Like sikkert som at det går mot et nytt år når kalenderen viser desember, like sikkert er det at årets travleste tid for taxinæringen er i gang. Da skal alt som kan krype og gå langt og ofte nok til at de kommer seg på jobb og kan kalle seg ansatt, på byen… og hjem igjen.
For mange er dette den eneste gangen de tar seg tid og råd til å gå på byen i løpet av året.
Det er atter julebordsesong.
Alle som har befunnet seg på Tellus lenger enn tre dusin solverv, og er i stand til å holde en jobb ut desember et hvilket som helst gitt år, har antageligvis deltatt på årets viktigste rotbløyte en eller flere ganger.
Ironisk nok er det som oftest ikke ungdommen som gjør mest ut av seg ved slike anledninger. Nei, det er gjerne FFF’erne som slår til (de Feite og Ferdige over Førti), der de – med en iver større enn den Bill Clinton viste da han tok sigaren ut av etuiet – viser sjefer og kollegaer hvor gode de er til å drite på draget… fortrinnsvis i full offentlighet, mens noens kamera foreviger seansen for kommende utdriting på pauserommet.
Ingenting er mer moro enn å se seniorrådgiver Hansen på to-og-seksti klype frøken Nilsen på nitten fra fakturaavdelingen i rumpa hver gang hun passerer ham for å nå toalettet i tide. At frøken Nilsen etter hvert velger å holde seg til øynene blir skvulpende gule, framfor å måtte slå bort slabbedaskens pølsefingre fra stussen sin hver gang Hansens side av bordet må forseres, er det nok ikke like mange som får med seg.
Grunnen til at de over 40 takler kombinasjonen “noen timers frihet” og alkohol så mye dårligere enn ungdommen, tror jeg kommer av at den yngre garde er mer vant til å frekventere byens utesteder, og ikke føler at det er nå eller aldri når sjefen endelig inviterer til kalas i desember. Ei heller er sannsynligheten særlig stor for at den yngre garde i hovedsak består av gifte dagdrømmere som endelig kan bruke fylla som unnskyldning for å prøve seg på nevnte frøken Nilsen fra fakturaavdelingen – vil jeg tro.
Hva er det som gjør at vi mister hemningene så totalt når vi er på julebord?
Øyvind Blunck beskriver resultatet av overvettes rause sjefer med ubegrenset bar-budsjett så fint i sketsjen fest i magen. Den kan sees ved å trykke på linken, og fungerer supert som skrekk og advarsel i forkant av den store kvelden, så man slipper å miste kontrollen og fadesen er et faktum. Uansett er det en herlig beskrivelse av en litt for livlig kveld fra innvortes perspektiv!
Undertegnede har selvsagt også vært på julebord i år. I mangel av spandabel arbeidsgiver, falt valget på en hyggelig kveld i regi av verdens fineste og mest inkluderende vennegjeng. Julebordet ble bestemt så tidlig som primo september, og samlet drøyt 25 glade mennesker til fest og moro forrige helg.
Som stemningsrapport-teaser legger jeg ut et bilde av undertegnede ferdig pynta og klar til dyst:
Før-bildet er tatt hjemme, mens jeg fortsatt var sånn noenlunde i vater…
Kvelden ble (dessverre?) ikke preget av noen store skandaler. Det henger kanskje sammen med at hele gjengen er vant til å kunne kose seg med et glass eller to ute på byen på ukas faste møtedag, uten at det må utvikle seg til fyll og fjas – selv om vi befinner oss over den magiske 40-års grensa aldersmessig. Dessuten forflyttet vi oss fra brygga og til en privatadresse på Solvang rett etter maten, og fortsatte festen der. Eller, det vil si… startet den egentlige festen der.
Dette ble et litt annerledes julebord. Hver av deltakerne betalte for seg, og i forkant var det samlet inn et lite beløp som dekket nattmat, snacks og tilbehør. Etter at vi forlot brygga, drakk den enkelte medbrakt.
Da vertinnas avkom ankom arenaen med egne gjester og menget seg med oss “gæmliser”, steg stemninga ytterligere. Mer hyggelig prat, flere morsomme historier og enda mer livlig svingom på kjøkkengulvet – og bare blide fjes å se.
I 5-tiden sa vertinna (forståelig nok) stopp, og festen var slutt – for denne gang – men til neste år er det på’n igjen. Om det blir et nytt venne-julebord, eller om en av arbeidsgiverne våre har funnet sine tapte spanderbukser til da, vites ikke. I tilfelle det er sistnevnte som skjer, kan det være at referatet ikke egner seg på trykk… just sayin’.
Uansett: What happens at the julebord, stays at the julebord (med unntak av praten på pauserommet, YouTube, diverse blogginnlegg og jungeltelegrafen ++)
Avslutningsvis legger jeg ved et etter-bilde: sånn bare for syns skyld (og for å vise at jeg fortsatt satt oppreist lenge etter midnatt):
En får ikke mer moro enn man lager selv – og som bildet viser, var stemninga upåklagelig ut i de små timer.
#blogg #julebord #fest #venner #vennegjeng #moro #brygga #uteliv #dans #matogdrikke
