hits

Svimlende søndagstur i nabobyen.

I helgen ble Festningen i Horten inspisert.

Festningen - eller batteriet, som det også kalles - ble bygget for over 110 år siden, og befinner seg 106 m.o.h.

På stedets høyeste punkt har det i alle år stått et utsiktstårn. Det har blitt forsømt på lik linje med landets mange broer, slik at det var i ferd med å rase sammen av råte. Heldigvis ble det oppdaget i tide, før noen ble skadet, og er nå erstattet av en splitter ny utgave.

Utsikten fra toppen er upåklagelig, spesielt i strålende solskinn, slik det var i helgen.

...og selv om dama på bildet smiler og ser ut til å kose seg, kan jeg love deg at alt hun klarte å tenke på når hun befant seg i toppen av tårnet, var turen ned.

Høydeskrekk er selvsagt ikke noe problem - for de som ikke lider av det - så uansett hvor fint det var å skue utover hele Horten fra toppen av tårnet, nøt jeg mer å komme meg ned igjen til 106 høydemeter, og ta det som befinner seg der i nærmere øyesyn ;)

#utpåtur #batteriet #horten #ladycarina #festningen #natur

Deilig er jorden.

Det går mot jul, og ute er det duket for skikkelig høytidsstemnig.

Derfor ble det en liten tur i skogen med moder'n på slep i dag.

Legger ved bildebevis, og benytter anledningen til å ønske alle en riktig så fin helg 🌞❄️

Et isfjell til besvær

Tidligere ville jeg ikke at folk skulle vite noe. Det var bare flaut å ikke være som alle andre. Dessuten følte jeg meg jo helt normal! 

Viljen sto det sjelden på. Evnene var det til tider verre med. To barn, diverse husprosjekt, 10 års arbeidsavklaring og dertil noe eldre og (forhåpentligvis) klokere, innser jeg motvillig at jeg ikke er noen superkvinne lell. Eller lat superkvinne er vel mer riktig å si - da det er slik jeg alltid følte meg innerst inne, når noen skrøt av hvor mye jeg fikk til og hvor flink jeg var. "De skulle bare ha visst", tenkte jeg alltid da.

Det føltes nemlig som latskap, hver gang jeg ikke fant ork til å gjøre alt jeg burde, men allikevel bet tennene sammen når stoltheten tilsa at jeg måtte overholde en tidsfrist, måtte ha det skinnende rent til det kom folk, måtte følge opp ungene, måtte ha maten på bordet kl 16... samtidig som jeg mest av alt bare ville sitte ned. Men det kunne jeg ikke, for satt jeg meg ned kom jeg meg jo ikke opp igjen!

Sofaen var hatet. Den assosierte jeg med den kjære, eiegode moren min, som er den jeg arvet den "hemmelige skavanken" min fra. I barndommen min var hun hjemmeværende og tilstede, men etter at hun kom ut i arbeid igjen, befant hun seg enten på jobb, eller lå på sofaen for å hente seg inn igjen. Derfor ble sofaen symbolet jeg elsket å hate; et sted jeg assosierte med noe negativt. Derfor skulle jeg for enhver pris ikke havne på den iløpet av dagen, om det så bare var for å ta seg en pust i bakken! Da bet jeg heller tennene alt hardere sammen og sto på til jeg stupte i seng.

Jeg har jobbet fra jeg var 13 år gammel. Vært sesongarbeider, dør- og telefonselger, markedsundersøker, kjøkkenhjelp, butikkmedarbeider, vekter, resepsjonist... ja, you name it (og kan lese mer om det her). I alle år har jeg enten kombinert fulltidsstudier og arbeid, eller håndtert full stilling kombinert med barn (med og uten mann), trening, venner, kjæreste, husbygging, oppussing, oppussing, oppussing. Alltid noe som måtte fikses, oppgraderes eller omgjøres, men aldri tid til å hente seg skikkelig inn igjen.

Når energi er en knappfaktor,  det gå ut over noe når man setter på seg skylapper slik jeg gjorde. I mitt tilfelle var tålmodighet et fremmedord, og ordet temperament ble synonymt med undertegnede på hjemmebane. På jobb var jeg 100 % proff til enhver tid. Og kanskje derfor hadde jeg rett og slett ikke overskudd igjen til å være overbærende overfor de hjemme? Ting skulle skje nå, og de skulle gjøres skikkelig. Ellers måtte jeg jo gjøre det om igjen selv, og dèt orket jeg bare ikke. Jeg har nok ikke alltid vært like lett å leve med, der jeg fosset videre på sparebluss, mens lyset brant i begge ender... 

Jeg innbiller meg at jeg kunne holdt rotteracet gående i årevis, hadde det ikke vært for at kronisk borrelia etter et uoppdaget flåttbitt slo meg fullstendig ut, både nevrologisk og dessverre også kognitivt, for nøyaktig 8 år siden. På den tiden var jeg i gang med omskolering på 3. året ved en vel ansett høyskole, og gikk i løpet av få måneder fra å leke med tall - i form av makro- og mikroøkonomi, regnskap, skatterett og finansmatte - til ikke å skjønne de enkleste regnestykker eller å kunne huske hvor jeg satt fra meg bilen når jeg var på handletur. Og hva var det egentlig jeg var i byen for å handle, igjen..? 

Jeg ble ikke tatt på  alvor av det offentlige helsevesenet, på tross av positive tester og et overveldende klart klinisk bilde. I ren desperasjon oppsøkte jeg derfor folk jeg fant i avisartikler som omtalte lignende tilfeller, og ble på den måten tipset om en privatklinikk som tok problematikken på alvor. Etter 11 måneders antibiotika-knasking slapp de verste symptomene taket synkront med at lommeboka skrumpet faretruende langt inn. Det var allikevel verdt hver krone, og legen - som i ettertid har vist seg villig til å ofre lisensen sin for å kunne behandle "slike som meg" - vil for alltid være min store helt!

Det er 10 år siden jeg leverte arbeidsgiver min første sykemelding noensinne. De foregående 23 årene hadde jeg klart meg med egenmeldinger ved sykdom. Noe annet var dessuten ikke et tema i hodet mitt. 

I år tok NAV selv initiativ til å få meg avklart for godt. Sammen fant vi ut at en liten stillingsprosent burde fungere på sikt. I dag er jeg overlykkelig over at kroppen - og ikke minst hodet - fungerer såpass at jeg er satt opp på faste vakter i stillingen jeg heldigvis greide å skaffe til veie på egen hånd. Det høres kanskje banalt ut, men det betydde veldig mye for stoltheten min at det skyldtes et initiativ jeg tok selv, og ikke fikk servert på sølvfat av en instans. Slik er det bare, når stoltheten overgår fysikken...

Hvorfor skriver jeg så alt dette - og hva er egentlig galt med meg?

Jeg var rundt 12-13 år da vi fant ut at flere i kjernefamilien har den medfødt polynevropatien Charcot-Marie-Tooths sykdom. Den gang visste de ikke stort, og jeg var uansett så liten at jeg bare merket meg at det ble sagt at jeg hadde litt av det. Jeg var over 30 år første gang jeg lette frem informasjon om tilstanden min på nettet. Dette gjorde jeg fordi den ene ungen min også viste tegn til å være bærer av genfeilen.

Først som 30-åring skjønte jeg altså hvorfor jeg hele livet hadde hatt hjertet i halsen når jeg måtte ut å gå i mørket! Min type CMT fører nemlig til at stillingssansen er dårlig. Kort fortalt betyr det at jeg ikke føler hvor kroppsdelene befinner seg i forhold til hverandre, noe som påvirker balanseevnen og koordinasjonen negativt. Av den grunn er jeg helt avhengig av synet for å kunne holde balansen, når jeg er ute og går i ulendt terreng (og tro meg: lista mi for hva jeg definerer som ulendt terreng, er garantert lavere enn de fleste andres). Derfor har selv en enkel gåtur i mørket alltid føltes som utøving av risikosport for min del. 

Det tok meg ytterligere 10 år før jeg begynte å åpne meg overfor omgivelsene om at ikke alt er "helt i vater" med meg - og først nå, 46 år gammel, tør jeg ta sats og innrømme at jeg har et handikap som gjør at jeg ikke fungerer optimalt i full offentlighet (og den satt laaangt inne, for jeg har aldri verken tenkt på meg selv som - eller brukt H-ordet for å beskrive meg selv før...!)

"Du får til alt, du, Carina", er en setning jeg har hørt så alt for mange ganger. "Du ordner opp". "Du lar deg ikke stoppe". De som sier det skulle bare visst hvor mye tenners gnissel det har kostet meg å få ting unna opp i gjennom årenes løp, og hvor ekstremt vanskelig det etterhvert har blitt å lade energilagrene for en som sammenligner seg selv med et dårlig mobilbatteri som knapt tar til seg lading.

