Har du opplevd å bli utsatt for ekstreme sinneutbrudd, trusler om å bli forlatt, nedlatende holdninger og fysisk vold på bakgrunn av noe som for deg fremstår som bagateller – gjerne etter å ha kommet med en naturlig reaksjon på et scenario personen som nå beskylder deg for å overreagere selv har iscenesatt?
Når du har blitt utsatt for dette ofte nok, letter du kanskje endelig på sløret overfor venner og familie, bare for å oppleve å bli mistrodd… den du beskriver er jo så hyggelig, er omkvedet. Da har du antageligvis blitt utsatt for en manipulator, narsissist eller – i verste fall – en sosiopat (psykopat).
Typisk er at de ikke viser sitt sanne jeg for andre enn deg som utsettes for deres narsissistiske vrede, noe denne artikkelen forklarer lettfattelig, men allikevel inngående.
Når du er gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er å avsløre en manipulators spill, er det enklere å forstå kompleksiteten i samspillet mellom offer, overgriper og dennes flygende aper. Men hva er egentlig en flygende ape?
De fleste vil antageligvis påstå at de hadde skjønt at noe var på gang, dersom de ble gjort til en viktig del av et menneskes sykelige dårlige behandling av en annen.
Dessverre er sjansen for at du ved en eller flere anledninger er gjort til medovergriper – uten engang å være klar over det – større enn du aner. I så fall er du brukt som brikke i et manipulerende menneske sitt spill.
Uttrykket flygende aper beskriver mennesker som ubevisst løper manipulatorens ærend. De kan være manipulatorens venner, familie og kolleger – eller dine venner og familie – som via halvsannheter er satt opp mot den vedkommende er ute etter å ramme. Ved å ta avstand fra offeret og videreformidle manipulatorens “sannhet” om vedkommende, utfører de manipulatorens dirty work, uten engang å ane rekkevidden av sine egne handlinger. Ofte fører deres oppfatning og uttalelser til at offeret fryses ut i sosiale settinger, noe som naturlig nok vil øke offerets overgreps-opplevelse og fortvilelse.
En annen mye brukt taktikk er triangulering. Det betyr at manipulatoren bruker folk h*n typisk tok avstand fra og snakket stygt om overfor offeret tidligere, som brikker i sitt spill. Manipulatoren bruker med andre ord en tredjepart for å skape sjalusi og usikkerhet hos offeret. Den mest brukte metoden er å ta opp igjen kontakten med en eks h*n tidligere har gitt uttrykk for å mislike sterkt, og gi inntrykk av at denne vil ha h*n tilbake eller lignende.
H*n spiller den uvitende tredjeparten opp mot offeret, lyver og driver splitt og hersk-teknikk for å skape en konflikt mellom offer og tredjeparten. For hva binder noen mer sammen enn en felles fiende? Derfor tror tredjeparten som brukes i trianguleringen (hvilket typisk er en person som er dypt forelsket i manipulatoren) at den står manipulatoren nærmere enn offeret, noe de trenger å tro for å være villig til å backe manipulatoren opp. Den uvitende tredjepart unnskylder selvsagt manipulatoren og leter febrilsk etter metoder for å bli kvitt rivalen uten å skjønne at de også brukes og dermed faktisk også er et offer for manipulatoren.
Ingenting gjør manipulatoren mer glad enn om den som brukes til triangulering og offeret utvikler et uvennskap. Da kan h*n nemlig sette seg rolig tilbake og nyte dramaet som utspiller seg fra fremste rad, og vite at h*n kontrollerer dem begge, siden de mest sannsynlig aldri vil møtes for å utveksle informasjon som kan avsløre hva som egentlig foregår.
Derfor er det som tidligere nevnt åpenhet som gjelder, og svært lite annet.
Manipulerende mennesker er redde for å ta ansvar. Gjør de det, vil de nemlig også dømmes. Siden de takler kritikk dårligere enn folk flest, unngår de helst å ta på seg oppgaver – med unntak av de de vet de mestrer. Først da føler de seg trygge nok til å ta på seg ansvaret på eget initiativ.
Aggresjon er et utrykk for usikkerhet, og tro meg – usikre er de. De tåler ikke motgang og er sjelden virkelig interessert i andre menneskers følelser og meninger.
De projiserer, det vil si at de beskylder andre for å være i besittelse av sine egne dårlige egenskaper.
Tåkelegging og bortforklaringer er deres spesialitet, og løgn brukes bevisst, selv om de er dårlige på det. Alt for å skape usikkerhet og vippe de(n) andre av pinnen. Alt er nemlig bedre enn å føle seg underlegen (noe de jo ofte gjør).
De som interesserer seg for temaet kan lese mer om dette lite sjarmerende karaktertrekket her.
Halvsannheter er det mest effektive virkemidlet når noen skal svertes, fryses ut og rammes, og brukes dessverre over en lav sko av alle typer manipulerende mennesker. Det vil si at deler av en sannhet flettes inn i løgnen (fabrikkert for å sverte motparten). Mottakeren sitter dermed igjen med følelsen av at manipulatoren MÅ ha rett, for ingen røyk uten ild… eller..?
