For første gang i mitt syndefulle liv skal jeg fly alene.
Mens jeg sitter på toget mellom Tønsberg og Gardermoen, og forsøker å roe alle de blafrende sommerfuglene som romsterer i magen min, slår det meg at det ikke bare burde være forbeholdt små barn å få et “Jeg reiser alene”-skilt hengt rundt halsen.
For en som er så redd for å fly at skrekken setter kropp og sjel i fluktmodus allerede før heimen er forlatt, ville det kanskje gjort det enklere å håndtere det som kommer dersom omgivelsene var informert?
“Hei, folkens. Her kommer en idiot som vil dulte borti alt og alle, miste ting, virre rundt, grine under takeoff og landing og ikke være tilsnakkendes. Hold avstand!”
Dét hadde vært noe.
I mangel av en slik løsning, forbereder jeg meg allerede nå på å håndtere de oppgitte blikka, ristinga på hodet og fnisinga det er en viss sannsynlighet for at jeg påfører omgivelsene de neste 12 timene.
Ready or not, here I come..!