Takk for tilliten, men vit at det koster uendelig mye, og at det har tatt meg over 35 år å lære meg til å hvile meg opp til jobb, husarbeid og hygge i gode venners lag, dersom jeg ikke skal få svi i dagesvis etterpå. Vit at jeg har gode dager, da jeg føler at jeg kan klare alt, men at det mest sannsynlig bare er et utslag av et reelt adrenalin-kick - som kicker tilbake i negativ forstand, dersom jeg ikke hører på fornuften, og roer tempoet.

Det aller viktigst for meg er at du som leser dette vet at grunnen til at "sånne som meg" ikke alltid klarer å være åpne om tilstanden vår (ja, eller handikapet, som det visstnok heter...), er redselen for å bli behandlet annerledes. Bli studert når jeg gjør ting jeg ikke mestrer så godt. Tatt mål av. Veiet og funnet for lett.

Nå har jeg hoppet i det, slik at alle som har trodd at jeg er en superkvinne, heretter vet at jeg langt oftere faktisk er både supertreg og svak. Jeg har bare vært himla god på å skjule det. De som har vært så nær på meg at de har avslørt "mitt sanne jeg", og irritert seg over nevnte treghet og svakhet, skal vite at det er ikke vilja det står på.

Til deg jeg kjenner godt, litt eller ennå ikke har fått gleden av å bli kjent med, vil jeg avslutningsvis si at jeg fortsatt er meg: den rappkjefta, blide, stressa, kreative og positive rødhåra hissigproppen - som er 100 % overbevist om at den dumme kroppen hennes bare spiller henne et midlertidig puss.

For jeg føler meg jo helt normal..!

 

Mitt isfjell til besvær - som ga inspirasjon til innlegget. Hvordan ser ditt ut..?

 

 

 

#blogg #ladycarina #tankerangling #isfjell #besvær #skjulthandikap #charcotmarietooth #cmt 

Gjør din borgerplikt - eller snurp igjen smella di!

"Da har jeg gjort min borgerplikt!", sto det i snappen jeg fikk av Eldsteklonen på 24, og jeg skjønte med én gang hva hun mente.

Som samfunnsengasjert mor, gjorde det meg uendelig glad å lese at også den andre jenta mi har forhåndsstemt. Gjort sin borgerplikt. Tatt ansvar. Engasjert seg.

Jeg har nemlig vært veldig dem begge i det siste. Drevet reneste lobbyvirksomheten - eller hatt min egen lille valgkamp, om du vil. Ikke for å bli valgt til noe som helst selv, men for å få dem til å avgi sin stemme i det kommende valget.

Mini-me på 19, ble egenhendig geleidet inn på byens bibliotek - før hun dro nordover på folkehøgskole i august. På biblioteket kunne nemlig både Tønsbergensere og Nøtterlendinger (eller hva enn øyboerne i nabokommunen kaller seg etter at de ble slått sammen til Færder kommune) forhåndsstemme. Så da gjorde vi det likesågodt "i kor".

Siden har jeg mast på storeøsteren hennes, som er midlertidig bosatt i bartebyen, om at hun må gjøre det samme.

"Hvorfor et det så viktig for deg at jeg stemmer, Mami?"
"Hva er vitsen med å stemme når jeg ikke er enig med noen?"
"Hva om jeg ikke vil gi noe parti stemmen min"?

Spørsmålene har vært mange, og ikke alltid like lette å besvare.

Konklusjonen av enhver diskusjon ble allikevel at;

- det er bedre å stemme blankt enn ikke å stemme overhodet... om ikke annet, så for å vise at man ikke er uengasjert, men uenig.

- det er bedre å stemme på det partiet som fører den politikken du er mest enig i, fremfor å stemme politisk korrekt (jeg kjenner nemlig ikke få høyrefolk som velger å lukke øynene for at FrP blir fasit på valgomat etter valgomat etter valgomat...).

- du kan ikke forvente å få alle fanesakene dine kjempet for av ett og samme parti... derfor er det bedre å stemme på det partiet som enten har flest saker du brenner for - eller har de sakene du brenner mest for - på agendaen.

Mini-me serverte allikevel den beste grunnen til at alle burde benytte seg av retten til å la sin stemme bli hørt, da hun kry som en hane snudde seg mot den like stolte mor sin, etter å ha forhåndsstemt, og sa:

"Nå kan jeg klage så mye jeg vil de neste 4 årene, Mami!"

#blogg #tankerangling #ladycarina #valg #valg2017 #stemme

Dominerende eller Sterk?

Jeg vet hva jeg vil, og står på til "the bitter end" når jeg først har bestemt meg for noe. Ergo ynder enkelte å kalle meg dominant.

Jeg streber alltid etter å være lydhør for andres meninger og følelser, før avgjørelser som påvirker dem tas. Attpåtil reagerer jeg sterkt på urettferdighet. Jeg har derfor aldri skjønt hvorfor noen på død og liv prøver å gi meg egenskaper jeg tar avstand fra!?

En dominant egoist vil vel ikke strebe etter å tekkes de rundt seg? 

Men det er klart... når "bullshit-alarmen" går, handler jeg heller etter egen overbevisning enn å krype for tullebukker, og det faller selvfølgelig ikke i god jord hos alle. Spesielt ikke hos et virkelig dominerende menneske, som ironisk nok vil føle seg truet av en sterk personlighet som min. For det har jeg garantert.

Jeg tar avgjørelser jeg mener er riktige, selv om jeg vet det ikke vil gjøre meg populær. Jeg tar de jeg oppfatter som svake i forsvar og taler de sjenertes sak uten å mukke. Attpåtil takler jeg pepperet som kommer etter en upopulær (men i mine øyne antageligvis nødvendig) avgjørelse, med rak rygg og et smil.

Det kan tydeligvis virke provoserende på enkelte. Og da tenker jeg igjen på om det bare er de virkelig dominante som lar seg skremme nok til at de gir meg sine egenskaper, i beste 'angrep er beste forsvar'-stil (projisering)?

En sterk personlighet vil nemlig ikke føle seg truet i møte med en likesinnet, men se på det som en befrielse å oppdage at det finnes flere dønn ærlige, "rett frem"-mennesker der ute.

Etter å ha lest artikkelen 7 signs you have a 'strong', intimidating personality, innser jeg nemlig at det mest sannsynlig er de som kaller "sånne som meg" dominerende, er de som har en tendens til å ville ha viljen sin selv, uavhengig av hvordan det påvirker  andre.

Det er klart... er jeg egentlig bare en "dominerende drittkjerring", har jeg antageligvis ikke selvinnsikt til å se det selv. Men med tanke på at jeg alltid tenker på "the greater good" og fellesskapets beste, føler jeg meg faktisk sterk nok i troen på meg selv til å forkaste den teorien.

Så får heller andre gjøre seg opp sin mening, og gjerne også stå for den. Dét er nemlig bare positivt i en person med sterk personlighet sine øyne!

Ha en flott uke, der hensynet til andre spiller en rolle - uten at du må la det gå utover din egen integritet.

#blogg #tankerangling #dominerende #hensyn #sterk #teori

Roadtrip med noko attåt - part five

Så var siste dagen kommet, og det var på tide å innse at de unge voksne trengte å bo inn nyinvesteringen på egenhånd.

Ved middagstider satt vi oss derfor i bilen og kjørte den veien nesa peker, høna sparker og katta maler i vinduskarmen; altså hjemover.

Denne gangen la vi veien om Østerdalen, og langs ruta så vi en og annen severdighet, som;

Aukrustsenteret i Alvdal

Den største, og mest shiny av utallige elg som befinner seg langs ruta - og som det ikke er fare for å få i frontruta.

Partysvensken Mikael - AKA Knugen av Campingplassen på Minnesund (som den trofaste leser har stiftet nærmere bekjentskap med samboeren til, i et tidligere innlegg).

Greit å kombinere en snarvisitt med beinstrekk nummer 4 langs ruta 😉

Endelig hjemme fikk jeg en voldsom lyst til å røre på meg, (kanskje ikke så rart etter 9 lange timer i bil?) og satte i gang med å rydde ut bagasjen og skru sammen IKEA-møbelet jeg kjøpte dag 2.

..og oppdaget en skade på det!

Med tanke på at det ble kjøpt 600 kilometer hjemmefra, og at nærmeste varehus befinner seg 90 km unna, valgte jeg en kreativ kamuflasje-løsning fremfor å reklamere... og satte igang.

Resultatet ble helt greit 😊

Etter å ha ryddet bort papp, plast, verktøy - og den døde musa Lucifer the Cat absolutt skulle dytte på meg - var det natta.

Så nå er alt klart igjen til å ta imot Eldsteklonen på gjesterommet, etter at det ble delvis tømt for møblene vi transporterte nordover for henne på turens begynnelse.

