteriens herjinger, slik at det kan forskes mer og at alle som trenger det kan få HJELP.

Mitt innstendige ønske er at alle som leser dette, går inn på Facebook og trykker liker på supportgruppa til verdens mest uselviske, empatiske og omsorgsfulle lege, Rolf Luneng (klikk på navnet for å komme direkte til siden) som helt ufortjent mistet autorisasjonen sin etter påtrykk fra – ikke overraskende – Preben Aavitsland. Luneng får varmeste anbefalinger av mange, deriblant Lars Monsen (som skrev dette om saken på facebooksiden sin da det blåste som verst i 2015). Uten Luneng ville jeg – og hundrevis av andre svært syke mennesker, som alle er nektet behandling av det offentlige helsevesenet, råtnet på rot.

Det fortjener ingen.

Kamferdrops, rulator og påskeliljer..?

Visste ikke helt om jeg skulle klassifisere dette innlegget som “mote”, “skjønnet” eller “skepsis”.

Jeg landet på “hage”, selv om det antageligvis er å dra den kategorien litt vel langt.

Anyways.

Dette møtte meg i hvert fall borti gangen der en skjønn eldre dame jeg er så heldig å kjenne, bor.

Noe sier meg at det verken er tvil om beboerenes aldersgruppe eller at det nærmer seg påske.

…eller hva tror du? 😉

 

#blogg #humor #paaske #paaskelilje #gulterkult

Man tager vad man haver – både når det kommer til været og maten.

De siste dagene har vi fått en liten forsmak på sommeren, og den har vi nytt i fulle drag.

På søndag koste vi oss som kjent med pølsegrilling og kakao med krem i solveggen på Kongeterrassen. Da var det så varmt at svetten truet med å renne i strie strømmer. Derfor måtte vi veksle mellom å sitte i skyggen og sola for å holde ut.

Mandag var vi atter klare for utelivets gleder og slang nok en gang over grillen og rigget oss til rundt terrassebordet. At det ikke var like varmt ute – noe mini-me prøvde å formidle ved å kle seg i boblejakke og pledd – ble glatt oversett. NÅ var det sommer – uansett.

Maten var det i hvert fall ingen som klaget over 😉

Tirsdag tittet sola fram igjen og med alle gode ting er tre i tankene, gikk vi for grillings igjen. Men hva skulle vi spise? Ved siden av nakkekoteletter med tilbehør, falt valget på reste-retten “pølsebrødburger” fylt med masse digg. De både så og smakte så godt at det fort kan bli sommerens hit på grillen;

Men nok er nok – for en liten stund. Derfor lar jeg tirsdagens bilde av en skrubbsulten undertegnede avrunde årets pre-grillsesong.

Kjallabais, alle solhungrige landsmenn! 🌞

#blogg #grilling #kongeterrassen #sol #kos

Farvel og Velkommen!

Facebooks “minner” er en finurlig greie. Noen innlegg er det bare hyggelig å lese, mens det er andre jeg gjerne kunne ha sluppet å bli minnet på – og slik er det vel for de fleste av oss.

En venn publiserte et bilde av gårsdagens godvær med følgende tekst (fritt gjengitt etter hukommelsen):

“Legger ut dette, så det kan dukke opp og minne meg på finværet samme dag til neste år, når det kanskje er både minusgrader og snøstorm ute.”

Artig greie 🙂

Selv fikk jeg et delvis selvkomponert dikt servert i dagens “minner”. Grunnen til at jeg skriver “delvis” er at det ble til etter at jeg på tilfeldig vis virret meg inn på en side med dikt av kjente norske forfattere.

Jeg var antageligvis på let etter gode ordtak og uttrykk, som jeg var totalt “sucker” etter for noen år side. Istedenfor endte jeg altså opp med å elte et dikt av K. Aune sammen med et av Ibsen og mine egne skriblerier – slik at jeg følte det passet meg. 

