5 minutter før Mini-me skulle kjøre meg til toget, spurte hun om jeg hadde sett Glennis, da hun ikke fant ham i luftegård vi har laget til ham.

Glenn Dennis er den 15 uker gamle hvalpen hun deler annekset i hagen med om dagen, og fortvilet innså vi at han hadde tatt en Houdini via mellomrommet i en pall, under boden den sto inntil og et hull rakkeren hadde gravd.

“Jeg har et fly å rekke og må være på jernbanen om 20 minutter!!!” sa jeg, med en stemme som bar preg av tilløp til panikk.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Heldigvis ble Glennis/Houdini funnet i naboens hage 3 minutter senere og kom villig tilbake, slik at jeg ikke bare rakk toget, men også kunne flotte meg med en kaffe fra Narvesen før ombordstigning.

På stasjonen ventet enda en overraskelse, heldigvis av hyggeligere art. Der sto nemlig et vennepar jeg ikke ante skulle på tur, med hver sin koffert. Det ble derfor en veldig hyggelig tur innover mot hovedstaden. På Nationaltheatret kom Bestis også på, og straks var vi på Gardermoen.

Innsjekk er normalt plankekjøring, men for en som er så stresset at hun til og med kåler til ting i sikkerhetskontrollen – selv etter 2 års personlig fartstid som sikkerhetspersonell på Torp – går det meste i spinn. Heldigvis holdt Bestis seg rolig og ordnet brasene. Jeg mener å huske at ordene “slapp av, jeg har gjort dette hundrevis av ganger før”, ble gjentatt noen ganger…

Nå har vi mellomlandet på nærmeste skjenkested på “utland”, hvor de – til Bestis store overraskelse – selger øl med følgende størrelse

Selv om jeg utad ser smilende og rolig ut, så bedrar skinnet på alle vis – og nå som det bare er en drøy time til flyet skal lette, ble apedopet inntatt. Men jo, jeg ser jo forholdsvis normal ut;

… enn så lenge, for det rødvinsglasset jeg akkurat inntok var kanskje ikke så lurt å gjøre?

Off to Malta!

Man kan saktens spørre seg hva jeg har til felles med Norges bloggdronning, for ikke er jeg tilhenger av plastic fantastic, ikke blogger jeg for et stort publikum – og verken klær, vekt eller sminke er en del av interessefeltet mitt.

Allikevel har vi tydeligvis noe essensielt til felles. Noe vi begge – på hvert vårt vis og med forskjellig vinkling – har belyst her inne den siste uka- og det er FLYSKREKK.

Sophie Elises innlegg kan du lese her . Mitt eget innlegg er nok verken like “stylet” eller interessant, men er forhåpentligvis lesbart allikevel. Sikkert er det i hvert fall at jeg kjenner meg godt igjen i Sophie Elises beskrivelse av hva hun må gjøre for å komme seg gjennom flyturen; hvilke teknikker hun bruker, medisiner hun tar, at flyskrekken har roet seg litt med årene og at hun – på tross av redselen – liker å fly!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg tør påstå at alle fobier, redsler og angst strengt tatt “bare” sitter mellom ørene våre. La meg forklare: Jeg har mang en gang sittet ombord i et fly, stum som en østers, mens topplokket jobber på høygir (og vel så det), kvalm av skrekk og med tårene rennende nedover kinna, mens jeg ser meg rundt og lurer på hva jeg har skjønt, men som alle de andre (som ser så rolige ut!) ikke har fattet?!?

Vi kan jo DØ, for pokker!!!

Her passer det forresten å komme med en liten digresjon, for – joda – jeg vet hva du tenker, men tro meg; det hjelper ikke å trøste oss som plages av dette med at det er langt farligere å kjøre bil. Logikken min er nemlig ikke som din på det området, så dersom å-kjøre-bil-er-myye-farligere-enn-å-fly-trøsten repeteres ofte nok, ender det antageligvis bare med at jeg utvikler angst for å kjøre bil òg!