Gleder meg allerede til neste besøk - selv om jeg vet at det mest sannsynlig er ensidig, da hun antageligvis jubler over å være "alene" igjen,  etter å ha hatt Mami & Co der på en flere dager lang visitt ;-)

Takk for følget, kjære leser, og god ferie selv - hvor enn du har vært, er eller skal!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #trondheim #biltur #ikea #montere #lucifer #mus #fangst #godnatt

Roadtrip med noko attåt - part four

I dag gikk turen igjen inn til sentrum av bartebyen, for ny runde med mat og drikke.

Denne gang skulle ingen på jobb dagen derpå. Dermed kunne alle kose seg unisont.

Vi startet på Bakkelandet, med en tur til Den Gode Nabo. Det priset vi den stadig tilstedeværende varmen med en halvliter, lengst ute på stedets lekter.

Mens de eldste voksne nøt kald drikke til synet av spiret til Nidarosdomen, nøt de yngste tanken på at samboer'n ikke måtte på jobb dagen derpå.

Utstillingen inne falt så i smak hos sjåføren, at han måtte hales ut, når besøket var over. Nuvel..
Kanskje ikke akkurat slik det var, men hadde han blitt gitt tilgang til monterens innhold, er det ikke godt å si når vi hadde kommet oss videre.

Skiltet jeg fant på et av de utallige toalettbesøka mine, falt derimot i min smak:

Deretter tuslet vi innom Skysstasjonen for å prøvesmake akevitt. Og delv om drikken var virkelig god...

...gjorde stedets innredning et enda større inntrykk;

"Granny-trusene" slo best an (med påfølgende "artige" kommentarer mynta på bakenden min), tett fulgt av skjeve vegger og innredninga forøvrig.

Utover det fant jeg også her et artig skilt - som jeg selvsagt satt i forbindelse med sjåføren 😅

På vei tilbake til leiligheten, passerte vi et av Trondheim sine eldre (og særs interessante) fasader:

Samt et folkebibliotek der det bare var å forsyne seg, returnere og/eller skjenke egnet lektyre:

Dette skal visstnok være bartebyens mest fotograferte fasade. Da kunne selvfølgelig ikke jeg være dårligere enn "alle" andre.

En handletur senere var vi tilbake i Eldsteklonen og samboer'n sitt nyinnkjøpte krypinn, hvor det ble spist pizza, spilt Politisk Ukorrekt og Kortskalle - og inntatt herligheter som dette:

Etterhvert var også dag 3 over, og 4 fornøyde forvokste barn fant senga på ny.

I morgen er det dog atter en dag, så stay tuned!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #pizza #spill #politiskukorrekt #kortskalle

Roadtrip med noko attåt - part three

Dag 2 i bartebyen var kommet, og til sjåførens store fortvilelse dro vi til det særtrønderske...

...varehuset IKEA! 😅

SE så glad han ble!

Det skal sies at avgjørelsen ble tatt av Eldsteklonen, etter at vi ga henne beskjed om å benytte seg av den midlertidige tilgangen til bil og sterke mannearmer.

Med en hel leilighet å innrede, samt to voksne kjøpeglade vedheng på slep, endte turen med en ovelesset handlekurv og alt for lange armer.

Etter å ha passert kasseområdet, måtte stedets kulinariske spesialiteter testes.

Utpå ettermiddagen bestemte de unge oss for å vise frem noen av sine favoritt-spisesteder.

Bartebyen er full av valgmuligheter, men den beste burgeren og rimeligste ølet fås visstnok på Super Hero Burger i midtbyen.

Super hero Burger er et populært sted, noe køen tydelig viser...

Etter å ha jafset innpå en fantastisk burger, slo vi er slag Yatzy til øldrikkinga - og opplevde at 3/4 av følget fikk yatzy i samme tvungen-omgang. Det får'n si..!

Turen gikk videre, og langs ruta dukket denne ironien opp;

Selv om samboer'n hennes måtte takke for seg grunnet jobbing dagen derpå, hindret ikke det Eldsteklonen fra å dra oss med på Trondheim Mikrobryggeri - som også befinner seg i midtbyen.

Der har de byens best bevarte hemmelighet; ølsmake-brett!

Forventningsfulle nyter vi synet av de spennende øl-bretta som ble plassert foran oss

Snakk om spennende lektyre!

Ikke alt falt i smak, men alt smakte. Uansett var det en artig opplevelse.

Deretter gikk turen til Solsiden på jakt etter en siste drink, og selv rundt midnatt er det lyst nok ute til å kunne knipse slike bilder med mobilen:

På Bær & Bar var drinkene gode, men prisene så stive at selv skulpturen i baren ga uttrykk for det;

Med en Strawberry Daiquiri og Bringebær Brunst til damene og en øl og Jack Daniels til herren, nøt vi restene av dagens varme, den flotte utsikten og hverandre.

I morgen er det atter en dag i bartebyen - selvsagt med ny oppdatering.

Until then...

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #hamburger #restaurant

Roadtrip med noko attåt - part two

Selv om vi hadde kjørt nonstop i 3 timer, måtte det allikevel en aldri så liten "dødstrussel" til før sjåføren var villig til å gi to tissatrengte damer en etterlengtet pause.

Valget falt på Brumunddal rasteplass, der smurte chiabatta og hjemmelaget limebrus gikk ned på høykant.

Med tømt blære og full magesekk, var motivasjonen til å kjøre videre igjen på topp. Dermed bar det over Dovre - som ikke skuffet utsiktsmessig denne gangen heller.

Neste pause ble ikke tatt før vi nådde Støren. Også der var utsikten fra rasteplassen upåklagelig, og fikk de medbrakte pannekakene til å smake ekstra godt!

Så... etter 9 timer på veien, var endelig målet i sikte:

Og ja, det er selveste bartebyen som er målet for kjøreturen.

Vel fremme ble vi tatt i mot av eldsteklonens flotte samboer, som sammen med sin kjære stolt viste frem sitt første selveide krypinn.

Da bilen var tømt for møbler, esker og sengetøy, var det på tide å stekke på bena.

Hva er vel bedre enn å kombinere en liten gåtur med utforsking av det lokale utelivet?

Det ble en tidlig kveld på en sliten gjeng, på tross av at 25 varmegrader gjorde det fristende å bli sittende.

Et siste selfie før vi tok kvelden ble knipset i den lokale parken;

Så var det natta.

Sees igjen i morgen! <3

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim

Roadtrip med noko attåt - part one

Ut på tur, aldri sur!

Eldsteklonen og hennes kjære har kjøpt seg sin første bolig, for å betale på sitt eget fremfor å kaste leiepenger ut av vinduet, mens de studerer utenbys de neste årene.

Med laaang vei hjem, og et boligbudsjett som ikke tillater mer enn 1 soverom, tok ho' mor affære, og skjenket de håpefulle en sjeselong-sovesofa i innflyttingsgave. Selvsagt inkludert demontering, frakt, montering og et par dagers utprøving.

Nå som hjem til Tønsberg i ferien-dagene hennes er talte, har vi derfor pakket bilen full, skaffet hus&pus-passer, fylt kjølebagen med mat og drikke nok til å holde en liten armé i live en ukes tid - og er endelig på vei!

Målet ligger noen timer foran oss... men hvor går turen? Her er et par hint;

Etter en halvtimes kjøring var vi her.

Da hadde vi ca så langt igjen å kjøre.

Stort klarere kan det ikke sies... med rundt 50 mil igjen til ETA.

Under en så lang tur må vi selvfølgelig ha et par stopp langs ruta. Hvor og når kan du se bilder av snart 😊

Until then:

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass

Båtkjøp smitter

Mitt båtkjøp var tydeligvis så inspirerende at et nært familiemedlem - som i utgangspunktet har full tilgang til min - valgte å skaffe seg sin egen balje like etter. Snakk om smitteeffekt!

Kristi himmelfartsdag ble jeg derfor med som moralsk støtte og underholdning langs ruta, da den kommende kaptein satt snuta mot Sandvika, for å hente det nyinnkjøpte vidunderet.

store impulskjøp er ikke bare-bare, når det resulterer i å måtte finne plass til en 17 fot lang Utteren nærmest på timen.

Alt går som kjent med litt vold og vaselin, men i dette tilfellet holdt det heldigvis med et opprop overfor båtelskende Facebook-venner, så var dét i boks.

Uti bar det med'n i nytt farvann - og en kjapp tur innom Biltema senere, var vi klare for en testtur.

Så bar det utpå!

Vi startet i Fyllinga, som befinner seg i sørøst-enden av kanalen som skiller Karljohansvern fra Horten by.

Siden det blåste kameler og små elefanter, foreslo kæpt'n å ta turen til Varnestangen, en bukt vest for indre havn, som visstnok alltid ligger i le. Der befant kjentfolk seg, og en av dem ville gjerne bli med på en liten testtur.

