5 minutter før Mini-me skulle kjøre meg til toget, spurte hun om jeg hadde sett Glennis, da hun ikke fant ham i luftegård vi har laget til ham.

Glenn Dennis er den 15 uker gamle hvalpen hun deler annekset i hagen med om dagen, og fortvilet innså vi at han hadde tatt en Houdini via mellomrommet i en pall, under boden den sto inntil og et hull rakkeren hadde gravd.

“Jeg har et fly å rekke og må være på jernbanen om 20 minutter!!!” sa jeg, med en stemme som bar preg av tilløp til panikk.

Heldigvis ble Glennis/Houdini funnet i naboens hage 3 minutter senere og kom villig tilbake, slik at jeg ikke bare rakk toget, men også kunne flotte meg med en kaffe fra Narvesen før ombordstigning.

På stasjonen ventet enda en overraskelse, heldigvis av hyggeligere art. Der sto nemlig et vennepar jeg ikke ante skulle på tur, med hver sin koffert. Det ble derfor en veldig hyggelig tur innover mot hovedstaden. På Nationaltheatret kom Bestis også på, og straks var vi på Gardermoen.

Innsjekk er normalt plankekjøring, men for en som er så stresset at hun til og med kåler til ting i sikkerhetskontrollen – selv etter 2 års personlig fartstid som sikkerhetspersonell på Torp – går det meste i spinn. Heldigvis holdt Bestis seg rolig og ordnet brasene. Jeg mener å huske at ordene “slapp av, jeg har gjort dette hundrevis av ganger før”, ble gjentatt noen ganger…

Nå har vi mellomlandet på nærmeste skjenkested på “utland”, hvor de – til Bestis store overraskelse – selger øl med følgende størrelse

 

 

Selv om jeg utad ser smilende og rolig ut, så bedrar skinnet på alle vis – og nå som det bare er en drøy time til flyet skal lette, ble apedopet inntatt. Men jo, jeg ser jo forholdsvis normal ut;

 

 

… enn så lenge, for det rødvinsglasset jeg akkurat inntok var kanskje ikke så lurt å gjøre?

Off to Malta!