Det som har fått meg opp i fly uten å “grue på meg” kortvarige sammenbrudd, utslett og diarè (slik det var før), er at jeg begynte å snu tankene mine. Istedenfor å terpe på at jeg er redd for å dø (for det er selvsagt dèt det hele bunner i), så begynte jeg å tenke at det umulig kan være verre å gå ut av tiden enn det var å ikke-eksistere før jeg entret tiden. Før jeg ble født, med andre ord. Hvor enn jeg befant meg da, har tydeligvis ikke skadet meg nevneverdig – for her er jeg jo: frisk i meningene og full av glede over livets mange finurligheter. Så får jeg heller se bort fra at jeg er en kontrollfreak med overutviklet katastrofe-tenkende fantasi…

Men tilbake til tankesettet som har fått meg opp i fly, etter 14 års selvvalgt avhold (som om jeg hadde noe valg, mener jeg). Ettersom årene går har jeg funnet ut at det finnes to typer problemer her i verden; Det er de man kan gjøre noe med og de man ikke kan gjøre noe med. So why worry? Det skal sies at jeg fortsatt jobber ganske mye med å få hodet med på at det er greit å være ubekymret i, under eller rundt et fly. Men som kjent er det bare tid som skiller bestemte mennesker som meg fra ethvert oppnåelig mål. Ergo ser jeg nå faktisk litt frem til å bli gammel og grå..!

Dessuten er det veldig forståelig og logisk for en tidligere økonomistudent å tenke at å bekymre seg på forhånd er det samme som å betale renter på gjeld du ikke har stiftet ennå. Ikke spesielt lurt, med andre ord.

Men så var det dèt med logikk igjen, da. Det er jo ikke akkurat den delen av hjernen som har mest kontroll når skrekken kommer og tar meg, tør jeg påstå. Jeg ser kanskje forholdsvis rolig (om enn litt mutt) ut – men innvendig føler jeg meg omtrent slik:

Det fine er altså at jeg har klart å minimere dødsangst, redsel og tilløp til hysteri til et absolutt minimum de siste årene. Selvfølgelig tar jeg fortsatt “apedop” – som Mini-me og Eldsteklonen kaller Sobril, etter å ha observert virkningen det har på mor sin, under diverse flyturer (samt i mangfoldige timer etter at vi har landet). For ei som ikke engang har hodepinetabletter i hus, er jeg ikke helt komfortabel med å knaske “nervetabletter” før avgang. Trøsten er å vite at jeg startet med 2 x 15 mg da jeg endelig våget meg opp i et fly igjen for første gang på lang, lang tid – mens det holder med èn på 10 mg nå. Blir selvsagt like “ape” ennå, men målet helliger som kjent middelet.

Håper bare Norwegian-crewet mener det samme, og slipper meg inn i flyet på vei til Malta i morgen…

God og bekymringsfri sommer ønskes dere alle!

Tilbake i bilen var jeg mer spent på innholdets kvalitet enn kvantitet, etter å ha plukket opp min første pose fra Too Good To Go på en lokal bensinstasjon.

Forundringsposen ble bestilt og betalt i Too Good To Go-appen dagen før, etter tips fra ei veninne. Nå sto den hemmelighetsfull og innbydende på passasjersetet;

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skulle videre på kaffebesøk og hadde gitt beskjed om at det kom mat på bordet, men at jeg ikke ante hvilke retter som ville bli servert. Da jeg kom frem snek jeg til meg en liiiten titt, sånn bare for å forsikre meg om at det gikk an å sette posens innhold på bordet uten å skjemmes. Jeg ble ikke skuffet, da dette viste seg å skulle bli dagens lunsj:

Et raskt overblikk tilsa at jeg hadde fått 1 baguett med roastbiff og remulade, 3 skiver brød med henholdsvis skinke, ost og kokt egg, 1 supergul bolle med rosiner og et beger med fruktsalat – for bare 39 kroner..!

Ikke rart at tennene løp i vann, da herligheten sto ferdig dandert, klar til å bli fortært av to sultne ganer;

Tanken bak Too Good To Go er å minske matsvinn. Dette skjer i samarbeid med kafeer, restauranter, hotellkjøkken, dagligvarebutikker, bensinstasjoner og lignende steder, som tilbyr bevisste forbrukere overskuddsmat til en rimelig penge, fremfor å la spiselig mat gå i søpla.