Om det er jeg eller andre som har bad carma, vites ikke. Uansett årsak, begynte det å blåse (visstnok for første gang i historien) rett inn fra nordvest rett før vi kom frem, noe som gjorde bukta til det reneste bølgebassenget! Det viste seg derfor å være kul umulig å legge til både i bukta og den tilhørende odden.

En rekogniseringstur senere var problemet løst. Takket være en hytteeier sin brygge på østsiden av odden, som befant nok i le til at vi både kunne plukke opp "testpiloten" og legge til etterpå, fikk vi både gitt ham en testtur og fortøyd godt nok til å kunne følge ham tilbake til resten av gjengen etterpå.

En halvtimes høflighetsvisitt senere, humpet vi oss hjemover via indre havn og kanalen... som er verdt et helt lite bildegalleri for seg selv,  vakkert som det er;

Kanalporten er ikke lett å få øye på, der den ligger nesten helt bortgjemt sør for indre havn.

Trolsk stemning under brua

Hjem, kjære hjem. Om enn ikke for undertegnede sin del, så i det minste midlertidig for den nyslåtte båteier.

Så nå har vi begge på sett og vis to skjærgårdsjeeper tilgjengelig utover sommeren.

Det betyr at jeg endelig får oppleve Hortens-skjærgården, som så langt i livet har vært ukjent farvann for min del.

I kjølvannet av dét, vil det garantert bli publisert flere båtrelaterte innlegg fremover - så følg med - og bli gjerne smittet du og :-)

#blogg #båtliv #båt #horten #ladycarina #tankerangling #utteren #varnestangen #fyllinga #karljohansvern #kanalen #indrehavn #båtkjøp #impulskjøp

Ble jeg rundlurt, eller gjorde jeg en god gjerning?

På det lokale sentrert har det i flere år sittet rumenske tiggere utenfor inngangen. De ser på oss handlende som haster forbi med bedende øyne, mens de gnir fingrene mot hverandre og kommer med  et sørgmodig "Money, pleeeease".

Jeg er en av dem som aldri gir. Det vil si; jeg gir aldri pengesummer. Derimot har jeg gitt både klær, sko (selvfølgelig nye eller nesten ubrukte) og hele, fine leker. Og alltid bare til den lokale tiggeren.

Mulig jeg er rar, men jeg innbiller meg at det er vanskeligere å omsette ting enn rene penger, hvis de bare er ute etter å lure oss. Og selger de tingene videre, så har de i det minste jobba for pengene. I motsatt fall gjør de som gir en god gjerning. Tenker jeg.

I dag måtte jeg innom senteret igjen, og på vei til siste ærend, som var matbutikken, stoppet hun meg, denne rumenske tiggeren.

Sant og si var det litt ubehagelig, for hver gang jeg hilser (man er da godt oppdratt, må vite), kommer jeg ikke lenger enn til "hei", før hun legger ansiktet i verdens mest sørgelige mine, mens hun serverer det sedvanlige "Money, pleeeease".

Istedenfor kom det "You are good. Family happy for shoes", sa hun. "They veeery expensive in my country. Much money for shoes. And food. Food very expensive too".

Etter å ha spurt henne om hun ble behandlet bra etter NRK-dokumentaren som avslørte at det foregår mye lyssky virksomhet blant rumenere, som bruker tigging som skalkeskjul, kom det igjen: "Food sooo expensive. You buy food"?

"You want me to buy you some food", spurte jeg, og så for meg at jeg rasket med meg en baguette eller lignende langs handleruta på REMA. "YES, please", kom det fra et strålende fornøyd ansikt

...før hun viste tegn til å ville følge etter meg inn i butikken.

"Oi, dæven, hun vil handle sammen med meg!", rakk jeg å tenke, før hun begynte å legge ut om hvor dyrt det var å lage middag til 7, og lurte på om hun kunne plukke varer til en kyllingsuppe?

"Ja, ja. Har jeg sagt A får jeg si B", tenkte jeg, der jeg lattermild luntet etter ei som stadig minnet meg mer om en unge som testet morens grenser, enn en tigger i følge med en blond redhead som følte seg en smule overrumplet.

Et brød, diverse grønnsaker, litt buljong og en megastor høne senere, sa jeg at det var stopp etter oljaflaska hun pekte på. Da flyttet hun hånda til venstre, der oljedunkene sto, og rasket den med seg.

"5-0 til deg, din rumenske luring", humret jeg inni meg,  mens jeg ga henne klar beskjed om at neste stopp ville bli kassa.

Selv ikke et "Shampoo for hair"? klarte å få meg ut av balanse da. Mitt "sorry, 5 days left until payday" gikk heldigvis hjem.

Etter at varene var betalt og pakket ned i poser, takket hun meg overstrømmende, kysset meg på kinnet og proklamerte at jeg var sååå snill! Deretter gikk vi hvert til vårt.

Ikke vet jeg om jeg er snillere enn folk flest. Det jeg vet, er at det - et eller annet sted i Tønsberg - antageligvis satt en mett og god familie på 7 som enten var fulle av takknemlighet over den snille damas gavmildhet, eller holdt på å le seg i hjel av den dumme norske dama som mer eller mindre frivillig hadde sponset dagens måltid.

Okke som velger jeg å ta det med er smil og håper maten smakte.

Bon apètit!

#tiggere #blogg #ladycarina

DU er din egen lykkes smed!

Vi som er fornøyd med livet, er det ikke fordi vi eier alt vi ønsker oss og har en problemfri tilværelse.

Vi har simpelthen innsett at du først blir lykkelig, når du; 

  • lærer deg å sette pris på det du har råd til
  • slutter å måle deg opp mot andre
  • fokuserer på hva godt enhver utfordring kan føre til, og
  • minner deg selv på hva du har å være takknemlig for

- hver eneste dag!

 

Lykke oppstår ikke når det klages. Lykke LAGES.

 

 


Lykke kan være noe så banalt, som å klare å se det morsomme i å bli overrumplet av regnet, på nattlig sykkeltur med sin kjære..!

 

 

 

 

#blogg #lykke #lykkenlages #sykkeltur #positiv #lykkelig #tankerangling

 

Noen Thon'er låter bedre enn andre

I Nettavisen/MSN Økonomi fant jeg følgende fantastiske uttalelse av forretningsgeniet Olav Thon:

Men Thon har ikke planer om å gi seg ennå. Han skal bli ihvertfall 100 år gammel.

- Det burde jeg klare, sier Thon, og forteller en historie.

En mann faller ut av en skyskraper på 93 etasjer. Etter å ha falt 90 etasjer, roper en annen mann ut av vinduet: "Hvordan går dette da?"
Den fallende mannen, som kun er meter fra sin sikre død, svarer: "Hittil er det gått bra."

- Det får jeg også si, sier den snart 94 år gamle Thon med et smil om munnen.

- Hittil er det gått bra.

Foto: Even Schjenken / EvenFoto.no
http://www.mynewsdesk.com/se/thonproperty/images/olav-thon-453727

Hele intervjuet kan (og bør) leses her

#blogg #humor #OlavThon #optimist #nettavisen #msnøkonomi

Smertefullt farvel

Når de små vokser seg til
Får meninger og mot
Bestemmer seg for å forlate redet
Uten at morshjertet er rede
For det som kommer

Når panikken brer seg
Langt innenfra et sted
Der urkvinnen lever i beste velgående
Og nekter å gi slipp
På det som føles rettmessig sitt

Skapt i lykke
Båret i redsel
Født i smerte
Fostret med tålmodighet
Elsket herfra og til månen
Og tilbake igjen
Forlater de et synkende skip
Fortvilelsens senter
Fødested for all bekymring

Farvel mitt barn
Farvel mitt lys
Jeg gleder meg på dine vegne
Men gråter et verdenshav
Når ingen ser min smerte
Når ingen hører mine hulk

Ensom og forlatt
Og bunnløst fortvilet
Er jeg UENDELIG stolt
Over avkommet
Som klarer seg helt fint
Uten

Den umulige Mamma'n

<3

#blogg #tankerangling #morskjærlighet #barn #voksen #flytte #sorg #glede #stolt

Reker, måkeskit og egoister.

Værprognosene spriket som vanlig i alle retninger; Yr meldte regn og kuling, mens Storm lanserte en teori basert på sol, noe vind og i verste fall litt yr. Det eneste jeg derfor visste helt sikkert etter å ha surfet på Pent.no, var at det ble vær den første natta jeg skulle tilbringe på Drømmeøya.

Med meg på turen hadde jeg min ikke spesielt camping-keen'e bedre halvdel, som - etter at jeg ofret noen fine soldager på hans nyinnkjøpte båt (den historien kommer senere) - antageligvis følte at det nå var hans tur til å stand by your (wo)man.

Tåka lå lavt og gjorde sikten dårlig, og havet lot oss vite hvem som var sjefen der vi putret ut av havneområdet.

Det ble derfor en bumpy ride ut til øya, i en noe overfylt båt, lastet med siste del av utstyret som trengs for en natt i det fri.

