Kalenderen viser siste halvdel av januar og det er på tide å gjøre opp midlertidig status, litt over halvveis inn i første fase av prosjekt “Godt Hvitt År!” (som du kan lese mer om her).
Jeg hadde regnet med at det ville bli vanskelig å kutte alkoholen helt, fremfor å trappe ned. Det har ikke vært tilfelle. Jeg kuttet tvert etter nyttårsaften, og har ikke merket det helt store suget før jeg satte meg til bords i går kveld. Da kjente jeg til gjengjeld virkelig på lysten til å ta et glass rødvin til maten. Men et impulsivt sug, som først oppsto 3 uker inn i den hvite måneden, kan neppe kalles abstinens. I hvert fall ikke fysisk. Tre små Clausthaler, funnet på Meny tidligere på dagen, reddet sånn sett kvelden.
Det har med andre ord gått overraskende greit å følge mitt selvpålagte alkoholfrie opplegg. Dette til tross for at støtten jeg har fått på hjemmebane i all hovedsak kommer fra leieboeren, som ville vise solidaritet ved å trappe ned eget konsum til et minimum. Jeg mistenker dessuten at eventuelle utskeielser konsumeres i ly av eget territorium, for å spare meg for fristelser. Det er en omtenksom gest jeg setter stor pris på.
Mini-me går også for en hvit måned, men tillater seg i motsetning til meg å skeie ut ved 3 anledninger. Hadde jeg gjort det samme, ville jeg ha endt opp som kjerringa – du vet, hun som sanket ved og tenkte “orker jeg den, så orker jeg den”. Kommer sjelden noe matnyttig ut av det, så best å la være.
Neste utfordring blir når Eldsteklonen toger nedover fra “bartebyen” i forbindelse med den kommende ukas jubileumfeiring. Selv om det naturlig nok føles som en fest å ha henne tilbake i barndomshjemmet for noen dager, vil ikke Mami by på verken rødt eller skummende denne gang. Derimot vil jeg tilby meg å frakte henne og søsteren til og fra 30-årsdagen vi skal i halvannen mil unna. Regner med at dèt faller i så god jord at det kompenserer for manglende servering på hjemmebane.
Fortsatt Godt Hvitt År (eller i hvert fall januar måned) ønskes deg fra denne siden av tastaturet.
