Er dagligvarekjedene miljøbevisste, eller bruker de bevisst miljøet som en unnskyldning for å kunne rane egne kunder?
Det er kjedenes salg av plastposer jeg tenker på. Meny, Coop, Kiwi, Rema 1000, Spar og resten av hurven er selvsagt ikke de eneste utsalgsstedene som bevisst lopper kundene for penger. Kleskjedene og resten av handelsstandens medlemmer har alle kastet seg på trenden. “Skal det være en pose? Det blir 2 kroner.” sier personen bak kassen med et unnskyldende smil. “Ja, det er jo på grunn av miljøavgiften de er blitt så dyre,da”, kommer det gjerne, hvis du rynker så mye som ørlite på nesa.
Hallo? Hva pokker hjelper det miljøet at jeg loppes for 2,- hver gang jeg handler utover egen bære-evne? “Jo, da skal du liksom tenke deg om og ikke kjøpe så mange, skjønner du”, smeller det fra den tyvaktige kjøpmannens talsmann, som befinner seg bak kassaapparatet.
Newsflash, kjære handelsmenn og -kvinner: dersom jeg kjøper færre plastposer i kassa fordi 2 kroner per pose får meg til å bruke forrige plastpose om igjen, eller ta i bruk et handlenett, så blir jeg nødt til å kjøpe meg en rull med søppelposer ved siden av, for å ha et sted å putte søpla mi!
Dette vet dere selvsagt. Ifølge Din SIde er poseavgiften på 50 øre pr pose som selges over disk. Med tanke på at de mest grådige kjøpmennene begynte å ta seg betalt ei krone allerede for flere år siden (jeg gremmes over at kjøpmannen som viste seg å være opphavet til hele elendigheten er en bekjent av meg), så tilsier en prisstigning på 100 % siden da, at halve prisen skyldes en eksisterende grådighetskultur og 1/4 tilfaller poseavgiftens innkrevere. Det betyr at den siste 50-øren ikke har noe med miljøet å gjøre, men er ren profitt for forretningene. Eller ran på høylys dag, som jeg kaller det.
En spade er tross alt en spade, og grådighet er og blir nettopp dèt.
Dette har irritert meg kraftig lenge, og da jeg var innom Billig & Bra i Tønsberg i forrige uke, og skulle betale, kom det sedvanlige “Pose?”-spørsmålet fra kassadamen. “Ja, fæl som jeg er, så kjøper jeg meg heller ut av den dårlige samvittigheten for to kroner, fremfor å måtte fylle lommene”, svarte jeg. “Ikke at jeg ser hva de kronestykkene har å si for miljøet. Enten trenger du pose eller ikke, og for å være helt ærlig, så har jeg inntrykk av at miljøaspektet er mindre viktig enn å sko seg på kundenes godtroenhet”, sa jeg med et oppgitt sukk.
“Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for noe som helst hvis du bruker våre poser”, sa kassadama, mens hun dro frem et eksemplar og holdt det opp så vi kunne se teksten som preget den. Denne bæreposen er fullstendig komposterbar og blir til jord, sto det sort på hvitt. “Den kan brukes til matavfallet til og med”, fortsatte hun. “Så de to kronene du betaler her, dekker hva den faktisk koster oss. Ja, eller ikke. Jeg tror egentlig den koster mer, og at vi sponser kundene litt”.
Jeg ble helt målløs. Hvorfor gjør ikke alle forretningene det samme? Jeg vil tro miljøbevisste forbrukere heller gjerne betaler FEM kroner per komposterbar pose, fremfor å kaste to kroner ut av vinduet, uten at det fører til annet enn større utbytte for kjøpmenn og aksjonærer.
(innlegget fortsetter under bildet)
I Dagbladet kunne vi her om dagen lese om en ny type bærepose, som slettes ikke er av plast, men som er laget av et ufarlig materiale som løser seg opp i varmt vann. Posene kan med andre ord drikkes (!) etter bruk. Enn hvor bra dette høres ut – sett fra et miljøvennlig perspektiv – så klarer altså noen skarpe hjerner Dagbladet velger å slippe til, å uttale at dette ikke er en god løsning for Norge. Atte det var?!?
Det fantastiske argumentet serveres oss av Guro Hauge i miljøstiftelsen Zero . Hennes konklusjon er at nedbrytbar plast ødelegger gjenvinning av ordinær plast..! Ja, altså… nå er vel hele poenget at det ikke skal være noe plast igjen å gjenvinne etterhvert? Nei, dette lukter det svidd plast av.
En ting er i hvert fall sikkert: forsvinner arbeidsplassene fra resirkuleringsanleggene, så oppstår det nye i en eventuell dyrking og produksjon av miljøvennlige bæreposer, så dette kan umulig være noe annet enn et panisk utspill fra noen som er påvirket av kommersielle interesser. Men det er selvsagt kun min egen personlige mening.
Kjære kjøpmann. Nå kjenner du til det miljøvennlige alternativet, og har for lengst oppdaget det du allerede visste ville skje; nemlig at nedgangen i antall solgte bæreposer etter innføring av poseavgiften var forbigående, og ikke har noe som helst for seg miljømessig.
Det er derfor min tur til å spørre DEG, kjære kjøpmann: “Vil DU ha en bærepose?” En miljøvennlig variant du kan selge videre med god samvittighet langt inn i fremtiden..?
PS. Del gjerne innlegget, så budskapet kanskje når en kjøpmann eller to til slutt.