Hadde det ikke vært for at Facebooks På denne dagen tok meg tilbake til en eldre selvkomponert status, ville jeg ikke husket at det er 15 år siden World Trade Senter ble angrepet og tvillingtårna falt med kort tids mellomrom.
Hvor lett er det ikke å glemme? Bare pakke minnene godt inn og legge dem helt bakerst i en skuff. Glemme for å slippe ubehag. Glemme for å slippe å huske…
Men burde vi det? Burde vi ikke heller huske historien? Gjenfortelle den og på den måten gjøre vårt for at den skal huskes for ettertiden?
I Norge har vi en setning som definerer en hendelse som er så stor at vi ikke bare husker selve hendelsen, men også hva vi gjorde da vi overvar (eller hørte om) den:
Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?
Licensed from: bernjuer / yayimages.com
Siden jeg bare var 11 år da TV-kommentatorens høylydte “Gi ham en STAV da, mann!” gjallet i stuene rundt om i de tusen hjem, husker jeg ikke stort annet enn all ståheien rundt staven og at han vant marginalt. Andre episoder har derimot festet seg bedre. På godt og vondt.
Hvor var du under åpningsseremonien på Lillehammer?
Licensed from: Boris15 / yayimages.com
Hvor var du da Lady Diana døde i en bilulykke?
Licensed from: svenler / yayimages.com
Hvor var du da Twin Towers ble truffet av fly nummer to?
Licensed from: jovannig / yayimages.com
Hvor var du da tsunamien traff land?
Licensed from: clearviewstock / yayimages.com
Hvor var du da “den unevnelige” massakrerte uskyldig ungdom på Utøya?
Licensed from: AlisLuch / yayimages.com
Hvor var du..?
#neverforget
Licensed from: Yellowj / yayimages.com
Viktig å huske, men samtidig viktig å gå videre og lære på veien. Jeg selv føler ikke det er viktig å huske hva jeg gjorde når disse tingene skjedde, for det er ubetydelig i forhold til hendelsene. Samtidig tenker jeg at det er viktig med en påminnelse om hendelsene, for å forsøke å unngå noe slikt i fremtiden. Lære av ting.
Mette: Er enig med deg i at det ikke er så viktig å huske hva man gjorde de dagene. Det var bare noe jeg tok med for å illustrere inntrykket hendelsene gjorde på folk flest. For det er jo slik at vi sjelden husker nøyaktig hvor vi var og hva vi gjorde den-og-den dagen, med unntak av disse spesielle tilfellene.
Jeg forsto det, og syns det var godt illustrert 🙂 Merkelig hvor mye man glemmer underveis, men likevel så mye man husker. Noen minner sitter jo som spikret, og man vet nøyaktig hvor man var og hva man gjorde.