Følgende artige filmsnutter bygger på uttrykket assumption is the mother of all screw-ups og forklarer fenomenet på en lettfattelig måte:
(får du ikke spilt den av, kan du klikke her).
Den 4. får meg stadig til å le og tenke hvor lite som skal til før enkelte misforståelser vil oppfattes som mer sanne jo mer man forsøker å bortforklare dem 😉
Har du fulgt med så langt (og fulgt linkene), skjønner du hvordan en god manipulator vil kunne dra nytte av slike situasjoner, dersom h*n bruker de som “bevis” på at det h*n sier er sant, overfor sine flygende aper.
Dessverre skal det så mye mindre fragmenter av sannhet til for at folk tror på det som sies enn hva tilfellet er i disse reklamene. De fungerer uansett glimrende som eksempler på hvorfor vi alltid skal ta en kvalitetssjekk av det vi hører med den det gjelder – uansett hvor sannsynlig det vi blir fortalt høres ut – for ofte viser sannheten seg å være en ganske annen enn vi tror.
Et lite google-søk viser at det er mange historier der ute. De aller fleste som utsettes for en manipulator ender opp med å setter spørsmålstegn ved hva som egentlig skjedde og blir oppsatt på å finne en forklaring på hva som feiler dem selv – og til slutt vedkommende de er utsatt for.
Damen i denne artikkelen (følg linken) er et godt eksempel på ei som – etter å ha sluppet det hun trodde var en snill kar inn i livet sitt – opplevde at han sviktet henne på det groveste, og på verst tenkelig måte. Hun landet på at han enten måtte være bipolar eller psykopat . Uansett hva en eventuell fasit ville vist, enes vi sikkert om at forholdet på ingen måte kunne defineres som sunt og godt.
Anita Sweeney har dessverre personlig erfaring med slike personligheter. Hun har skrevet bøkene “Null kontakt og motmakt” og “Sannheten seirer“. Allerede i første kapittel av bok 1 tar hun opp at det er lett å tenke at manipulerende mennesker har en diagnose som burde behandles i psykiatrien. Mulig det stemmer i noen tilfeller, men det spiller egentlig ingen rolle for offeret. Hvorvidt manipulatoren er “psykopat light” – også kalt narsissist – eller en empatiløs superegoist av en drittsekk, er mindre viktig. Det som er viktige er å skjønne at det ikke er en selv det er noe galt med – for ironisk nok er det oftest ofrene som havner i terapirommet, som Tone. Hun skriver;
“Ikke mange aner noe om hvordan det egentlig står til hjemme hos oss. Til og med barna våre er skånet for det meste. Jeg tier fortsatt, og kun min nærmeste familie ser at det er noe som ikke stemmer.”
Dette er dessverre mer regelen enn unntaket for en som lever tett innpå en manipulator. Hele historien får du ved å klikke her.
Det sies at en manipulator er uforbederlig og at det beste rådet du kan få er å komme deg vekk. Tydeligvis er ingen regel uten unntak, noe denne historien viser til fulle. Det spesielle her er at den fortelles av en tidligere narsissist som attpåtil slo seg sammen med en enda verre utgave av sitt tidligere seg. Hun forklarer væremåten hun klarte å endre slik:
“Vi kunne ikke ta et avslag uten å oppleve det som en avvisning. Vi kunne ikke tåle at andre hadde det godt, fordi vi hadde det så jævlig selv. Vi kunne ikke se noen annen årsak til at noen kunne være uenige med oss annet enn at de så på oss som dumme, og derfor var det utrolig viktig for oss å sørge for å overbevise dem om at det var de som var dumme, ikke vi. Vi skulle vise dem alle sammen, vi skulle sørge for å lykkes, bli noe stort, noe de kunne beundre.”
Et stort tankekors…
Sweeney tar i bok nummer to for seg mishandlingens verktøykasse, hvordan narsissisten misbruker andre og hvordan du eventuelt kan motvirke det og komme deg ut av den onde sirkelen.
Hun belyser blant annet svertekampanjer, hvorfor narsissisten forsøker å suge deg tilbake mange ganger etter forholdet er over, hva vedkommende sin hensikt er og hvordan du avslører det, hvorfor narsissisten plutselig stikker av og ikke gir lyd fra seg, hvem narsissisten helst går etter som bytte, og (ikke minst) hvorfor så mange tror på deres løgner?
Er du interessert i mer info om emnet, anbefaler jeg deg å ta en tur innom forfatterens hjemmeside.
Er det noen mulighet for at du selv kan ha vært med på å gjøre noens liv tyngre, ved ubevisst å løpe en manipulators ærend? Selvsagt er sjansen stor for at både du og jeg har gått i den fella, både en og to ganger i løpet av livet. Trøsten får være at det aldri er for sent å snu og velge å bli et medmenneske, istedenfor å være noens flygende ape.
Sørg for at slike mennesker hindres i å gjøre mer skade enn nødvendig ved å verne om offeret og ikke overgriperen!
Til syvende og sist er det bare tre ting du ikke kan skjule over lengre tid, og det er solen, månen og sannheten…
#blogg #tankerangling #ladycarina #manipulator #manipulere #narsissist #psykopat #lurt #medmenneske #anitasweeney #bokanmeldelse #bok #lese #flygendeape #assumptionisthemotherofallfuckups