Etter å ha rigget oss til, var det på tide å ta ta hensyn til de stadig mer høylytte magene våre, som sa tydelig fra at det nærmet seg middagstid.

Strandkanten fristet som arena for dagens herremåltid, så vi røsket med oss det vi trengte fra teltet og satte kursen ned dit... og snublet samtidig over kjentfolk, som også planlegger å tilbringe sommeren på Drømmeøya.

Koselig å vite at det kommer til å være bekjente i "nabolaget" - som jeg forhåpentligvis får gleden av å bli enda bedre kjent med utover sommeren 😊

Men først og fremst var det på tide med mat.

Vi fant oss en benk i sola og dro fram godsakene. På et blunk bugnet bordet av reker, loff, majones, agurk, sitron, våtservietter og boblevann. Nå skulle vi kose oss!

Pille, pille, pille.

Å mekke seg et rekesmørbrød ved å pille reker tar tid. Men den som venter på noe godt... risikerer å bli skiti ned av en lunefull kamikaze-måke som tydeligvis ikke har sansen for rosa jakker og brede nå-skal-vi-kose-vårs-glis. Derfor gjorde den altså sitt for å kamuflere meg bak en velrettet dæsj av det som kommer ut der det forhåpentligvis ikke kommer noe inn!

Fytti...!!!

Der gikk den matlysten i dass, etter bare en skive innabords.

En grundig våtserviett-vask senere trøstet jeg meg med det måke-skiten heldigvis ikke traff, og da steg straks humøret igjen;

Ingenting er bedre etter et herremåltid (som for min del for det meste besto av noe som boblet), enn å utforske omgivelsene. I frisk bris tok vi derfor fatt på Drømmeøya sine omgivelser - og ble imponert. Her lå det nemlig skjule perler bak enhver stokk og stein.

På sørsiden av øya ligger det et flott utsiktspunkt, hvor vinden gjorde sitt for å vippe oss av pinnen. Resultatet ble selvsagt at vi heller klamret oss fast til hverandre mens vi nøt synet, en medbrakt boks fatøl, og tok den obligatoriske se-så-koselig-vi-har-det-selfie'n som gikk rett ut på Facebook.

Man får ikke mer moro enn man lager selv 😉

Denne herlige øya er, som tidligere omtalt, utstyrt med ferskvannskraner, noe som gjør campinglivet veldig mye enklere for oss besøkende.

Plasseringen av kranene er tildels fantasirike, noe en av de vi fant langs ruta er et godt eksempel på; 

Fantasirike er også stedsnavna - som jeg med tanke på det øverste skiltet ikke tør å tenke på opphavet til;

Så kom kvelden, og teltet lokket  mer enn "utelivet".

Etter et par runder kortspill i lyset av en LED-lampe som lader seg opp selv hver dag ved hjelp av solceller, var det på tide å ta kvelden.

Selv om denne karen ikke var enig i den avgjørelsen, tullet vi tobeinte oss inn i hver vår sovepose og sovnet på et blunk.

Dagen derpå gjorde vi opp status: undertegnede hadde sovet som en stein natta igjennom, mens herrebesøket hadde våknet flerfoldige ganger. Min teori går ut på at han snorker så høyt at han vekte seg selv, men derom strides de lærde.

Etter en runde med kokeapparatet og dertil pulverkaffe, var begge i hvert fall tilsnakkendes, og dagen kunne begynne.

Første stopp var selvfølgelig en av Drømmeøya sine utedoer, hvor jeg ble møtt av et sørgelig bevis på at det dessverre finnes egoister også blant båtfolk;

I normalt fall kunne jeg ha forsvart de som legger igjen søpla si uten å tenkte på at måker og annet skrømt vil dra det utover med ubetenksomhet. Men når diverse ødelagt utstyr og poser som blant annet inneholder papptallerkener med barnemotiv plasseres rett under dette skiltet, vitner det dessverre om at godt voksne egoister som gir beng i hensynet til de som kommer etter, også har funnet veien til Drømmeøya.

Det er bare trist.

Status etter første natta i eget telt på fjordens deiligste øy, er at selv om måker og egoister er noe dritt, så er det ikke verre enn at godt selskap og noen bobler gjør det vel verdt å gjenta! 😊

Fortsatt god søndag fra denne siden av tastaturet.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #søppel #egoist #reker #måke #dritt

Dyvåt båttur og opprigging av teltet.

Etter masse frem-og-tilbake fikk jeg endelig tak i ønsketeltet og var klar til å sette det opp på Drømmeøya.

I går ble derfor båten fylt til randen av hjelpemannskap og utstyr (du vil ikke tro hvor mye en 14 fot stor båt rommer!) og kursen satt mot sommerens tilholdssted. 

Det blåste riktig så friskt. Litt friskere enn godt var, kan du godt si. Dagens lærdom ble derfor at det fort blir en veldig våt opplevelse å ta seg over til øya når bølgene treffer en overfylt balje sideveis.

Godt man har investert i seiljakke av god kvalitet.

Sist jeg var utpå øya, var det i følge av Eldsteklonen og Mini-me, her avbildet i et - for oss - normalt øyeblikk;

Denne gang hadde jeg herreselskap, for hvor enn selvstendig jeg liker å være, så er det ikke til å komme fra at det er godt å bli ivaretatt og gitt en hjelpende hånd innimellom.

Tanken var å pakke ned det midlertidige teltet og sette opp det permanente. Da vi kom frem, ble det raskt klart at den såkalte nedpakking kun ville bestå i å få det over i en søplesekk, for her hadde vinden herjet så teltets ene bambusstang var brukket tvers over og stakk ut av duken. mye for den moroa.

Bort med det ødelagte og frem med det nye:

Easy Camp, er undertittelen på teltet jeg har kjøpt, og selv om det ville vært tildels umulig å sette det opp alene pga spennet stengene utsettes for når de bøyes på plass, var konstruksjonen så enkel og lettfattelig at det ikke var behov for noen bruksanvisning ...og godt var dét, siden det ikke fulgte med noen heller ;)

Ting begynner å ta form - til undertegnede sin store fryd og glede.

Mat må'n ha, og når vi først var i gang, hadde jeg selvsagt pakket ned den nyinnkjøpte gassgrillen, som jeg (uten at dette er sponset på noe vis) vil tipse likesinnede om at finnes på OBS! Stormarked til ca 350 små kroner (for coop-medlemmer). I sekken lå det også gass, pølser og det som hører til et herremåltid i det fri.

It worked like a charm!

Noe av det jeg liker med Drømmeøya, er at det finnes utedo og ubegrenset tilgang til friskt vann der ute. Ikke bare er det satt opp flere kraner rundt om på øya. Det er satt opp flere oppvaskkummer a la denne;

Fantastisk at noen har tenkt på å gjøre slikt. Dét har jeg sansen for.

Med disse fasilitetene tilgjengelig og tilgang til et stort telt, feltsenger, et bord med noen helt greie 8-posisjonsstoler, ledlamper og diverse campingutstyr, er jeg sikker på at jeg vil få det som plomma i egget der ute.

Neste punkt på lista er å få tak i bedre teltplugger, få på plass resten av utstyret, og teste ut herligheten nattestid.

Deretter håper jeg at de fine vennene mine står ved at de ønsker å komme på besøk, for gode minner lages lettest i fellesskap.

.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #tur #telt #utstyr #valentina

Kjære landsmenn.

Ønsker deg en fredelig feiring av Grunnlovsdagen, enten det skjer i ensomhet, tosomhet, i fargerikt fellesskap eller sammen med mange.

Enten du går i barnetog, borgertog, nyter en bedre champagnefrokost, graver deg ned under dyna, står på toppen av et fjell, eller koser deg med fest og moro.

Gratulerer med dagen!

#hurra #17.mai #blogg #tankerangling

Årets første campingtur gikk ikke som planlagt

Når man skryter på seg teltplass på Drømmeøya og roper ut at herligheten skal testes ut så fort været tillater det, er det nesten flaut å innrømme hvor årets første campingtur gikk.

Helgens opplevelse inkluderte verken saltvann, båtliv eller noen drømmeøy.

Derimot ble vi servert en salig blanding av flystøy, hundegnelder og diverse Grand Prix-låter... men også vakker natur, nydelig grillmat og hyggelig selskap.

Så hvor var vi?

Vertinna lufter hundene foran landemerket som burde fortelle den observante leser hvor på kant av Østlandet vi befinner oss.

Da vi tuslet rundt i det fine området, tok jeg meg i å tenke på om mine venner lever et hundeliv tett på andre campere, eller er heldigere enn de fleste - som har slikt landskap rett utenfor campingvogn-døra?

Sikkert er det i hvert fall at de - som er i ferd med å etablere sin egen faste plass med fortelt og platting og alt som hører med - trives og føler at de har det som plomma i egget.

