Roadtrip med noko attåt – part five

Så var siste dagen kommet, og det var på tide å innse at de unge voksne trengte å bo inn nyinvesteringen på egenhånd.

Ved middagstider satt vi oss derfor i bilen og kjørte den veien nesa peker, høna sparker og katta maler i vinduskarmen; altså hjemover.

Denne gangen la vi veien om Østerdalen, og langs ruta så vi en og annen severdighet, som;

Aukrustsenteret i Alvdal

Den største, og mest shiny av utallige elg som befinner seg langs ruta – og som det ikke er fare for å få i frontruta.

Partysvensken Mikael – AKA Knugen av Campingplassen på Minnesund (som den trofaste leser har stiftet nærmere bekjentskap med samboeren til, i et tidligere innlegg).

Greit å kombinere en snarvisitt med beinstrekk nummer 4 langs ruta 😉

Endelig hjemme fikk jeg en voldsom lyst til å røre på meg, (kanskje ikke så rart etter 9 lange timer i bil?) og satte i gang med å rydde ut bagasjen og skru sammen IKEA-møbelet jeg kjøpte dag 2.

..og oppdaget en skade på det!

Med tanke på at det ble kjøpt 600 kilometer hjemmefra, og at nærmeste varehus befinner seg 90 km unna, valgte jeg en kreativ kamuflasje-løsning fremfor å reklamere… og satte igang.

Resultatet ble helt greit 😊

Etter å ha ryddet bort papp, plast, verktøy – og den døde musa Lucifer the Cat absolutt skulle dytte på meg – var det natta.

Så nå er alt klart igjen til å ta imot Eldsteklonen på gjesterommet, etter at det ble delvis tømt for møblene vi transporterte nordover for henne på turens begynnelse.

Gleder meg allerede til neste besøk – selv om jeg vet at det mest sannsynlig er ensidig, da hun antageligvis jubler over å være “alene” igjen,  etter å ha hatt Mami & Co der på en flere dager lang visitt 😉

Takk for følget, kjære leser, og god ferie selv – hvor enn du har vært, er eller skal!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #trondheim #biltur #ikea #montere #lucifer #mus #fangst #godnatt

Roadtrip med noko attåt – part four

I dag gikk turen igjen inn til sentrum av bartebyen, for ny runde med mat og drikke.

Denne gang skulle ingen på jobb dagen derpå. Dermed kunne alle kose seg unisont.

Vi startet på Bakkelandet, med en tur til Den Gode Nabo. Det priset vi den stadig tilstedeværende varmen med en halvliter, lengst ute på stedets lekter.

Mens de eldste voksne nøt kald drikke til synet av spiret til Nidarosdomen, nøt de yngste tanken på at samboer’n ikke måtte på jobb dagen derpå.

Utstillingen inne falt så i smak hos sjåføren, at han måtte hales ut, når besøket var over. Nuvel..
Kanskje ikke akkurat slik det var, men hadde han blitt gitt tilgang til monterens innhold, er det ikke godt å si når vi hadde kommet oss videre.

Skiltet jeg fant på et av de utallige toalettbesøka mine, falt derimot i min smak:

Deretter tuslet vi innom Skysstasjonen for å prøvesmake akevitt. Og delv om drikken var virkelig god…

…gjorde stedets innredning et enda større inntrykk;

“Granny-trusene” slo best an (med påfølgende “artige” kommentarer mynta på bakenden min), tett fulgt av skjeve vegger og innredninga forøvrig.

Utover det fant jeg også her et artig skilt – som jeg selvsagt satt i forbindelse med sjåføren 😅

På vei tilbake til leiligheten, passerte vi et av Trondheim sine eldre (og særs interessante) fasader:

Samt et folkebibliotek der det bare var å forsyne seg, returnere og/eller skjenke egnet lektyre:

Dette skal visstnok være bartebyens mest fotograferte fasade. Da kunne selvfølgelig ikke jeg være dårligere enn “alle” andre.

En handletur senere var vi tilbake i Eldsteklonen og samboer’n sitt nyinnkjøpte krypinn, hvor det ble spist pizza, spilt Politisk Ukorrekt og Kortskalle – og inntatt herligheter som dette:

Etterhvert var også dag 3 over, og 4 fornøyde forvokste barn fant senga på ny.

I morgen er det dog atter en dag, så stay tuned!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #pizza #spill #politiskukorrekt #kortskalle

Roadtrip med noko attåt – part three

Dag 2 i bartebyen var kommet, og til sjåførens store fortvilelse dro vi til det særtrønderske…

…varehuset IKEA! 😅

SE så glad han ble!

Det skal sies at avgjørelsen ble tatt av Eldsteklonen, etter at vi ga henne beskjed om å benytte seg av den midlertidige tilgangen til bil og sterke mannearmer.