Supert konsept, men holder det mål?

Appen virket litt rotete å finne frem i til å begynne med. Et pluss er det at den lar deg lagre favorittsteder og varsler om at det nærmer seg hentetid for det du har kjøpt, tipser deg om at det fortsatt er mat tilgjengelig på et å favorittstedene dine og lignende.

Men det viktigste er innholdet.

Jeg sitter igjen med en ambivalent erfaring etter mitt første møte med Too Good To Go. Alt i posen så riktignok delikat og godt ut, men dessverre holdt en drøy tredjedel av innholdet ikke mål, selv om “best før”-datoen tilsa at det skulle kunne spises samme dag.

Baguetten var superfersk og god, bolla og frukten helt greie, mens alle brødskivene ble stående urørt etter at første bit ble spyttet ut. Skivene var fuktige – på grensen til vasne – og pålegget smakte en blanding mellom gummidekk og parafin. Hva det skyldtes og om det var bedervet, aner jeg ikke, men ned svelget kom det i hvert fall ikke.

Kort oppsummert sitter jeg igjen med følgende erfaring:

• Enkelt å registrere seg og finne frem i appen, dersom man har en smule teknisk innsikt
• Posen inneholdt masse mat for en rimelig penge – og ble fortsatt rimeligere enn fullpris selv etter fratrekk for maten det ikke fristet å innta
• Beundringsverdig at noen klarer å fremme miljøtiltak samtidig som de øker landets brutto nasjonalprodukt
• Det gir en god følelse å kunne være råflott – uten å måtte belaste miljøet eller lommeboka  unødvendig mye

Jeg gir derfor Too Good To Go terningkast 4 – og en ny sjanse til å overbevise meg neste gang jeg fyser på noe smakfullt.

“All sannhet passerer gjennom tre stadier. Først blir den latterliggjort. Så blir den voldsomt motarbeidet, for så å bli akseptert som selvinnlysende”. 

(Schopenhauer)

Sparebanken ga grønt lys til bitcoinveksling: – Kryptovaluta er ikke et blaff, skriver nettavisen e24.no i dag. Dét kan være en indikasjon på at vi er i ferd med å entre det tredje og siste stadiet i Schopenhauers treori om sannhet – det vil si hvilken reaksjon nye eller kontroversielle meninger møter når de presenteres massene.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De som vil vite mer om teorien til Schopenhauer, kan klikke her for å lese nettstedet Nyttnorge.com sin interessante tolking.

Stadig flere aksepterer at kryptovaluta er kommet for å bli. Etter ville protester og dertil latterliggjøring, er den store masse endelig i ferd med å følge etter pionerene; dvs de som viste vei, og var først ute i forhold til å akseptere og implementerte Bitcoin, Ripple eller noen av de andre cirka 1400 virtuelle valutaene i sin økonomiske hverdag.

Hva er riktig og hva er galt? Hvilke teorier skal vi tro på og hva skal vi forkaste? Finnes det noen fasit eller begrensninger overhodet?

I overskriften nevner jeg noe essensielt i forhold til hvordan jeg selv møter alle ideer og teorier:

Jorda er flat.

Dét var en vedtatt sannhet i riktig, riktig gamle dager – for hvordan kunne vi ellers klare å gå rundt på jorda uten å ramle av? Det var noe ALLE skjønte. Foruten de få som løftet blikket og så forbi som egen nese og opp mot stjernene…

Antageligvis er det de samme menneskene som vil oppdage himmellegemer som ikke lar seg bortforklare som sjeldne værfenomener, hvis den tid kommer.

Sikkert er det i hvert fall at noen oppfinnelser, teorier og påstander bruker lenger tid på å komme seg videre fra 1. og 2. stadiet av Schopenhauers teori enn andre.

Gratulerer til kryptovaluta som med all tydelighet har klart å forsere de to første, og nå er i ferd med å entre det 3. og siste stadiet i løpet av et knapt tiår.

I’m in!

Er du..?

