Dagens feed på Facebook og innboksen til Messenger fylles av juletrær, nisseluer, stemningsbilder og forventningsfulle ansikter.
Det er et deilig syn, og jeg ønsker alle som en en riktig god jul i retur, akkompagnert av alskens grønne/glitrende og røde, hvitskjeggete ikoner.
Det som ikke er like deilig, er tanken på alle som føler seg ensomme der ute. Spesielt når vi vet at jula er med på å forsterke den følelsen.
Alt flere gruer seg til høytiden av økonomiske årsaker. For oss som har det greit, er det lett å glemme at det finnes mange som har så dårlig råd at det vil ta 365 dager å komme seg au jour økonomisk etter høytiden – om enn noensinne.
Innflyttere, innvandrere og studenter med så trang økonomi at de ikke kan reise hjem – og som ikke har rukket å bygge seg et nettverk der de er – observerer samholdet og familiehyggen via facebook som piken med fyrstikkene.
Ensomme er dessverre også mange av de som har bodd her i alle år, oppfostret våre foreldre og bygget landet. De fleste blir riktignok invitert til familie eller venner på julaften, men husk at jula varer så mye lenger enn til klokka ti den 24…
Dessverre et det også mange som er for syke til å komme seg ut på egenhånd, og som derfor vil tilbringe jula til sengs eller på sofaen, uten annet selskap enn TV og sosiale medier.
Selv skal jeg jobbe mens familien nyter årets ribbe, skåler i akevitt og åpner gavene etter at “kaffi’n” er kommet på bordet. Allikevel gleder jeg meg over at det er julaften, vel vitende at jeg dermed får hjulpet andre med å få skyss, fra callsenteret jeg jobber på. Det gir en god følelse å kunne sørge for at eldre og uføre kommer seg dit de skal (og hjem igjen) med et smil og en hyggelig kommentar – selv om kontakten begrenser seg til telefonen.
Jeg vet dessuten at jeg vil bli møtt av blide fjes og gode klemmer, og får et glass rødvin plassert i hånden når jeg slutter meg til mann og svigerfamilie ut i de små timer – og ikke minst: at jeg er så heldig å få nyte selskapet til to sett snille foreldrepar, begge mine skjønne kloner, de minste bonusbarna og den kjekke mannen min, og ikke minst: min hyggelige leieboer som ikke har egen familie i nærheten – når de kommer hjem til meg for storstilt familiehygge 1.juledag.
At opphavet ble okkupert av andre, klonene feirer med sin fars familie og svigerfamilien koser seg uten min tilstedeværelse mens jeg jobber, gjør derfor ingenting i år. Det eneste som plager meg er altså tanken på alle som ikke har noe å se frem til.
Jeg oppfordrer derfor alle og enhver til å lage ekstra plass rundt bordet en av dagene i jula, og inviterte noen de ikke nødvendigvis kjenner så godt eller er i familie med til å være med – og som kanskje nettopp derfor vil sette så uendelig mye større pris på initiativet.
GOD jul, alle sammen <3
Du har kanskje både “vaska gølvet og børi ved”… men har du skjenket de ensomme annet enn en tanke?
