Har du grunn til å grue deg til det som kommer, eller har du ting nok på stell til å kunne ha is i magen fremover?
Omtrent slik vinklet Nettavisen saken, da de her om dagen varslet det norske folk om neste forventede renteøkning – en spådom som slo til, da Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,25 % i dag.
Hva betyr en slik renteøkning for mannen i gata – det vil si deg og meg?
Det er en kjensgjerning at husholdningenes gjeldsgrad har steget de siste årene, og for tiden er langt høyere enn hva regjeringen er komfortabel med. Sagt på godt norsk: de fleste har for mye gjeld i forhold til hva de eier*
De av oss som befant seg på Tellus mot slutten av åttitallet har boligkrakket friskt i minne. Den gang førte uheldige økonomiske konjukturer til at renta steg til den ble tosifret. Dette gjorde at mange etterhvert slet med å håndtere gjelden sin, noe som igjen førte til at stadig flere ikke så noen annen utvei enn å selge hus og hjem.
Dessverre havnet så mange i lignende situasjon at markedet til slutt flømmet over av boliger. Dermed kicket tilbud-og-etterspørsels-kurven inn. Det vil si at de få som hadde økonomi til å kjøpe bolig nå hadde så mange alternativ å velge og vrake blant at de kunne legge inn skambud, og få det akseptert av desperate selgere – som kjente kreditorenes pust i nakken.
Resultatet ble at boligprisene falt drastisk, mange boliger ble tvangssolgt og ulykkelige selgere ble sittende igjen med stor gjeld etter salget.
Dette scenarioet ønsker ikke regjeringen en repetisjon av. Derfor har de allerede i årevis advart oss mot å stifte for høy gjeld i forhold til inntekt og eiendeler, og pålagt låneinstitusjoner å stille alt strengere krav til potensielle kunder. Men fungerer det?
Jeg linket til Din Side sin “Sløsekalkulator” på Facebook her om dagen, med spørsmål om noen turte å fylle den ut og legge ut resultatet i kommentarfeltet. Engasjementet lot ikke vente på seg, og det var artig å se variasjonene – men akkurat som forventet, ble det også kommentert av enkelte at postene i kalkulatoren ikke viste sløsing, men prisen for å leve livet.
Svaret mitt ble at det var interessant å se spriket i folks “sløsing”, men at jeg ikke skjønte hvorvidt det betyr at noen bruker mer enn andre, eller at enkelte bare er mer ærlige med seg selv? Hun som skrev at: “…så lenge lønna står til forbruket, kommer man ikke i Luksusfellen” sa det bedre enn de fleste, og fikk meg til å tenke at det å overleve livet er det samme som å ha råd til et sted å bo og mat på bordet – mens det å leve livet er å kunne nyte god mat og drikke, reise på tur, fylle hverdagen med meningsfulle aktiviteter og kunne unne seg det man trenger – når man trenger det.
Sistnevnte mulighet forutsetter at man har oversikt, struktur og kontroll over egen økonomi.
At alle ikke har det – og heller ikke ønsker å minnes på det – kom tydelig frem i kommentarfeltet da jeg repostet innlegget Hvordan står det til med privatøkonomien? fra 2016, for en stund siden. Jeg skulle ikke komme her og komme her, og ble helt tydelig oppfattet som både ovenfra-og-ned og belærende av enkelte. Sist jeg postet det var reaksjonene udelt positive, så det er tydelig at noen følte seg mer truffet denne gang. Hvorfor det er slik, vet de best selv, selv om jeg selvsagt gjør meg noen tanker, når reaksjonen kommer fra noen som vet at jeg har hatt det trangt økonomisk mer enn èn gang i livet og har måttet forsake mye for å komme dit jeg er økonomisk i dag.
Tilbake til dagens renteøkning og hvilke konsekvenser det vil få for deg og meg.
Noen vil ha fremtidige renteøkninger bakt inn i budsjettet sitt allerede, og kan dermed – som Nettavisen skrev – ha is i magen også til høsten, og beholde flytende rente også når neste oppjustering ventes. Andre vil derimot ha så lite å gå på at de burde ha bundet renta før dagens økning ble kjent.
Dessverre vil alt for mange møte den økte utgiftsposten med et skuldertrekk og heller dra kredittkortet oftere for å kunne opprettholde dagens forbruk, enn å knipe inn på godene de mener seg berettiget til å ha, uavhengig av inntektsnivå og gjeldsgrad.
Dette er hovedgrunnen til at både økonomer, regjeringen – og vi som ønsker å gjøre folk bevisst verdien av en velfungerende privatøkonomi – frykter resultatet av flere renteøkninger i nærmeste fremtid.
Allikevel er jeg fast i troen på at flytende rente er det beste valget for de som har råd til å ta sjansen – enn så lenge.
Skal – skal ikke? Om du burde binde renta før høsten eller ikke, is the question..!
*Gjeldsgraden finner du ved å dele summen av gjelda di på summen av eiendelenes verdi. Er svaret “1” eier banken i praksis alt du eier og har. Et lavest mulig tall er derfor å foretrekke, da det betyr at du selv eier differansen (regnet i prosent).
