Man skal være klok for å håndtere en løgn. En tosk bør heller holde seg til sannheten.
(Norman Douglas)
Dette med løgn er ikke så enkelt som man skulle tro. Å lyve er lett, men å definere en løgner er verre.
Er man en løgner hvis man tyr til en hvit løgn innimellom, eller må en usannhet sies for å oppnå fordeler, unngå ubehag eller være vondt ment for at man skal kunne defineres som løgner? Spiller antall løgner en større rolle enn hva det lyves om?
Jeg har blitt løyet for. Mange ganger. Av flerfoldige mennesker. Antageligvis har alle jeg kjenner (og som er i stand til å kommunisere) servert meg en eller flere usannheter, eller bevisst holdt informasjon tilbake (hvilket ikke bare også er løgn per definisjon, men dessuten er veldig manipulativt).
Hva får oppegående mennesker til å risikere sitt gode navn og rykte, i et forsøk på å skjule og tåkelegge sannheten? Til syvende og sist er vi ikke mer verdt enn verdien av vårt ord – og blir du avslørt i å lyve, blir hele du på et vis verdiløs i den du løy for sine øyne. Tilliten blir borte, og alt du sier blir det fra da av satt spørsmålstegn ved.
Er løgn tegn på uintelligens? Vitner det om feighet? Er en løgner mer umoden enn folk flest? Mangler de empati? Ett er sikkert, og det er at den som lyver ikke bryr seg stort om hvor sårende det er å bli lurt, holdt for narr, manipulert og vist manglende respekt… og enda verre er det hvis den du blir løyet for av er et familiemedlem, god venn eller partner.
Jo mer jeg tenker over temaet løgn, dess flere spørsmål blir jeg sittende med. Allikevel er ikke alle løgner negative. Noen ganger fører de til minner man kan le godt og lenge av, som da eldsteklonen ennå var under skolepliktig alder. De fleste skrønene hennes var innlysende usanne. Allikevel skjønte hun ikke hvordan vi klarte å avsløre henne. Hun spurte meg derfor ofte om hvordan jeg skjønte at hun ikke hadde snakket sant? Mitt svar var alltid at det var lett å skjønne, fordi det blinket LØGN i panna hennes hver gang hun dro ei skrøne.
Så kom dagen da hun serverte kreativ sannhet nummer 1362.. Denne gangen la hun seg virkelig i sælen for å bli trodd, og for å være helt sikker på at jeg ikke skulle se at noe ikke stemte, holdt hun hånda over panna da jeg spurte om det hun sa var sant. Ha ha ha! Ikke spesielt vanskelig å avsløre den løgnen, med andre ord.
Nei. Jeg sier som Johanne Luise Heiberg:
Kan jeg få be om en annen løgn, for den her dugde ikke.
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
#blogg #løgn #sannhet
Jeg har min egen mann/kvinne vinkling på løgn. Menn kan ikke lyve og heller ikke avsløre løgner da de er store og sterke. Hadde de kunnet begge deler hadde de vært for sterke. Så løgnen er kvinnens greie. Iflg. meg da.
tanketromling: Det er mulig du har rett i at menn ikke kan lyve, men det hindrer tydeligvis ikke brorparten av dem i å forsøke. Om og om igjen 😉
Haha merkelig. Skjønner ikke at de gidder. Min erfaring med denslags er at jeg bli gjennomskuet umiddelbart. Damer er mye mer svake for menn som tilstår. Det er min erfaring.
tanketromling: Interessant vinkling. Har aldri tenkt at damer er “svake for” ærlige menn, men at vi har “sansen for” menn som tør å stå for det de har sagt og gjort. Fordi det viser at de er uredde, har baller og integritet 🙂
Hehe ok. Du liker ikke “svak for”. Du foretrekker “sansen for”. Greit det. 🙂
Ja som sagt så skal ikke menn kunne lyve i tillegg til å være fysisk overlegne. Det ville jo vært urettferdig.
Godt spørsmål 🙂
Ikke alle løgner blir/er til for å såre noen, men for å skjule en virkelighet som andre ikke klarer å håndtere.
Man går med en mental maske for å ikke vise at det egentlig ikke går så bra.
Man unngår å snakke om de såre tingene fordi det er vanskelig og det er lett å bli misforstått.
På denne måten lyver jeg/holder jeg tilbake sannheten for enkelte, og jeg blir trodd fordi folk ønsker at min løgn skal være min sannhet.
Mvh en mann
Takk for tilbakemeldingen. Du presenterer en interessant vinkling. Jeg liker allikevel å tro at sannheten er det smarteste valget – på sikt – for strengt tatt er det vel langt oftere seg selv løgneren beskytter enn den hen lyver for..?