Og resultatet? Her goes:

JEG VIL SAVNE DEG STILLE
FOR ALT DU HAR GJORT
MENS JEG PAKKER MEG INN
OG JEG PAKKER DEG BORT

SÅ SIER JEG TAKK OG FARVEL
OG ØNSKER DEG LYKKE OG HELL
OG HENGER OPP SOLA ET HELT ANNET STED
– SÅ HØYT AT DEN ALDRI GÅR NED

SÅ TAR DU I DØRA, 
EN SVAL LITEN TREKK
OG JEG PUSTER DEG INN
OG JEG PUSTER DEG VEKK

DET SISTE ADJØ
TAS UTE VED GRINDEN
FARVELETS RESTER
TAR NATTEVINDEN…

Selv om det ikke handlet om vær og vind den gang det ble komponert, var det faktisk slik jeg tolket det i dag: farvel (deilige) vinter – og velkommen (spennende) vår!

For husk: når èn dør lukkes, åpnes det en annen – og da skjer det som regel noe nytt og spennende 🙂

Ha en super tirsdag, goinger!

 

Love you and goodbye candy hearts
Licensed from: Ivonne Wierink / yayimages.com

 

#blogg #dikt #Aune #Ibsen #farvel #trist #glad #farvel #endørlukkes

Våren er kommet til “kongeterrassen”!

I år kom årets første deilige sommerdag allerede i mars – og da Mini-me og jeg kom hjem etter helgens tur til nabobyen i nord, bestemte vi oss for å nyte den til fulle! 😎

Først ble terrassemøblementet dratt frem og ryddet ut…

Deretter ble det rengjøring av gassgrillen med påfølgende pølsegrilling, før mini-me serverte mamma’n sin en deilig kopp kakao (med masse krem)

– og nå sitter jeg i “egget” overøst av en selskapssyk Lucifer og bare nyyyter godværet 🌞

Ha en deilig søndag, godtfolk – og husk å ikke bare nyte været, men også hverandre 😊

#blogg #sol #vår #terrasse #Lucifer #nyte #grille

Historien om Lykke-Li (del 4)

Historien om Lykke-Li var blitt en ulykksalig affære, og nå var selger klaget inn til Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet ga meg tips og råd under hele prosessen. Det meste gikk på mail, men det var også mulig å ta ting over telefonen. Det var tydelig at de var godt vant med klager i kjølvannet av båtkjøp og for meg føltes det trygt å ha et proft apparat i ryggen som visste hva de drev med. At jobben utføres kostnadsfritt, var jeg supertakknemlig for.

Dialogen mellom selger og Forbrukerrådet fortsatte, synkront med dennes benektelse av at han hadde gjort noe som helst galt. Selv det faktum  at båten var nesten 2 fot kortere enn annonsert, så ut til å gå ham hus forbi.

Forbrukerrådets konklusjon var klar: de anbefalte heving, og at jeg tok saken videre til Forbrukertvistutvalget. I den forbindelse måtte en del papirer ettersendes. Det Forbrukerrådet allerede satt på ettersendte de selv. Så var det atter å smøre seg med tålmodighet…

I mai året etter at Lykke-Li sto på land med vannet rennende ut av to borehull, kom svaret fra Forbrukertvistutvalget, og jeg la ut følgende oppdatering i hjelp-meg-tråden jeg startet i båtgruppa året før:

 

 

Det ble med andre ord full seier, og selv om det føltes godt, var det også trist å vite at tiden da jeg kunne drømme om varme og late dager på sjøen med min helt egen Lykke-Li snart var ubønnhørlig over.

Neste skritt var å klargjøre båten for henting, og enda en gang var jeg så heldig å få hjelp:

 


Smått, men godt – og dessverre straks en saga blott. Lykke-Li klargjøres for sin siste reise… i vår regi.

Det eneste positive jeg kan si om selger – foruten at han virket som en hyggelig kar, dersom vi skiller sak fra person – er at han stilte opp til avtalt tid og med pengene på innerlomma. Sånn sett gikk det jo greit, selv om tonen ikke akkurat var hjertelig – men det er vel ikke annet å forvente i en slik situasjon. Og før jeg fikk sukk for meg, var Lykke-Li på vei ut av hagen- og livet mitt;

 


Med tungt hjerte måtte jeg se båtdrømmen forsvinne ut av livet mitt en deilig sommerdag i juni.