Siden trivsel er nøkkelen til Det Gode Liv, tenker jeg at de er heldige som har funnet sin "greie".

Mine venners vogn står idyllisk plassert helt nede ved bredden, dit vannet rekker etter at vårens snøsmelting er unnagjort.

Så hva ble egentlig resultatet av en innbitt campingplass-beboers invitasjon av en båtliv-elsker-in-spe? Jo, en superkoselig - og hysterisk morsom - kveld!

Selv om vertinna og undertegnede har svært forskjellig syn på definisjonen av campinglivets gleder, vet vi begge å nyte naturen i godt selskap.

Synet av toalett-golf-turneringen vi moret oss med ut over natta, overlater jeg til lesernes fantasi, da bildene ikke er egnet til å publisere her.

(Noe sier meg at innflyttingsgaven de fikk vil bli flittig brukt utover sommeren - enten det skjer fra dosetet eller campingstolen...)

Vi kan si det slik at man får det akkurat så moro som man legger opp til å ha det selv - og at noen av oss aldri blir for gamle til å leke ;-)

Så ble det ikke båtliv denne helgen heller.

Det nærmeste jeg kom en balje, var denne skjønnheten som lå og solte seg i sin egen fordumse glans.

...noe som selvsagt bare fikk meg til å lengte enda mer etter godværet vi fikk en liten smak av for et par uker siden.

Hvis det er slik at Rop på sommer'n, så kommer'n stemmer, oppfordrer jeg alle som leser dette til å rope i kor, så jeg og resten av småbåtfolket snart kan komme oss utpå - for det campinglivet jeg foretrekker, inkluderer fineste Valentina og Drømmeøya

#blogg #båtliv #camping #tur #tankerangling #bønntilfolket

Skal det være en sebra-sykkel?

Det pyntes og forskjønnes på alle hold. I stua, i hagen, på kjøkkenet, i garasjen, med bilen og i båten.

Men visste du at det finnes stæsj også til sykkelen din?

Jeg sikter ikke til spraylakk, klistremerker og den gode gamle pinnen i eikene, men slik tacky/søt/morsom/humoristisk pynt som typisk finnes i hyllene hos Søstrene Grene.

Skal det være en rosa fugl eller blå blomster i eikene?

...eller noe mer praktisk - som en koppeholder? Ikke at jeg ser det praktiske i å drikke noe som helst mens du sykler...

Den ultimate rosinen i pølsa på sykkelpynt-fronten må jo være et dyrehode til å feste på styret - selv om det unektelig må se litt rart ut med en hai i fronten når man kommer susende.

Jeg vurderte et øyeblikk å kjøpe  sebra-varianten, slik at jeg kunne hyle "hiiii-haaaa!" fremfor å bruke ringeklokka i fremtiden, men tok heldigvis til vettet mens jeg ennå hadde æra i behold.

Men moro hadde det nok blitt! 😉

God sykkelsommer - både til dere som velger å stæsje fremkomstmiddelet a la typen overkill, og til dere som kjører naturell-stilen som undertegnede.

PS. Jeg har forresten kjøpt verdens søteste lille kurv, med skriften "I <3 my bike", til sykkELen min. Noe sier meg at den var ment for en barnesykkel, men det får så være. Så lenge den rommer  sykkellåsen, ei lita veske og en minipumpe, skal den få henge i fred.

.

#blogg #tankerangling #sykkel #pynt #søstrenegrene #humor

Tønsbergmessa: Nostalgisk sukkerspinn og minner som aldri vil dø.

Tønsbergmessa var årets høydare på 80- og 90-tallet. Den varte typisk en liten uke i mai og tiltrakk seg alt som kunne krype og gå i mils omkrets. 

Som vaskekte Solvang-jente hang jeg på messeområdet hver eneste dag i sesongen. Vi ungene fra "lia" brukte alle de hardt oppsparte sparepengene våre på karuseller, pølser og is, forundringspakker, alskens juggel, kjærlighetssmukker og sukkerspinn.

Da jeg ble voksen og fikk egne barn, falt det seg helt naturlig å introdusere dem for "Messa", som vi kalte det. Da var det de som løp rundt blant karuseller og salgsboder, mens vi nå var mer opptatt av hva utstillerne i A- og B-hallen hadde å vise frem og tilby. Utover kvelden trakk vi i samlet flokk mot amfiet for å se kveldens underholdning på messescenen.

Underholdningen var variert og besto av både lokale artister og internasjonale stjerner. Det er spesielt tre forestillinger jeg husker godt. Den første var da det fiktive radarparet Espen og Ann-mari fra det superpopulære ungdomsprogrammet "1/2 7" kom til Messa tidlig på 80-tallet for å showe. Forskrekkelsen var stor da Ivar Dyrhaug dro meg opp på scenen fordi de trengte en tilfeldig publikummer til å spille karakteren Britt. Jeg ble slengt hit og dit under en forrykende tango for to, akkompagnert av publikums latterbrøl. Som takk for hjelpen (eller plaster på såret, om du vil), fikk jeg den rykende ferske LP'en deres Espen+Ann Mari =sant til odel og eie. Signert og greier.

Du som vil mimre litt til både synet og lyden av Turid Øversveen og Ivar Dyrhaug i rollene som henholdsvis Ann-mari og Espen, kan klikke her.

Brødrene Herreys var er scoop av de helt store. Booket inn i 1984 - rett etter at de vant den svenske finalen i Melodi Grand Prix - rakk de å bli verdensstjerner (i hvert fall i Europa) innen det var på tide å entre messescenen. Da deres Diggiloo-diggiley feide alle konkurrentene av banen og vant den internasjonale finalen med god margin, eksploderte nemlig gruppas popularitet. Så også på pikerommet til undertegnede, som tapetserte veggene med bilder av brødretrioen og drømte om de både dag og natt.

3-4 timer før showet startet benket vi oss foran scenen for å sikre oss best mulige plasser, slik at vi skulle få ta deodorantguttene i best mulig øyesyn.

Dagen derpå var jeg fortsatt i lykkerus - og så hes at jeg ikke fikk frem et ord hele den neste uka.

Vil du gjenoppleve det magiske øyeblikket da de vant Grand Prix, kan du klikke her.

Deodorantguttene - eller brødrene Herreys, som de egentlig het - fremfører Diggiloo-diggiley under den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix.

Scoopet ble gjentatt 25 år senere, da Tønsbergmessa booket Alexander Rybak til fastpris før han vant den norske finalen med det som senere ble en monsterhit, nemlig Fairytale (klikk her for video).

De siste årene har Tønsbergmessa slitt med lave besøkstall. Det har resultert i at de måtte endre konseptet. I dag heter det derfor Messafestivalen. Det er innført gratis entré, dagspass for tivoliet (som er større enn noensinne), utstillerne er borte, salgsbodene færre og artistene kan i beste fall defineres som nasjonale stjerner.

Allikevel... da Eldsteklonen på 24 kom på besøk fra byen hun studerer i, og hørte at Messa pågikk, insisterte hun på at vi skulle ta turen. "Det er jo barndommen min dette, Mamma", sa hun, og fikk meg til å innse at det også representerer min egen barndom.

I dag dro derfor både Mini-me, Eldsteklonen og Mamma'n på en nostalgisk reise i barndommens minner, til Tønsbergmessa - eller Messefestivalen, som det nå heter. 

The redheads koser seg på Messa.

Selv om smultring-boden er av forholdsvis nyere dato, var jentene helt klare på at dét skulle være første stopp langs ruta - selv om det bare var 1 time siden dagens middag ble fortært.

Det falt tydeligvis i smak :)

Ingen Messa uten sukkerspinn, og jo søtere og mer klissete, dess bedre, virker det som. Ergo ble det enda en tur innom en matbod;

Karusellene fristet ikke verken det vakre avkommet mitt eller deres mor, men gleden og spenningen ved å åpne en Lykkepose, gjorde at Eldsteklonen valgte å svi av noen kroner på det ukjente.

En harry lue, en barnslig t-skjorte, noen buttons, litt nips og et par solbriller er sikkert verdt en hundrings, men var neppe noe de ønsket seg i utgangspunktet. Antageligvis ikke dagens aller beste kjøp, men hva gjør man ikke for å få litt spenning i hverdagen..? ;-)

Et par sveip over området senere, og hutrende av vindens herjinger med kroppstemperaturen, var nostalgikvota fylt og gjorde at alle var enige om at det var på tide å gå hjem.

Selv om det ikke var underholdning i dag, det blåste vestavind fra alle kanter, var få andre besøkende der på ukas første dag, og Messa på flere måter har mistet sin glans, ble opplevelsen reddet av følelsen av å vandre ned memory lane... så vi tar nok turen til neste år og. Om ikke annet, så for å nyte nystekte smultringer og supersøtt sukkerspinn.

I still <3 U, Messa.

Takk for i år...
 

