Vårens vakreste eventyr… eller???
Et sikkert tegn på at vi er inne i et nytt år er når den forhåndsutfylte selvangivelsen ligger tilgjengelig på Altinn. Det er forventet at vi skal sjekke personopplysningene, endre, stryke og tilføye manglende poster.
I god tro, som det heter.
Som den gode samfunnsborger jeg tross alt er, bestemte jeg meg også i år for å utføre min plikt i god tid innen fristens utløp.
Den midlertidige utregningen viste at jeg var blant de heldige som ville få igjen penger på skatten. Oppfatningen “mannen i gata” har av at det skal føles som å vinne i Lotto har jeg aldri helt forstått. Jeg mener; har man betalt for lite eller for mye skatt foregående år er oppgjøret kun et resultat av dette..!
Det dreier seg ikke om tilfeldigheter, slik noen gir uttrykk av i vill gledesrus eller dyp frustrasjon. For å få regnestykket til å gå opp må man nødvendigvis betale restbeløpet eller få igjen overskytende. Enkelt og greit, og med et snev av innsikt i sin egen, personlige økonomi burde altså ikke dette komme som noen (altfor) stor bombe.
Med friskt mot startet jeg gjennomgåelsen av postene.
Det viste seg at lønna, renteinntekter, og- utgifter stemte, minstefradraget var trukket fra… men for n’te året på rad hadde ligningskontoret unnlatt å sette opp fradraget som jeg en gang for alle har levert dokumentasjon på at jeg har krav på. Like sikkert som at det er flere regnværsdager i Bergen enn Sahara iløpet av ethvert gitt tidspunkt, er det at denne posten mirakuløst forsvinner hvert år og må føres opp manuelt.
Ingen big deal i utgangspunktet, men når man vet det oftest ender med manuell behandling av ligningen og dertil forskyvelse av utbetalingen fra juni til senhøsten, så er det kjedelig.
Etter en stund valgte jeg å legge irritasjonen bak meg og jobbe meg videre nedover dokumentet. Boligens ligningsverdi stemte, såvidt jeg kunne se. Den var i allefall satt til et beløp som er mer enn hyggelig sammenlignet med boligens reelle salgsverdi, så jeg lot klokelig være å endre noe i det feltet. (I god tro, var det ikke så???)
Da ser jeg at bilen jeg eide var verdsatt til 20 lapper mer enn jeg betalte for den i januar samme året! Frem med pennen, strøk beløpet og tilførte reelle tall. I god tro på at det er noe som heter verditap.
Nemlig.
Det begynte å se riktig bra ut, og jeg var storfornøyd med meg selv. Kom på at jeg hadde mye lenger avstand til arbeidsplassen det året enn året før, regner på det og finner til min glede ut at jeg har enda et beløp å tilføye fradragssiden.
Glimrende!
Det tok meg en halv time å utføre kunststykket som betalte seg med 4000,- ekstra tilbake på skatten. Om jeg ville få det til sommeren da jeg trengte det, eller på høsten når jeg garantert var seriøst blakk, visste jeg ikke på daværende tidspunkt. DET ble en overraskelse.
Nesten som å vinne i Lotto.
Årets vakreste eventyr for noen – et mareritt for andre…
#blogg #skatt #likning #økonomi #humor