Snipp, snapp, snute – så var eventyret om Lykke-Li ute.

– men drømmen om et liv på vannet levde selvfølgelig videre i beste velgående, og resultatet av det kan du lese om i Min våte drøm og store kjærlighet.

 

#blogg #båtliv #båt #forbrukerrådet #forbrukertvistutvalget #sommer #heving #eventyr #båtdrøm #havet

 

 
 

 

 

Historien om Lykke-Li (del 3)

Båtdrømmen var i ferd med å forsvinne synkront med vannet som rant i strie strømmer ut av to borehull i skroget, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.

Etter å ha fått summet meg, skrev jeg et innlegg i båtgruppa jeg var medlem i på Facebook og ba om råd:


Det var kjekt å kunne be erfarne båtfolk om råd på Facebook.
 

Temaet engasjerte tydeligvis, for tråden ble svært lang før diskusjonen roet seg ned. Etterpå satt jeg på mange gode råd og tips jeg kunne ta med meg videre.

Det første som slo meg var at jeg måtte kontakte selger. Så tenkt, så gjort. Vedkommende var veldig imøtekommende – helt til jeg nevnte hva saken gjaldt, og sa at jeg forventet at han enten ga meg et kraftig avslag i prisen eller tok båtpakka i retur. Da ble det slutt på go’vilja, gitt! Neste skritt ble derfor å varsle selger om at jeg kom til å kontakte Forbrukerrådet.

 


Nettsiden til Forbrukerrådet guider deg greit gjennom klageprosessen.
 

Overraskelsen ble stor da den vennlige stemmen i Forbrukerrådets ende av telefonen fortalte at selger allerede hadde kontaktet dem og levert en motklage. Hva de klaget på fikk ingen av oss helt tak i, men det viste seg å bli en fordel for meg. Nå slapp jeg nemlig å varsle selger ytterligere og måtte vente på tilbakemelding fra dem før Forbrukerrådet kunne begynne å jobbe med saken. Noe flaks skal man tydeligvis ha.

Jeg ble nødt til å kontakte Skatteetaten for å få oppgitt selgers folkeregistrerte adresse, som måtte inn i klagen. Siden selger hadde flyttet etter at salget fant sted, mobilen hans sto registrert i en annens navn og stillheten nå var øredøvende, var det eneste måte å få det til på.

Jeg måtte også skaffe til veie annen relevant dokumentasjon. Det inkluderte:

* salgskontrakten

* finn-annonsen

* vitneutsagn

* uttalelse fra verksted med prisoverslag

Kontrakten hadde jeg liggende, annonsen fikk jeg tak i ved å ringe finn sitt kundesenter, min båtvante venn som var tilstede under salget skrev et utsagn og det lokale båtverkstedet var elskverdige nok til å ta en kjapp takst og skrive et notat uten å ta seg betalt. De mente at båten, som sammen med motor og henger hadde kostet meg 26.500,- måtte repareres for 26.000,- for å bli sjødyktig igjen.

Deretter leverte jeg klagen online, og ventet…

Hva som ble utfallet av klagen, kan du lese mer om neste gang.

 

 

 

#blogg #båtliv #lykkeli #lurt #båt #forbrukerrådet #båtfolkpåfacebook #klage

 

 

 

 

Hvordan få et sunnere forhold og mer sex?

Hvordan forholder du deg til Facebook? Består vennelista di i hovedsak av nære venner, kolleger og familie – eller kunne den like gjerne fungert som en CV over tidligere flammer og beundrere?

Kristin Spitznogle har skrevet et knakende godt blogginnlegg om hvordan ukritisk omgang med Facebook kan bli en trussel på forholdet hvis du ikke er din egen oppførsel bevisst.