#tønsbergmessa #messa #blogg #tankerangling #karusell #sukkerspinn #nostalgi #salgsbod #nips #herreys #alexanderrybak #espenogannmari

Mitt nye liv som happy camper.

Båten er kjøpt og sjøsatt, sommerens øy blinket ut og årets første turer utpå unnagjort. Nå var det på tide å finne plass til teltet i beste "fus!"-stil.

Førstemann til mølla gjelder selvfølgelig i aller høyeste grad utpå. Derfor dro jeg på rekogniseringstur til drømmeøya allerede 1. mai, for å finne det mest egnede stedet å rigge meg til for sommeren. Kjekt å være tidlig ute!

Overraskelsen var stor da jeg så at et ungt par var begynte å rigge opp et lite telt like bortenfor drømmeplassen. Her var det tydeligvis fler som hadde skjønt hva som måtte til...!

Heldigvis var det ikke "min plass" de blinket seg ut, så da var det jo greit ;-)

Neste skritt var å finne et telt som er lite nok til å klare å sette opp på egenhånd, men stort nok til å kunne huse besøkende og romme alt stæsjet jeg planlegger å skaffe til veie. Øyliv er nemlig ikke ensbetydende med å ligge vondt om natta, innta alle måltider sittende på bakken og måtte klare seg uten praktiske hjelpemidler for min del.

Nei, er du på tur, så er du på tur på komfortabelt vis, slik jeg ser det.

Jeg så meg ut følgende telt på nettet, og ble glad over å se at det ble solgt forholdsvis rimelig i nabobyen... men ikke like glad over å få høre at de ikke har fått det inn ennå.

Dermed endret planen seg til å tage vad man haver og sette det opp midlertidig.

Den plassen skulle jeg ha!

I dag gikk turen på ny ut til Drømmeøya - med telt denne gang... og slik så det ut da det endelig kom opp;

Deretter koste jeg meg i finværet med medbrakt lunsj, slikking av sol og en prat med en annen båtentusiast som hadde lagt turen til Drømmeøya - mens vakreste Valentina lekret seg, der hun lå longside langs flytebrygga;

Bedre enn dette blir det knapt!

Ganske utrolig at det snødde og var iskaldt ute for få dager siden, mens sola skinner fra skyfri himmel og fuglene kvitrer om kapp i dag.

Det er ikke annet å gjøre enn å krysse fingrene for at vinteren endelig har sluppet taket, og starte jakten på campingutstyr. Hva jeg ender opp med (foruten alt det rosa stæsjet jeg fant her om dagen), blir spennende å se.

Uansett hva det blir til, erklærer jeg herved sommeren 2017 for åpnet!

#blogg #tankerangling #drømmeøya #båt #båtliv #rosa #telt #camping #øy

Er DU noens flygende ape?

Jeg er langt flinkere til å konsumere artikler enn bøker. Allikevel hender det jeg ramler over noe som engasjerer.

Under et Facebook-innlegg som viste Dr. Phil's syn på partnervold, ble vennene mine så engasjerte at det begynte å koke i kommentarfeltet. I den anledning ble jeg anbefalt å lese følgende bok:

 


Bilde og teks er gjengitt etter tillatelse fra forfatteren.
 

Jeg har lest om emnet tidligere, men etter å ha opplevd hvordan Anita Sweeney setter det hele i system, fikk jeg den ene aha-opplevelsen etter den andre.

Gjennomgangstemaet er at ofrene sjelden blir trodd, da de dyktigste av disse manipulatorene skjuler sitt sanne jeg bak en maske kalt sitt falske jeg. Det hele koker ned til at åpenhet er beste våpen, siden manipulatorer er avhengig av å ha kontroll på informasjonsflyten for å kunne holde på som de gjør. Dette gjør de ved bevisst bruk av løgn, tåkelegging, triangulering og benektelse. 

Så hvorfor engasjerte dette så mye?

Urettferdighet, løgn og egoisme er store triggere for min ekstremt godt utviklede rettferdighetssans. Jeg har stor tro på at kunnskap er makt og at det å være ærlig og åpen istedenfor å tie og isolere seg er det beste våpen mot manipulerende menneskers "stille krig". For oftest skjer ikke dette åpenlyst, slik at omgivelsene ser hva som skjer, og det er hva jeg ønsker å belyse mer. 

Har du opplevd å bli utsatt for ekstreme sinneutbrudd, trusler om å bli forlatt og nedlatende holdninger (basert på det som for deg fremstår som bagateller) - for deretter å ikke bli trodd av venner og familie når du endelig letter på sløret? Da har du kanskje blitt utsatt for en narsissist. Typisk er at de ikke viser sitt sanne jeg for andre enn deg som utsettes for deres narsissistiske vrede, noe denne artikkelen forklarer lettfattelig, men allikevel inngående.

Når du er gjort oppmerksom på hvor vanskelig det er å avsløre en manipulators spill, er det enklere å forstå kompleksiteten i samspillet mellom offer, overgriper og dennes flygende aper. Men hva er egentlig en flygende ape?  

De fleste vil antageligvis påstå at de hadde skjønt at noe var på gang, dersom de ble gjort til en viktig del av ett menneskes sykelige dårlige behandling av en annen.

Dessverre er sjansen for at du ved en eller flere anledninger er gjort til medovergriper - uten engang å være klar over det - større enn du aner. I så fall er du brukt som brikke i et manipulerende menneske sitt spill.

Uttrykket flygende aper beskriver mennesker som ubevisst løper manipulatorens ærend. De kan være manipulatorens venner, familie og kolleger - eller dine venner og familie - som via halvsannheter er satt opp mot den vedkommende er ute etter å ramme. Ved å ta avstand fra offeret og videreformidle manipulatorens "sannhet" om vedkommende, utfører de manipulatorens dirty work, uten engang å ane rekkevidden av sine egne handlinger. Ofte fører deres oppfatning og uttalelser til at offeret fryses ut i sosiale settinger, noe som naturlig nok vil øke offerets overgreps-opplevelse og fortvilelse. 

En annen mye brukt taktikk er triangulering. Det betyr at manipulatoren bruker folk h*n typisk tok avstand fra og snakket stygt om overfor offeret tidligere, som brikker i sitt spill. Manipulatoren bruker med andre ord en tredjepart for å skape sjalusi og usikkerhet hos offeret. Den mest brukte metoden er å ta opp igjen kontakten med en eks h*n tidligere har gitt uttrykk for å mislike sterkt, og gi inntrykk av at denne vil ha h*n tilbake eller lignende.

H*n spiller den uvitende tredjeparten opp mot offeret, lyver og driver splitt og hersk-teknikk for å skape en konflikt mellom offer og tredjeparten. For hva binder noen mer sammen enn en felles fiende? Derfor tror tredjeparten som brukes i trianguleringen (hvilket typisk er en person som er dypt forelsket i manipulatoren) at den står manipulatoren nærmere enn offeret, noe de trenger å tro for å være villig til å backe manipulatoren opp. Den uvitende tredjepart unnskylder selvsagt manipulatoren og leter febrilsk etter metoder for å bli kvitt rivalen uten å skjønne at de også brukes og dermed faktisk også er et offer for manipulatoren.

Ingenting gjør manipulatoren mer glad enn om den som brukes til triangulering og offeret utvikler et uvennskap. Da kan h*n nemlig sette seg rolig tilbake og nyte dramaet som utspiller seg fra fremste rad, og vite at h*n kontrollerer dem begge, siden de mest sannsynlig aldri vil møtes for å utveksle informasjon som kan avsløre hva som egentlig foregår. 

Derfor er det som tidligere nevnt åpenhet som gjelder, og svært lite annet.

Manipulerende mennesker er redde for å ta ansvar. Gjør de det, vil de nemlig også dømmes. Siden de takler kritikk dårligere enn folk flest, unngår de helst å ta på seg oppgaver - med unntak av de de vet de mestrer. Først da føler de seg trygge nok til å ta på seg ansvaret på eget initiativ.

Aggresjon er et utrykk for usikkerhet, og tro meg - usikre er de. De tåler ikke motgang og er sjelden virkelig interessert i andre menneskers følelser og meninger. 

De projiserer, det vil si at de beskylder andre for å være i besittelse av sine egne dårlige egenskaper.

Tåkelegging og bortforklaringer er deres spesialitet, og løgn brukes bevisst, selv om de er dårlige på det. Alt for å skape usikkerhet og vippe de(n) andre av pinnen. Alt er nemlig bedre enn å føle seg underlegen (noe de jo ofte gjør).

De som interesserer seg for temaet kan lese mer om dette lite sjarmerende karaktertrekket her.

Halvsannheter er det mest effektive virkemidlet når noen skal svertes, fryses ut og rammes, og brukes dessverre over en lav sko av alle typer manipulerende mennesker. Det vil si at deler av en sannhet flettes inn i løgnen (fabrikkert for å sverte motparten). Mottakeren sitter dermed igjen med følelsen av at manipulatoren MÅ ha rett, for ingen røyk uten ild... eller..? 

