For noen år siden støtte jeg på dette skrekkinngytende eksemplaret av en bevinget og gulstripet angstfremkaller, da jeg sto og beiset terrassegulvet.
Skrekkslagen slo jeg til det flygende "Ladyskremselet" med malerullen så beisen skvatt rundt mitt panisk veivende skjelett. Den neste halvtimen brukte jeg til å veksle mellom å roe meg ned og studere rakkeren – som tross alt var på størrelse med et helikopter (eller et par veps… det er tross alt lett å ta feil).
Den bevingede endte som du sikkert skjønte sine dager der ute på terrassen min. Jeg endte opp (Ikke helt overraskende det heller) full av skrekkblandet nysgjerrighet, den store skjelven og litt frustrert over aldri å få avklart hva det jeg ble skremt av egentlig var. Og der kunne historien ha endt.
Men det gjør den selvfølgelig ikke.
Neste episode inntraff samme sommer eller året etter. Helt sikker er jeg ikke på annet enn at det jeg da så, gjorde like stort inntrykk. Riktignok endte jeg ikke opp hysterisk og veivende denne gang, men det skyldtes at jeg satt trygt plassert inne i en bil, og at rakkeren befant seg utenfor, der den inspiserte frontruta og virket lite villig til å forlate åstedet. Heldigvis måtte jeg ikke ut av bilen, og tenkte på å filme hendelsen. Dermed kan jeg vise frem en skjermdump av monsteret;
Men hva er så disse krypene?
Er det forspiste veps? Kamuflerte møll? Importerte uhumskheter fra det store utland – eller muterte fluer?
I det siste har jeg sett flere nettaviser skrive at Geithamsen, som knapt har vært observert her til lands siden 1911, på mirakuløst vis har dukket opp i faunaen igjen og er i ferd med å etablere seg i flere av landets fylker- så også Vestfold.
For en som mister all sunn fornuft straks en bevinget tigerstripe befinner seg i umiddelbar nærhet, er dette aldeles skrekkelige nyheter.
Det eneste jeg liker med slike dyr er å skrive om hvordan de kan kverkes via hjemmesnekrede feller som fungerer over all forventning. Og det er tydeligvis nok av dem som føler som meg, utfra bloggstatistikken min å dømme.
Jeg trøster meg med at større veps er mindre aggressive enn sine mindre artsfrender, og godt er dét, med tanke på at stikket visstnok skal gjøre fire ganger så vondt.
Allikevel hjalp ikke den kunnskapen meg stort da jeg merket at noe stort og flyvende sneiet hodet mitt og klasket i veggen ved siden av sengen min forrige natt – og det viste seg å være en nettopp en slik geithams-stor inntrenger.
Åh, du hellige ku for et oppstyr det ble..!
Når det attpåtil er den femte eller sjette monstervepsen som er observert inne i huset jeg befant meg i, og frekventerer jevnlig, aaaner det meg at sensommeren og høsten vil bli interessant..!
Nå misliker jeg ikke alt som er mindre enn en flaggermus og kan fly. Bier er livsviktige og går til nød, og humler er tilnærmet søte i mine øyne – så lenge de holder seg på avstand.
Men veps av alle slag omgås jeg helst bare når de befinner seg i situasjoner hvor jeg føler at jeg har full kontroll på dem, som dette eksempelet jeg traff på for et par år siden;
I dag starter jeg ferien min og i ukene fremover vil jeg nyte skogturer, festivaler, båtliv og masse uteliv… og antageligvis ha vepseantennene mine langt ute.
Ting tyder på at jeg og mine omgivelser går en skrekkelig spennende sensommer og høst i møte..!
Kjallabais!!!
#tankerangling #ladycarina #veps #geithams #monsterveps #storeveps #vepsefelle #felle #angst #redd #natur