Hadde korrekturleserne i Byavisa sommerfest dagen før denne gikk igjennom nåløyet, tro?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter å hva lest annonsen, sitter jeg og lurer på om ekteparet som komponerte den ofte har blitt beskyldt for å være litt i tåka – og om de har noe imot folk som holder seg unna alkohol – siden de gjør et poeng ut av at de verken er laget av røyk eller er avholdsfolk?

Hvorfor de vil oppholde seg i 50 årer hele sommeren før de er klare til å flytte inn i et hus, er om mulige en enda større gåte.

Og slik går ny dagan…

Når avokadoplanta di bestemmer seg for å kaster skumle skygger i stuetaket rundt midnatt…

Slem Sprout!

– som (tro det eller ei) er avocadoplantas velklingende navn.

Forskrekkelsen ble stor da vi innså at agenten jeg benyttet for å booke flyreisen til Malta hadde kansellert bestillingen vår.

Et knapt døgn etter at flyreisen ble bestilt – og bare timer etter at en av selskapets agenter, med sterk indisk aksent, forsikret meg om at det antageligvis bare var en forsinkelse som gjorde at den endelige bekreftelsen lot vente på seg, fordi en tur som skal gå av stabelen lenger enn 1 uke frem i tid så godt som alltid går i boks – dukkket denne mailen opp:

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det jeg tok for å være en reservasjonsbekreftelse viste seg altså bare å være en en bekreftelse på at vi hadde lagt inn en forespørsel. Du hellige ku, så lite moro dette var!

En dobbeltsjekk i agentens egen app bekreftet at flyturen måtte bestilles på ny;

Et panisk nettsøk senere viste at Norwegian har direktefly fra Gardermoen til Malta tilgjengelig de nærmeste ukene – med unntak av akkurat den dagen vi allerede hadde booket og betalt hotellet – selvsagt uten avbestillingsgebyr (man er da optimist!)

Valget sto derfor nå mellom å

1) godta inntil 19 timers ekstra reisetid og diverse mellomlandinger ved å fly med eksempelvis SAS eller Lufthansa

2) kansellere hotellet uten mulighet for refusjon og velge et helt annet reisemål, eller å

3) godta èn mellomlanding, dobbel så dyr flyreise, en ekstra natt på hotellet og tap av arbeidsinntekter (fordi turen må fremskyndes en dag).

Valget falt på sistnevnte. Nå har vi derfor ikke lenger bare en råbillig tur til et spennende reisemål en drøy flytur unna å se frem til. Jeg har nå flere skremmende flyturer å grue meg til, Bestis må løse utfordringen det er å få seg en ekstra fridag på kort varsel – og begge merker at det svir litt ekstra på (penge)pungen.

Reisemålet er og blir spennende – og igjen setter jeg min lit til at fastlegen også denne gang er raus med flyskrekkhjelp i form av reseptbelagte “apedop-piller” (som mine skjønne “små” kaller pillene jeg tar rett i forkant av flyturer for å slippe å sippe non-stop).

Får bare håpe jeg rekker å få en time hos ham innen den tid, ellers blir reisen frem og tilbake antageligvis mer spennende for følget mitt enn han så for seg da han ba meg med på tur.

Hva HAR jeg gjort, var det første jeg tenkte da bestillingsbekreftelsen dukket opp på på skjermen.

Jeg har flyskrekk.

Ikke sånn vanlig “Jeg gruer meg litt til å fly”- varianten, men typ; “Dette går til helvete – NÅ dør jeg!”

Allikevel gikk jeg med på å reise på tur denne sommeren med bestisen min, da han foreslo det i fjor.

Hverken destinasjon eller tid ble avtalt før ferien hans var spikret. Det viste seg at jeg heldigvis har fri samme uken, selv om jeg uheldigvis må takke nei til en invitasjon jeg trodde kunne kombineres, da alle avganger til Malta er lagt til lørdagen uka før.

Så nå befinner jeg meg i hovedstaden med bestis, hvor vi feirer at flybilletter og hotellrom (selvsagt med to enkeltsenger) er i boks.

Hvordan de neste ukene blir, i forhold til å håndtere stresset som følger med det å vite at jeg må ut å fly, gjenstår å se. Malta befinner seg jo en nesten 4 timers “Jeg er så redd at jeg griner og føler at jeg må spy”-tur unna.