Hun ramser opp følgende 4 scenarier som er blitt et så vanlig problemområde i folks samliv at det nærmest er et fast og forutsigbart tema i terapirommet:

1. Den forståelsesfulle eksen som du er så god venn med.

Dere har et forhold bak dere, kjenner hverandre godt, og prater godt i lag. Du bruker han/henne som chatte-support når det blåser litt hardt i ditt nye forhold. Du legger frem (kun) din side av historien, og eksen er forståelsesfull og støttende. Som følge av litt rivaliseringsfølelse, vil han/hun gjerne påpeke at din nye kjæreste er helt urimelig og vanskelig. For deg er det helt glimrende å ha ditt eget støtte-team på nettet, så hvorfor er det da noe å bråke over? Jo, for det første opprettholder du en fortrolighet og intimitet til noen du ikke lengre er i et forhold med, og således er der fortsatt emosjonelle bånd mellom dere. Videre, du utleverer din kjæreste, og utviser illojalitet. Alt dette kan true tryggheten i et nytt og sårbart kjærlighetsforhold. Forsøk å ta din partners perspektiv, ville du like at han/hun gjorde det samme? Om du nå er helt ærlig mot deg selv, har du svaret. La fortid være fortid, beskytt ditt nåværende forhold og prioriter den du faktisk er sammen med.

2. Vennelisten din er identisk med sex-CV’en din.

Dere datet en stund og var elskere, det ble ikke noe mer, og i dag holder dere bare kontakten på nettet. Dere bruker hverandre som heia-gjeng og ego-boostere. Når en av dere feks legger ut bilder, vanker det i “likes” og flørtende kommentarer. Det er så deilig med denne oppmerksomheten, og det hele er jo så uskyldig, så hvorfor skulle dette være et problem? Selvfølgelig viser du til “ikke-sex”-alibiet, dere har jo ikke sex nå mer. Så da er det liksom greit? Neppe. For det første, enkelte som har vært singel over en viss tid, har kanskje rukket å date ganske mange. Om alle fortsatt henger med på Facebook-vennelista, føler du sikkert at du har din egen lille fanskare. Det er nok utmerket for deg, men ikke for din partner som føler han/hun må forholde seg til et harem av personer du har vært til sengs med. Hun/han vil konstant bli minnet på din fortid og tidligere forbindelser, fordi de faktisk fortsatt er tilstede i livet ditt. Det at du fortsatt ønsker deres oppmerksomhet, sender ut et budskap om at din kjæreste simpelthen ikke er nok for deg. Det skaper usikkerhet og sjalusi. Hvem er viktigst her? Ta vare på hva du har, hvis ikke blir du fort singel igjen.

3. Likes og flørtende kommentarer på din vegg.

Du legger ut nytt profilbilde og tante Jenny kommenterer og sier at du er så fin i denne nye dressen din. Det er neppe et problem. Men hva når en eks eller en tidligere elsker skriver “Mmm…. du holder deg godt, sexy!”. Eller, hva når din svært attraktive kollega skriver “Wow, du er hot altså!  ;-)”. På Facebook-veggen føles det kanskje uskyldig, og ikke minst er det deilig med litt applaus. Men hvordan tror du din partner opplever det samme? Se for deg at dere er ute på byen, dere står sammen i baren, eksen eller kollegaen kommer forbi, stiller seg opp, ser på deg med et flørtende blikk og sier det samme – rett foran din partner. Fremstår dette som litt upassende og respektløst overfor kjæresten din? Ville også du blitt litt ubekvem i situasjonen? Så hvorfor er det da greit på nettet? Du vil kanskje forsøke deg med et siste forsvar, det er jo ikke du som la ut den kommentaren. Men du “liket” den kanskje? Og hvilke type kommentarer legger du selv igjen på veggen til fanklubben? Det er som regel en gjensidighet i denne felles diggingen, og ergo samtykker du til det, og holder liv i det selv. Om du opplever at likes og kommentarer på din vegg stadig fører til krangler, og du fortsatt ikke gjør noe med saken, bør du kanskje spørre deg selv hvorvidt du har blitt så avhengig av digital tilbedelse at du er villig til å ofre forholdet du har i det virkelige liv. Det er jo i grunn nokså urovekkende i seg selv.