Med en hel leilighet å innrede, samt to voksne kjøpeglade vedheng på slep, endte turen med en ovelesset handlekurv og alt for lange armer.

Etter å ha passert kasseområdet, måtte stedets kulinariske spesialiteter testes.

Utpå ettermiddagen bestemte de unge oss for å vise frem noen av sine favoritt-spisesteder.

Bartebyen er full av valgmuligheter, men den beste burgeren og rimeligste ølet fås visstnok på Super Hero Burger i midtbyen.

Super hero Burger er et populært sted, noe køen tydelig viser…

Etter å ha jafset innpå en fantastisk burger, slo vi er slag Yatzy til øldrikkinga – og opplevde at 3/4 av følget fikk yatzy i samme tvungen-omgang. Det får’n si..!

Turen gikk videre, og langs ruta dukket denne ironien opp;

Selv om samboer’n hennes måtte takke for seg grunnet jobbing dagen derpå, hindret ikke det Eldsteklonen fra å dra oss med på Trondheim Mikrobryggeri – som også befinner seg i midtbyen.

Der har de byens best bevarte hemmelighet; ølsmake-brett!

Forventningsfulle nyter vi synet av de spennende øl-bretta som ble plassert foran oss

Snakk om spennende lektyre!

Ikke alt falt i smak, men alt smakte. Uansett var det en artig opplevelse.

Deretter gikk turen til Solsiden på jakt etter en siste drink, og selv rundt midnatt er det lyst nok ute til å kunne knipse slike bilder med mobilen:

På Bær & Bar var drinkene gode, men prisene så stive at selv skulpturen i baren ga uttrykk for det;

Med en Strawberry Daiquiri og Bringebær Brunst til damene og en øl og Jack Daniels til herren, nøt vi restene av dagens varme, den flotte utsikten og hverandre.

I morgen er det atter en dag i bartebyen – selvsagt med ny oppdatering.

Until then…

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #hamburger #restaurant

Roadtrip med noko attåt – part two

Selv om vi hadde kjørt nonstop i 3 timer, måtte det allikevel en aldri så liten “dødstrussel” til før sjåføren var villig til å gi to tissatrengte damer en etterlengtet pause.

Valget falt på Brumunddal rasteplass, der smurte chiabatta og hjemmelaget limebrus gikk ned på høykant.

Med tømt blære og full magesekk, var motivasjonen til å kjøre videre igjen på topp. Dermed bar det over Dovre – som ikke skuffet utsiktsmessig denne gangen heller.

Neste pause ble ikke tatt før vi nådde Støren. Også der var utsikten fra rasteplassen upåklagelig, og fikk de medbrakte pannekakene til å smake ekstra godt!

Så… etter 9 timer på veien, var endelig målet i sikte:

Og ja, det er selveste bartebyen som er målet for kjøreturen.

Vel fremme ble vi tatt i mot av eldsteklonens flotte samboer, som sammen med sin kjære stolt viste frem sitt første selveide krypinn.

Da bilen var tømt for møbler, esker og sengetøy, var det på tide å stekke på bena.

Hva er vel bedre enn å kombinere en liten gåtur med utforsking av det lokale utelivet?

Det ble en tidlig kveld på en sliten gjeng, på tross av at 25 varmegrader gjorde det fristende å bli sittende.

Et siste selfie før vi tok kvelden ble knipset i den lokale parken;

Så var det natta.

Sees igjen i morgen! <3

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim

Roadtrip med noko attåt – part one

Ut på tur, aldri sur!

Eldsteklonen og hennes kjære har kjøpt seg sin første bolig, for å betale på sitt eget fremfor å kaste leiepenger ut av vinduet, mens de studerer utenbys de neste årene.

Med laaang vei hjem, og et boligbudsjett som ikke tillater mer enn 1 soverom, tok ho’ mor affære, og skjenket de håpefulle en sjeselong-sovesofa i innflyttingsgave. Selvsagt inkludert demontering, frakt, montering og et par dagers utprøving.

Nå som hjem til Tønsberg i ferien-dagene hennes er talte, har vi derfor pakket bilen full, skaffet hus&pus-passer, fylt kjølebagen med mat og drikke nok til å holde en liten armé i live en ukes tid – og er endelig på vei!

Målet ligger noen timer foran oss… men hvor går turen? Her er et par hint;

Etter en halvtimes kjøring var vi her.

Da hadde vi ca så langt igjen å kjøre.

Stort klarere kan det ikke sies… med rundt 50 mil igjen til ETA.

