Med årsfest på jobben og et 30-års lag på tapetet i januar, hadde jeg intensjoner om å ta det med ro en stund etter nyttårsfesten – men allerede før vi rakk å ønske det nye året velkommen, på festen som skulle vise seg å bli startskuddet for min hvite måned, hadde jeg takket ja til en noe forsinket julefest helgen etter.
Sprudlende glad etter å ha fordøyd et par velkomstdrinker, ble jeg like sprudlende av tanken på å skulle nyte enda mer julemat med kjente og ukjente bare noen dager senere. Rett over midnatt gikk det derimot opp for meg at jeg ikke hadde skjenket denne eller andre festligheten en tanke, da jeg lovet høyt og tydelig å redusere alkoholinntaket mitt til 0 (leses: NULL) den neste måneden.
For virkelig å sette lista høyt, valgte jeg å være ærlig om at forsettet skyldtes at inntaket mitt nok har vært en del høyere enn jeg har likt å gi inntrykk av overfor omgivelsene og (ikke minst) meg selv, så nå var det ingen vei tilbake.
Fredagen kom, og jeg rasket med meg ei flaske fra nærmeste hylle i matboden da det var på tide å dra. Nå eller aldri!
Selv om jeg sjelden drikker meg skikkelig full, så godt som aldri mister kontrollen i fylla og drikker ofte fremfor mye, så synes jeg allikevel at fest og alkohol hører sammen på et vis. Faktisk i så stor grad at jeg har innbilt meg selv at jeg ikke kan ha det moro uten “en lille”.
Du lurer kanskje på hvordan det var å “bare sitte der” uten å drikke..?
Svaret er: veldig hyggelig! Og to av grunnene til at det gikk over all forventning ser du her, for artigere selskap skal man lete lenge etter:
I ettertid er det tre ting jeg har merket meg:
Det ene er at trøttheten jeg hadde før jeg dro ut ikke forsvant synkront med inntak av medbrakt, slik jeg opplever at det ofte gjør når jeg drikker alkohol. Ergo kom jeg aldri skikkelig “ovapå”, og lengtet stort sett etter senga mi hele kvelden, selv om jeg koste meg.
Det andre er at jeg ble veldig bevisst på at følget mitt tilbrakte halve festen inne på røykerommet, som er et sted allergikere som meg helst unngår. Vanligvis er ikke det noe jeg ville ha reagert på, fordi jeg er høyt og lavt selv, men akkurat denne gangen reagerte jeg negativ på det. Hvorvidt det skyldes dagsformen eller at jeg var edru, er ikke godt å si. Jeg har alltid tenkt at jeg blir mer emosjonell i fylla, men kanskje trenger edru-Carina mer oppmerksomhet for å føle seg komfortabel, enn Carina-på-ei-lita-snurr? Noe å tenke på fremover.
Det siste jeg merket meg er at det føltes rart å sette seg bak rattet og kjøre hjem fra en fest jeg hadde vært gjest i, og at det var noe som “manglet” dagen derpå. Det noe tror jeg kalles hang-over… og er noe jeg fint kan klare meg uten også i fremtiden, kjenner jeg. Et stort pluss i margen der, og noe som gir meg god motivasjon videre.
Det ble ikke noe stort tema på festen at jeg var edru, utover at noen først trodde julebrusen jeg drakk egentlig var en flaske ferdigblandet drink. Ingen forsøkte heller å overtale meg til å kjøre dem hjem eller var negative til valget jeg har tatt – heller tvert i mot.
Da det kom en søt melding fra bestis utover lørdagen, hvor hun spurte hvordan min første hvite fest hadde vært, måtte jeg bare innrømme at det hadde gått overraskende bra, og at jeg ikke lenger gruer meg til neste utfordring, som kommer allerede neste uke.
Konklusjonen er derfor at det jeg antageligvis vil savne mest den neste måneden ikke er å kunne fylle på fest, men å kunne fylle et rødvinsglass halvfullt og kose meg med det i sofakroken hjemme en helt vanlig ukedag.