4. Kontakt på innboks.

Det begynner kanskje som en uskyldig melding om et eller annet nøytralt tema. Så utvikler kontakten seg og dere blir mer fortrolige. En kveld etter et par glass vin glir dere sågar over i en mer flørtende tone. Helt uskyldig, sant? Du drar frem “ikke-sex”-alibiet nok en gang og mener du har ditt på det rene. Men hvorfor skjuler du dialogen for partneren din? Jo, fordi du vet at det du driver på med ikke er så greit som du prøver å fortelle deg selv. Hadde du likt at kjæresten din hadde en liknende kontakt? Ikke det nei. Slike kontakter er også noen ganger forløpet til noe mer. Du er allerede ute på glattisen, og det vet du. Denne type kontakt kalles emosjonell-utroskap. Slutt med det.

Flørting er vel og bra, men kanskje ikke med andre enn partneren når man allerede er i et forhold?

Husk at det ikke er du som kan si noe om hvor partneren din trekker grensen for hva han eller hun definerer som utroskap.

Flere venner har delt Nettavisens artikkel om hvilken egenskap forskerne har funnet ut at alle kvinner ser etter i en mann – og det er som du sikkert gjetter ikke “flørt med andre kvinner”.

Etter 40 års forskning har ledende samlivsforsker John Gottman konkludert med at det finnes èn egenskap som gir menn som innehar den mer sex og mindre krangel. 

Egenskapen det dreier seg om er PÅLITELIGHET.

Hele artikkelen kan du lese her.

Så får trøsten (for de som ikke klarer å følge Spitznogle sine kloke råd) være at vi ikke kan forvente at mannen i gata klarer å lære seg “kjæresteskikk” etter bare 10 år med Facebook, når det tar en forsker 40 år å finne ut av det samme.

Men det skyldes kanskje at forskeren verken har Facebookprofil eller kjæreste selv..? Akkurat det siste var ren gjetning fra min side 😉

Dagens råd er derfor: Ta vare på hverandre, bruk hodet og vær vár for hverandres følelser. Ikke bruk andre mennesker for å klare føle deg vel. For et menneske med god selvfølelse vil det bare få deg til å virke stakkarslig.

Og sist, men ikke minst: vær pålitelig. Vær det du sier du er, og gjør det du har sagt du skal gjøre. Vær tilregnelig, forutsigbar og kom akkurat som du er – men nyvasket – som Gottman så fint sier det. 

DA blir’e no’ på deg :))

 

 

#blogg #flørt #kristinspitznogle #pålitelig #facebook #partner #gottman #parterapi #sex

Tannlegeskrekk? Les dette!

Har du tannlegeskrekk og blir kortpustet bare ved tanken på å bestille en time? I så fall burde du lese videre.

Etter å ha pint meg igjennom reguleringstannlegens sadistiske utfoldelse som ung, er jeg kurert for enhver redsel jeg noensinne kan ha hatt overfor “normale” tannleger. Det eneste som gir meg hetta når det er på tide med årlig kontroll, er bedøvelse. Sprøytestikket plager meg ikke, men følelsen av å miste førlighet gir av en eller annen grunn denne jenta en smule panikk.

Siden redselen gjelder enhver situasjon som inkluderer bedøvelse, tør jeg derfor fortsatt å påstå at det ikke er selve tannlegen jeg er redd for. Heldigvis har jeg vært velsignet med null hull de siste årene. 

Etter at legene har klart å stoppe utviklingen av to celleendringer i livmorhalsen, fant malignt melanom i en mistenkelig føflekk og reddet meg fra å råtne på rot på grunn av kronisk borreliose, har jeg blitt smertelig klar over hvor viktig det er å ha helsa i behold og hvor fort ting kan endre seg i negativ retning hvis man ikke følger med. Av den grunn bestilte jeg time ved Nøtterøy Ultralydinstitutt rundt juletider i fjor. Og i dag var endelig dagen kommet.