Under en så lang tur må vi selvfølgelig ha et par stopp langs ruta. Hvor og når kan du se bilder av snart 😊

Until then:

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass

Båtkjøp smitter

Mitt båtkjøp var tydeligvis så inspirerende at et nært familiemedlem – som i utgangspunktet har full tilgang til min – valgte å skaffe seg sin egen balje like etter. Snakk om smitteeffekt!

Kristi himmelfartsdag ble jeg derfor med som moralsk støtte og underholdning langs ruta, da den kommende kaptein satt snuta mot Sandvika, for å hente det nyinnkjøpte vidunderet.

store impulskjøp er ikke bare-bare, når det resulterer i å måtte finne plass til en 17 fot lang Utteren nærmest på timen.

Alt går som kjent med litt vold og vaselin, men i dette tilfellet holdt det heldigvis med et opprop overfor båtelskende Facebook-venner, så var dét i boks.

Uti bar det med’n i nytt farvann – og en kjapp tur innom Biltema senere, var vi klare for en testtur.

Så bar det utpå!

Vi startet i Fyllinga, som befinner seg i sørøst-enden av kanalen som skiller Karljohansvern fra Horten by.

Siden det blåste kameler og små elefanter, foreslo kæpt’n å ta turen til Varnestangen, en bukt vest for indre havn, som visstnok alltid ligger i le. Der befant kjentfolk seg, og en av dem ville gjerne bli med på en liten testtur.

Om det er jeg eller andre som har bad carma, vites ikke. Uansett årsak, begynte det å blåse (visstnok for første gang i historien) rett inn fra nordvest rett før vi kom frem, noe som gjorde bukta til det reneste bølgebassenget! Det viste seg derfor å være kul umulig å legge til både i bukta og den tilhørende odden.

En rekogniseringstur senere var problemet løst. Takket være en hytteeier sin brygge på østsiden av odden, som befant nok i le til at vi både kunne plukke opp "testpiloten" og legge til etterpå, fikk vi både gitt ham en testtur og fortøyd godt nok til å kunne følge ham tilbake til resten av gjengen etterpå.

En halvtimes høflighetsvisitt senere, humpet vi oss hjemover via indre havn og kanalen… som er verdt et helt lite bildegalleri for seg selv,  vakkert som det er;

Kanalporten er ikke lett å få øye på, der den ligger nesten helt bortgjemt sør for indre havn.

Trolsk stemning under brua

Hjem, kjære hjem. Om enn ikke for undertegnede sin del, så i det minste midlertidig for den nyslåtte båteier.

Så nå har vi begge på sett og vis to skjærgårdsjeeper tilgjengelig utover sommeren.

Det betyr at jeg endelig får oppleve Hortens-skjærgården, som så langt i livet har vært ukjent farvann for min del.

I kjølvannet av dét, vil det garantert bli publisert flere båtrelaterte innlegg fremover – så følg med – og bli gjerne smittet du og 🙂

#blogg #båtliv #båt #horten #ladycarina #tankerangling #utteren #varnestangen #fyllinga #karljohansvern #kanalen #indrehavn #båtkjøp #impulskjøp

Ble jeg rundlurt, eller gjorde jeg en god gjerning?

På det lokale sentrert har det i flere år sittet rumenske tiggere utenfor inngangen. De ser på oss handlende som haster forbi med bedende øyne, mens de gnir fingrene mot hverandre og kommer med  et sørgmodig "Money, pleeeease".

Jeg er en av dem som aldri gir. Det vil si; jeg gir aldri pengesummer. Derimot har jeg gitt både klær, sko (selvfølgelig nye eller nesten ubrukte) og hele, fine leker. Og alltid bare til den lokale tiggeren.

Mulig jeg er rar, men jeg innbiller meg at det er vanskeligere å omsette ting enn rene penger, hvis de bare er ute etter å lure oss. Og selger de tingene videre, så har de i det minste jobba for pengene. I motsatt fall gjør de som gir en god gjerning. Tenker jeg.

I dag måtte jeg innom senteret igjen, og på vei til siste ærend, som var matbutikken, stoppet hun meg, denne rumenske tiggeren.

Sant og si var det litt ubehagelig, for hver gang jeg hilser (man er da godt oppdratt, må vite), kommer jeg ikke lenger enn til "hei", før hun legger ansiktet i verdens mest sørgelige mine, mens hun serverer det sedvanlige "Money, pleeeease".

Istedenfor kom det “You are good. Family happy for shoes”, sa hun. “They veeery expensive in my country. Much money for shoes. And food. Food very expensive too”.

Etter å ha spurt henne om hun ble behandlet bra etter NRK-dokumentaren som avslørte at det foregår mye lyssky virksomhet blant rumenere, som bruker tigging som skalkeskjul, kom det igjen: "Food sooo expensive. You buy food"?

