“Hva tenker du på?”, startet jeg et Facebook-innlegg med for nøyaktig 6 år siden.
Det som slo meg da jeg leste innlegget, er at det er tidløst og fortjener å deles igjen:
Jo, jeg tenker at det er en mening med alt som skjer. At forskjellen på hvordan mennesker oppfatter en og samme hendelse, skyldes deres erfaringsgrunnlag og evne til å se muligheter i enhver situasjon – og ikke minst viljen man har til å gripe mulighetene når de oppstår. Der og da! :))
Noen liker å dyrke all verdens elendighet ved å forsikre seg om at alle og enhver (til enhver tid) vet hvor ille de har det. Andre bruker sine nærmeste til å tømme tanken og be om råd, før de tar et skritt bakover, får oversikt over “skadeomfanget” og analyserer situasjonen;
– Er skaden uopprettelig?
– Ville den oppstått før eller siden?
– Er det noe jeg selv har gjort som førte til den, og hva kan jeg i så fall gjøre annerledes neste gang?
– Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?
– Hvilke muligheter gjenstår?
– Hvilken erfaring gir dette meg?
– Hva GODT kan komme ut av det?
Min konklusjon etter noen særdeles utfordrende år, er at;
* HVER gang en dør lukkes, gir det deg muligheten til å åpne en ny – og finner du den ikke, så bygg og monter den selv.
* Ikke forvent noe av andre. Bli heller positivt overrasket når de rundt deg viser omsorg, lojalitet og initiativ – og VIS at du setter pris på det, i ord og handling.
* Still opp for de du er glad i, uavhengig av hva du tror de er villige til å gi i retur – sitt uansett ikke på rumpa og vent på at andre skal gjøre noe for deg først. Det kommer det ALDRI noe annet enn bitterhet ut av.
* Unn alle du liker å ha det bra, uavhengig av din egen situasjon – og minimer makten til de som vil deg vondt, ved å bestemme deg for at de ikke er verdt å bruke energi på (det vil ALLTID være de som har det bedre eller verre enn deg. Det endrer ikke DIN situasjon. Det eneste din holdning til andre endrer, er hvordan DU SELV oppfattes.)
* Godta situasjonen – eller gjør noe med den. Andre valg finnes ikke.
DET tenker jeg altså på, en helt vanlig tirsdag… fordi jeg føler meg superheldig! 🙂 De siste årenes utfordringer har nemlig vist meg hvem jeg kan stole på, hvem som stiller opp uten å forvente annet enn et takk i retur og hvem som vil meg godt. Jeg har fått spennende muligheter, artige opplevelser, nyttige erfaringer og særdeles flotte bekjentskaper – men aller viktigst; jeg har blitt gitt muligheten til å kunne hjelpe andre i samme situasjon – og DET gjør MEG glad :))
Tirsdagsklem til alle som en der ute, fra en noe i overkant filosofisk Carina 😉
Som avslutningen tilsier ble innlegget skrevet på en tirsdag. 6 år senere innser jeg at dét langt fra er den eneste likheten med dagen i dag.
Hva morgendagen vil bringe, gjenstår å se. At det blir en spennende dag er det eneste jeg vet med sikkerhet.
Sikkert er det også at utfallet av den vil få meg til å huske den – ikke bare 6 år frem i tid, men for evig og alltid.