Radiolog Geir Tveit ønsket meg velkommen og ba meg legge meg ned på benken så vi kunne starte. Han undersøkte deretter følgende områder og organer med ultralydapparatet:

  • Blodårene til hodet
  • Skjodlbrukkjertelen
  • Lymfene
  • Brystene
  • Armhulene
  • Leveren
  • Bukspyttkjertelen
  • Milten
  • Nyrene
  • Hovedpulsåren
  • Tarmene
  • Livmoren og eggstokkene
  • Lysken
  • Galleblæra

 

Processed with VSCO with g3 preset
Geir Tveit – her i kjent positur inne på Nøtterøy Ultralydinstitutt – tegnet og forklarte mens han gransket invollene mine inngående og fortalte meg noe svært interessant om tannleger…

Tveit kunne fortelle at veggen i halsens hovedåre til hodet så veldig bra ut. Den skal være tynn, og det var den heldigvis. Det gir redusert risiko for slag og blodpropp i hodet (HURRA!!!).

Lymfene mine så bra ut, galleblæra, nyrene og levra likeså (say what…? Ikke noe rødvinsavtrykk i dem?!?), milten var liten og fin og puppene mine… ja, altså… puppene mine ble definert som kompakte! Så har jeg hørt dèt og. Mindre enn en håndfull, mer enn en munnfull – altså akkurat passe, har jeg alltid sagt, men kompakte?!?

Den var ny.

Forklaringa var at de er uten fett og at selve vevet har en kompakt konsistens, som vil bestå til jeg dør. Ja, ja. dèt var jo gode nyheter for innehaveren av et edruelig C-cup-innhold 😉

Videre kunne han se at jeg hadde små cyster i skjoldbrukskjertelen, og siden flere i familien min har opplevd tull med den, spurte og grov jeg. De var visst ufarlige og mer vanlig å ha enn  uvanlig. Allikevel ble jeg sjokkert da han fortalte at kreft i skjoldbrukkjertelen har økt med 6 % årlig i nabolandet Sverige de siste årene – og at forskerne mener dette skyldes røntgenstrålene vi utsettes for hos tannlegen!

Fordi det jukses med bruk av “bly-smekka” vi alltid ble utstyrt med i gode, gamle dager, utsettes altså denne livsviktige kjertelen, som regulerer stoffskiftet vårt, for store doser røntgenstråler… som kan gi oss kreft.

“Og dette er det ingen som forteller oss?!?”, tenkte jeg sjokkert. Vel, NÅ er det noen som gjør det, så del for all del denne informasjonen videre, slik at de som sliter med uhelbredelig tannlegeskrekk kan trekke seg med æra i behold – og vi som er opptatt av både god tannhelse og resten av helsa, kan be tannlegen om å finne frem “smekka” ved neste anledning. 

Men dette innlegget handler altså ikke bare om tannlegeskrekk og en potensiell årsak til flere kreftformer. Det handler ikke minst om å ta helsa si på alvor.

Undersøkelsen jeg bestilte som privatperson, koster riktignok 1.600,-, men er verdt hver krone (og – PS – dette innlegget er på ingen måte sponset).

Du finner ut hvordan det står fatt med deg på den siden som ikke er synlig selv når vi vrenger sjela for noen. Du får muligheten til å oppdage om det er noe galt før symptomer får deg til å oppsøke fastlegen, og det er bra.

1.600,- er dessuten en rimelig forsikring for oss over 40, siden forskning dessverre viser at sjansen for å få sykdommer som for eksempel kreft, hjerteinfarkt og hjerneslag øker etter man er fylt 40 og 50 år.

Bedre føre var enn etter snar, med andre ord… også var det jo litt godt å få høre at “og her ser vi en livmorcyste som betyr at du fortsatt kan peke nese av overgangsalderen”.

I DIG YOU, MR TVEIT! :))

 

#blogg #ultralyd #nøtterøyultralydinstitutt #kreft #tannlegeskrekk #røntgen #undersøkelse #helse #bedreførevarennettersnar 

.

Er DU klar?

Javisst er jeg klar – klar som et egg!

Kan vi vennligst få litt skikkelig med snø snart?

Jeg er klar! Nuh!!!

#vilhavinter # blogg #snø