"You want me to buy you some food", spurte jeg, og så for meg at jeg rasket med meg en baguette eller lignende langs handleruta på REMA. "YES, please", kom det fra et strålende fornøyd ansikt

…før hun viste tegn til å ville følge etter meg inn i butikken.

"Oi, dæven, hun vil handle sammen med meg!", rakk jeg å tenke, før hun begynte å legge ut om hvor dyrt det var å lage middag til 7, og lurte på om hun kunne plukke varer til en kyllingsuppe?

"Ja, ja. Har jeg sagt A får jeg si B", tenkte jeg, der jeg lattermild luntet etter ei som stadig minnet meg mer om en unge som testet morens grenser, enn en tigger i følge med en blond redhead som følte seg en smule overrumplet.

Et brød, diverse grønnsaker, litt buljong og en megastor høne senere, sa jeg at det var stopp etter oljaflaska hun pekte på. Da flyttet hun hånda til venstre, der oljedunkene sto, og rasket den med seg.

"5-0 til deg, din rumenske luring", humret jeg inni meg,  mens jeg ga henne klar beskjed om at neste stopp ville bli kassa.

Selv ikke et "Shampoo for hair"? klarte å få meg ut av balanse da. Mitt "sorry, 5 days left until payday" gikk heldigvis hjem.

Etter at varene var betalt og pakket ned i poser, takket hun meg overstrømmende, kysset meg på kinnet og proklamerte at jeg var sååå snill! Deretter gikk vi hvert til vårt.

Ikke vet jeg om jeg er snillere enn folk flest. Det jeg vet, er at det – et eller annet sted i Tønsberg – antageligvis satt en mett og god familie på 7 som enten var fulle av takknemlighet over den snille damas gavmildhet, eller holdt på å le seg i hjel av den dumme norske dama som mer eller mindre frivillig hadde sponset dagens måltid.

Okke som velger jeg å ta det med er smil og håper maten smakte.

Bon apètit!

#tiggere #blogg #ladycarina

DU er din egen lykkes smed!

Vi som er fornøyd med livet, er det ikke fordi vi eier alt vi ønsker oss og har en problemfri tilværelse.

Vi har simpelthen innsett at du først blir lykkelig, når du; 

  • lærer deg å sette pris på det du har råd til
  • slutter å måle deg opp mot andre
  • fokuserer på hva godt enhver utfordring kan føre til, og
  • minner deg selv på hva du har å være takknemlig for

hver eneste dag!

 

Lykke oppstår ikke når det klages. Lykke LAGES.

 

 


Lykke kan være noe så banalt, som å klare å se det morsomme i å bli overrumplet av regnet, på nattlig sykkeltur med sin kjære..!

 

 

 

 

#blogg #lykke #lykkenlages #sykkeltur #positiv #lykkelig #tankerangling

 

Noen Thon’er låter bedre enn andre

Nettavisen/MSN Økonomi hadde for et par år tilbake en sak om forretningsgeniet Olav Thon. Der kom han med følgende uttalelse:

Thon har ikke planer om å gi seg ennå. Han skal bli ihvertfall 100 år gammel.

“Det burde jeg klare”, sier Thon, og forteller en historie.

“En mann faller ut av en skyskraper på 93 etasjer. Etter å ha falt 90 etasjer, roper en annen mann ut av vinduet: Hvordan går dette da?
Den fallende mannen, som kun er meter fra sin sikre død, svarer: Hittil er det gått bra!

“Det får jeg også si”, sier den snart 94 år gamle Thon med et smil om munnen.

Hittil er det gått bra”.

Flere av oss burde kanskje bli litt flinkere til å tenke som Thon? 😉

Hele intervjuet kan leses her.

Foto: Even Schjenken / EvenFoto.no           

http://www.mynewsdesk.com/se/thonproperty/images/olav-thon-453727

Smertefullt farvel

Når de små vokser seg til
Får meninger og mot
Bestemmer seg for å forlate redet
Uten at morshjertet er rede
For det som kommer

Når panikken brer seg
Langt innenfra et sted
Der urkvinnen lever i beste velgående
Og nekter å gi slipp
På det som føles rettmessig sitt

Skapt i lykke
Båret i redsel
Født i smerte
Fostret med tålmodighet
Elsket herfra og til månen
Og tilbake igjen
Forlater de et synkende skip
Fortvilelsens senter
Fødested for all bekymring

Farvel mitt barn
Farvel mitt lys
Jeg gleder meg på dine vegne
Men gråter et verdenshav
Når ingen ser min smerte
Når ingen hører mine hulk

Ensom og forlatt
Og bunnløst fortvilet
Er jeg UENDELIG stolt
Over avkommet
Som klarer seg helt fint
Uten

Den umulige Mamma’n

<3

#blogg #tankerangling #morskjærlighet #barn #voksen #flytte #sorg #glede #stolt