Hurra (I think)!!!

En skål er på sin plass når ferien er i boks. 

De siste par dagene har jeg spart nesten ti tusen kroner uten å forsake noe som helst. Vil du vite hvordan du kan gjøre det samme?

Dette lyste mot meg, da jeg tok en nærmere titt på en duk som lå i tilbudskassa til den lokale Jysk- butikken jeg var innom tidligere i dag:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De fleste er nok enige i at det eneste butikken reduserte i forbindelse med varens noe klønete prismerking, var muligheten til å få den solgt.

At en vares pris bestemmes ut fra tilbud kontra etterspørsel, var grunnleggende lærdom, da jeg studerte markedsføring og salg sent på 80- tallet.

I noen tilfeller blendes folk antageligvis av troen på at de kan gjøre et kupp, mer enn tanken på at de trenger varen.

Ta tilfellet over som eksempel.

Dersom førprisen var 1049,- og nåprisen den samme som på bildet, ville det antageligvis dukket opp noen som tenkte at duken må være av veldig god kvalitet, og at 649,- derfor var rimelig (selv om de allerede har skapet fullt av duker).

Det gjelder altså å være bevisst både pris og kvalitet, dersom du skal få mest mulig igjen for pengene.

Det mest effektive for tykkelsen av lommeboka sin del, er selvsagt å la alle unødvendige impulskjøp være. Allikevel er det ikke kutt i innkjøpsvanene dine som er utslagsgivende for tipset jeg vil gi deg nå.

Så hva er hemmeligheten? Hvordan kan jeg ha spart nesten 10.000,- uten å kutte nedpå noe som helst?

Here goes;

Jeg har som folk flest lån.

Lånet skyldes at jeg i årenes løp har kjøpt meg både hus, bil og båt.

Å være i besittelse av så mange og store verdier, krever at jeg er forsikret.

For å kunne betjene lånet og forsikringspremien (og alt annet som følger et hushold), må jeg jobbe.

Via jobben ble jeg medlem av et fagforbund.

Fagforbund flest forhandler frem gode tilbud på medlemmenes vegne – og i mitt tilfelle har de blant annet klart å “grine til seg” en av landets laveste renter på boliglån, samt et par veldig gode forsikringsavtaler.

Begynner du å se tegninga?

Etter et par mail hit og dit, og litt heftig telefonpruting med særs hyggelige forsikringsagenter, hadde jeg halt i land et par veldig fordelaktige avtaler.

Resultatet ble 7.000,- lavere renteutgifter og 2.000,- mindre å betale på en enda bedre forsikringavtale enn jeg hadde i utgangspunktet.

Grei “betaling” for et par timers innsats!

Alle som jobber er ikke organisert. De vil jeg anbefale å melde seg inn ASAP. Javisst koster det noen hundrelapper per måned, men til gjengjeld gir det foruten dette, ofte også gratiskurs, juridisk hjelp og invitasjon til sosiale arrangementer.

Ikke alle har en jobb å gå til, eller har tilgang til medlemskap i et slagkraftig forbund via arbeidsplassen. De vil jeg anbefale å gjøre det jeg alltid har gjort – uavhengig av daværende arbeidssituasjon;

1. Ta en årlig gjennomgang av husholdningens

• Strømavtale
• TV- abonnement
• Forsikringer
• Lånerente
• øvrige abonnement og avtaler

2. Kontakt flere aktører og be om et tilbud

3. Kontakt selskapa du er kunde hos og si du vurderer å bytte leverandør fordi du synes du betaler for mye og spør om de kan gjøre noe med prisen

3. Gjør alle du kontakter klar over at du er i dialog med flere aktører

4. Velg tilbudet som gir deg mest valuta for pengene

4. Kutt ut abonnement du ikke benytter deg av

Følger du disse rådene, vil du kunne spare titusener av dine hardt inntjente penger hvert år – uten å måtte ofre annet enn noen få timer av fritiden din.

Kan jeg, så kan også du.

Lykke til!

I konfirmasjonstiden er det mange, og tildels sterke, følelser som settes i sving.

