“Åssen går det med deg og hvit mnd? Jeg sprakk i går, men sov godt da”, skrev venninna mi på Messanger i stad.

Jeg ba henne om å klikke seg inn på på min My Story på Snap, der jeg la ut en oppdatering etter at jeg kom hjem fra årets jobb-julebord, som gikk av stabelen i natt. Da kunne hun selv avgjøre hvorvidt jeg hadde sprukket eller klart meg?

Fasiten kan ikke akkurat defineres som spennende avsløring. Jeg var nemlig like edru under opptaket, som jeg var da jeg dro innover til restaurantområdet på brygga tidligere på kvelden – og konkluderte enda en gang med at det føles rart å sette seg bak rattet og kjøre hjem fra fest.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Allikevel er det noe avgjørende jeg opplevde annerledes i går, i forhold til forrige selskap jeg var edru i (som du kan lese om her). Det noe var så essensielt at det ga meg troen på at “prosjekt Godt Hvitt År!” vil la seg kombinere med et aktivt sosialliv. Så hva var det? Før jeg svarer på det, vil jeg gå litt tilbake i tid.

I forbindelse med at jeg skrev det første innlegget i “Prosjekt Godt Hvitt År!”, publiserte jeg det på Facebook. Da tipset en bekjent meg om en nettside som selger alkoholfri vin i kommentarfeltet. Jeg fulgte linken, men ble så sjokkert over at det jeg anser for å være avansert saft koster tilnærmet like mye som vanlig vin, at jeg bare måpte. “Da kan jeg like så godt drikke brus”, tenkte jeg.

Da jeg satt på gårsdagens julebord med gode kolleger og kjempet mot trøttheten, tenkte jeg at jeg måtte ta grep for ikke å dra hjem altfor tidlig. Som sjåfør hadde jeg sagt ja til å hjelpe en kollega med brukket ben å komme seg til og fra festen, og siden jeg ikke ønsket å korte ned kvelden hennes mer enn nødvendig, måtte jeg klekke ut måter å kvikne til på.

Det var da – i det servitøren kom bort til bordet mitt og spurte om jeg ville ha hvitvin til forretten – at det slo meg at jeg kunne prøve noe nytt. Det noe var å forsøke alkoholfri vin. Som sagt, så gjort.

Etter å ha tatt en slurk av det jeg ble servert, måtte jeg  spørre servitøren om hun hadde tatt feil og gitt meg alkoholholdig drikke? Ingenting ved smaken tilsa nemlig at dette var alkoholfritt, men den teorien ble bestemt avvist av servitøren. Dette var ekte uekte varer.

Jeg ble både overrasket og begeistret da jeg innså at dette var et fullgodt substitutt, og at jeg ved å nyte alkoholfritt antageligvis kan klare å “lure” kroppen til å tro at jeg nyter noe sterkere – og dermed kanskje holde ut litt lenger enn planlagt?

Med dette i tankene ba jeg om alkoholfri rødvin til hovedretten. Da det møreste oksekjøttet du kan tenke deg sto foran meg, gledet jeg meg til å skylle det ned med en god slurk rødt, og fikk en reell nedtur. Jeg ble helt forferdet over smaken: Det så riktignok ut som rødvin, men både luktet og smakte syrlig druesaft!

Skikkelig nedtur, med andre ord. Ergo ble glasset stående så godt som urørt måltidet igjennom, før jeg “glemte det igjen” og brukte siste drikkebongen på enda et glass leke-hvitt, da jeg hoppet over på et annet bord til desserten.

At “vin gjør fin”, gjelder ikke alle typer vin – men at alkoholfri vin gjør det enklere å gå ut i edru tilstand for en som assosierer det gode i glasset med utelivets gleder, kan jeg skrive under på.

Da jeg chattet med venninna mi i samtalen jeg refererte til, fortalte jeg henne at det er flere som har bestemt seg for å ha en hvit måned. Deriblant Mini-me og kompisen. Forskjellen er at de har tillatt seg selv 2 “sprekk” iløpet av måneden, noe de selvsagt skal få lov til å ha, uten at det rokker ved min respekt for dem.

Jeg velger allikevel å ha et stramt regime selv den første måneden, da jeg har en tendens til å strekke strikken for langt når jeg først tillater at den strekkes litt. Allikevel slo det meg under samtalen med min venninne at det kanskje ikke er så dumt med en opptrapping?

Derfor vil jeg tillate meg selv 2 valgfrie utskeielser per måned fra og med februar. Fra mars vil jeg inkludere også 1 hverdag, hvor jeg tillater meg å skeie ut. Det er uansett langt bedre enn å drikke annenhver og hver sin onsdag, en og annen tirsdag, torsdag og søndag, og hver eneste fredag og lørdag jeg ikke jobber.

Min søte og blide kollega, Elisabeth, koste seg nok en smule mer enn undertegnede på firmaets julebord i går – men det spørs om ikke min morgen ble en enda større smule bedre enn hennes? Det var ihvertfall det jeg trøstet meg med, der jeg satt og kjente trøttheten ta overhånd, mens jeg nippet til det tredje glasset alkoholfri hvitvin.