Stress befinner seg antageligvis høyt oppe på følelsestoppen blant foreldre og foresatte som forbereder den store dagen, slik jeg selv hadde gleden av å gjøre for 12 år siden (noe du kan lese mer om HER).

Stolte besteforeldre over det ganske land tenker kanskje tilbake til da de selv sto i det, og tilbyr derfor forhåpentligvis sitt stressede avkom en etterlengtet hjelpende hånd.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Konfirmantene selv er antageligvis både forventningsfulle og bekymret i forkant av den store dagen. Forventningene dreier seg antageligvis mer om innholdet på gavebordet enn løftet som skal fornyes. Bekymringene dreier seg derimot stort sett om hvor flaut det er å være sentrum for alles oppmerksomhet som 14-15 åring. Dessuten er det helt forferdelig kjedelig å måtte klare seg noen timer uten den uunnværlige mobilen mens det hele står på.

Dessverre er det stadig oftere andre grunner enn redselen for å være dagens tema, som får hovedpersonen og de som står hen nær til å grue seg i forkant av slike anledninger.

Som nevnt over var jeg selv hovedorganisator av en slik dag. Da barnefar og jeg ikke hadde vært et par på årevis, innebar det at jeg måtte bestemme meg for hvordan jeg skulle forholde meg til familien jeg tidligere var en del av, og deres nye svigerfamilie. Jeg valgte å være inkluderende, noe som ble veldig vellykket og gjorde dagen til en hyggelig opplevelse for alle parter.

Allikevel skrev jeg følgende status på Facebook for noen år siden, som dukket opp i gårsdagens Minner:

Innlegget ble skrevet da det som startet med et hyggelig samarbeid i forbindelse med familiens neste konfirmasjon, strandet i 12. time. En nyoppstått uenighet vedrørende noe helt annet, førte til at vertskapet erklærte halve gjestelista uønsket i selskapet.

I ettertid har jeg forstått at det ikke er uvanlig at gjestelister redigeres utfra hensynet til de voksnes såre følelser – gjerne under dekke av at det er til konfirmantens beste å unngå konflikter på en slik dag.

Som skilsmissebarn vet jeg derimot at det å legge sine egne, personlige uenigheter til side, stille opp og oppføre seg som folk, betyr mye mer for en ungdom enn stort selskap og fine gaver…

I min families eget tilfelle er stormen stilnet for lengst og hovedpersonene uansett så store at de ikke er avhengig av de voksne rundt seg på den samme måten lenger. Allikevel vil det være anledninger der det er naturlig å ha begge sidene av familien tilstede samtidig. Det gjelder bryllup, dåp, jubileum, alvorlig sykdom og begravelser. Da er det viktig å gjøre sitt for at tonen blir god og at alle rundt bordet inkluderes i samtalen, uavhengig av “tilhørighet” og episoder fra fortiden. Den siste tidens hendelser gjør at jeg har stor tro på at det vil gå greit.

Som skilsmissebarn, mor, venn og medmenneske har jeg flere ganger hoderystende observert at det som burde være en samlende anledning, forvandles til en krigsarena – der voksne mennesker uten forstand handler utfra egne, gjerne følelsesbaserte motiv, fremfor å ta hensyn til barnas ønsker og følelsesliv.

Det er heldigvis håp.

Inntil nylig var jeg inngiftet familiemedlem til en flott konfirmant av året. Det er naturlig nok ikke et selskap jeg hører hjemme i nå, men det å vite at både jeg selv og mine nærmeste sto på gjestelisten i utgangspunktet, var en god følelse for oss som var glade i hverandre. Spesielt siden det var helt motsatt av ekskluderingen som tidligere hadde pågått fra ett og samme hold.

En slik helomvending står det respekt av, og er et eksempel til etterfølgelse.

Kjære foreldre og foresatte av årets konfirmanter; Tenk ikke på hva din egen konfirmant skal måtte tåle for at du skal få en fin dag. Tenk over hva du selv kan gjøre for at dagen skal bli finest mulig for konfirmanten.

Dèt er en fin gest å gi i gave til en som er i ferd med å entre voksenlivet.