Følgende artige filmsnutter bygger på uttrykket assumption is the mother of all screw-ups og forklarer fenomenet på en lettfattelig måte:
(får du ikke spilt den av, kan du klikke her). 

 

F2-BfThJI6g

 

Den 4. får meg stadig til å le og tenke hvor lite som skal til før enkelte misforståelser vil oppfattes som mer sanne jo mer man forsøker å bortforklare dem ;)

Har du fulgt med så langt (og fulgt linkene), skjønner du hvordan en god manipulator vil kunne dra nytte av slike situasjoner, dersom h*n bruker de som "bevis" på at det h*n sier er sant, overfor sine flygende aper.

Dessverre skal det så mye mindre fragmenter av sannhet til for at folk tror på det som sies enn hva tilfellet er i disse reklamene. De fungerer uansett glimrende som eksempler på hvorfor vi alltid skal ta en kvalitetssjekk av det vi hører med den det gjelder - uansett hvor sannsynlig det vi blir fortalt høres ut - for ofte viser sannheten seg å være en ganske annen enn vi tror.

Et lite google-søk viser at det er mange historier der ute. De aller fleste som utsettes for en manipulator ender opp med å setter spørsmålstegn ved hva som egentlig skjedde og blir oppsatt på å finne en forklaring på hva som feiler dem selv - og til slutt vedkommende de er utsatt for.

Denne damen er et godt eksempel på ei som - etter å ha sluppet det hun trodde var en snill kar inn i livet sitt - opplevde at han sviktet henne på det groveste, og på verst tenkelig måte. Hun landet på at han enten måtte være bipolar eller psykopat . Uansett hva en eventuell fasit ville vist, enes vi sikkert om at forholdet på ingen måte kunne defineres som sunt og godt.

Som forfatteren av boka over poengterer i første kapittel, er det lett å tenke at manipulerende mennesker har en diagnose som burde behandles i psykiatrien, og mulig det stemmer i noen tilfeller, men det spiller egentlig ingen rolle for offeret. Hvorvidt manipulatoren er "psykopat light" - også kalt narsissist - eller en empatiløs superegoist av en drittsekk, er mindre viktig. Det som er viktige er å skjønne at det ikke er en selv det er noe galt med - for ironisk nok er det oftest ofrene som havner i terapirommet, som Tone. Hun skriver;

"Ikke mange aner noe om hvordan det egentlig står til hjemme hos oss. Til og med barna våre er skånet for det meste. Jeg tier fortsatt, og kun min nærmeste familie ser at det er noe som ikke stemmer."

Dette er dessverre mer regelen enn unntaket for en som lever tett innpå en manipulator. Hele historien får du ved å klikke her. 

Det sies at en manipulator er uforbederlig og at det beste rådet du kan få er å komme deg vekk. Tydeligvis er ingen regel uten unntak, noe denne historien viser til fulle. Det spesielle her er at den fortelles av en tidligere narsissist som attpåtil slo seg sammen med en enda verre utgave av sitt tidligere seg. Hun forklarer væremåten hun klarte å endre slik:

"Vi kunne ikke ta et avslag uten å oppleve det som en avvisning. Vi kunne ikke tåle at andre hadde det godt, fordi vi hadde det så jævlig selv. Vi kunne ikke se noen annen årsak til at noen kunne være uenige med oss annet enn at de så på oss som dumme, og derfor var det utrolig viktig for oss å sørge for å overbevise dem om at det var de som var dumme, ikke vi. Vi skulle vise dem alle sammen, vi skulle sørge for å lykkes, bli noe stort, noe de kunne beundre."

Et stort tankekors...

Anita Sweeney gir i disse dager ut sin andre bok om temaet:



Jeg har ikke rukket å lese den selv ennå, men ser at Sweeney denne gang tar for seg mishandlingens verktøykasse, hvordan narsissisten misbruker andre og hvordan du eventuelt kan motvirke det og komme deg ut av den onde sirkelen.

Hun belyser blant annet svertekampanjer, hvorfor narsissisten forsøker å suge deg tilbake mange ganger etter forholdet er over, hva vedkommende sin hensikt er og hvordan du avslører det, hvorfor narsissisten plutselig stikker av og ikke gir lyd fra seg, hvem narsissisten helst går etter som bytte, og (ikke minst) hvorfor så mange tror på deres løgner?

Er du interessert i mer info om emnet, anbefaler jeg deg å ta en tur innom forfatterens hjemmeside.

Er det noen mulighet for at du selv kan ha vært med på å gjøre noens liv tyngre, ved ubevisst å løpe en manipulators ærend? Selvsagt er sjansen stor for at både du og jeg har gått i den fella, både en og to ganger i løpet av livet. Trøsten får være at det aldri er for sent å snu og velge å bli et medmenneske, istedenfor å være noens flygende ape.

Sørg for at slike mennesker hindres i å gjøre mer skade enn nødvendig ved å verne om offeret og ikke overgriperen!

Til syvende og sist er det bare tre ting du ikke kan skjule over lengre tid, og det er solen, månen og sannheten...

 

 

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #manipulator #manipulere #narsissist #psykopat #lurt #medmenneske #anitasweeney #bokanmeldelse #bok #lese #flygendeape #assumptionisthemotherofallfuckups

 

 

 

Antirosablogger goes Pink!

Jeg er en grå og mørk person. Ikke karaktermessig, men når det kommer til interiør, klær og utstyr.

Det meste går i jordfarger som grått, brunt og sort - iblandet en dæsj gull og noe mer sølv (bling-bling er min last i alt det fargeløse)... til nå.

Jeg har, som den observante leser har fått med seg, kjøpt meg en liten og snerten båt, som ble sjøsatt i påsken.

Den må selvfølgelig styles. Man er da en lady!

Min første tanke var å finne utstyr som står i stil med baljas grå gummilist, og putene som fortsatt befinner seg i garasjen (noe rumpa mi merket under forrige ukes Nøtterøy rundt med Mini-me).

Den tanken forduftet da jeg ble presentert for mini-utgaven av konsolltrekket kompisen min har proklamert han skal sy til meg:

"Rosa er sexy - også på båter", sa han, med alvor i stemmen. "Og du må bli litt mer fargerik, Carina."

Ordet litt forsvant antageligvis fra vokabularet hans under syinga, for dette var hva jeg definerer som veldig. Alle mine forsøk på å forklare at jeg er en selverklært anti-rosa blogger ble ignorert, and if you can't beat them, join them - dermed var prosjekt rosa i gang

Med det cerise-rosa konsolltrekket i tankene, fikk jeg en aha-opplevelse under gårsdagens handletur til en av favorittbutikkene mine, Jula.

Jeg startet så pent med valg av praktisk verktøy til å ha liggende i båten;

Deretter tenkte jeg at det kunne være lurt å ha med seg gummiert fottøy når jeg skal overnatte på øya i sommer. Tross alt kan naturen kalle midt på natta, når striregn gjør at gjørmete underlag må forseres i mørket. Da jeg fant disse, var det gjort;

Derfra var veien kort til neste feilskjær (om det kan kalles det), for med båtliv følger øyturer. Er du ofte på en øy, ender man opp med å campe. Planlegger du å bo i telt over tid, må du vaske opp. Da er dette kjekt å ha;

Flaska er feilplassert, for den er ment som tørsteslukker og ikke til oppbevaring av Zalo... men hvem bry seg.

Rosa, rosa, rosa..!

Dette begynte å minne om Rosasangen jentene mine gaulet på i tide og utide da de var små.

Fortsatt ved godt mot gikk turen videre til XXL, og det var der katastrofen ble et faktum! Foruten et par deilige, gripevennlige hansker og et 100% vanntett etui til å redde mobilen min fra ødeleggende møter med saltvann;

...så snublet jeg over denne seiljakka fra Helly Hansen - som gjør at jeg herved kaster all anti-rosa integritet - og muligheten til å kunne passere noen usett i fremtiden - overbord!

Min gode venn ble selvsagt pepret med bilder av ervervelsene, ispedd kommentarer som dette er din skyld og et og annet ha ha. Resultatet er at vi avtalte hvor jeg skal troppen opp med båten for å ta mål av konsolltrekket, for ikke pokker om jeg pink'er meg opp utpå uten det på plass!

Litt prinsippfast må jeg fortsatt få lov til å være ;-)

#blogg #båt #valentina #båtliv #sjøsetting #rosa #cerise #rosablogger #humor #interiør #hellyhansen #seilejakke #utstyr # campingliv

Har jeg sterkere meninger enn folk flest?

"Du har så sterke meninger, du, Carina."

Hvor ofte har jeg ikke fått høre det? Det kan komme når jeg gir uttrykk for hva jeg mener i en spesiell sak... hvis jeg tar til orde for å forsvare noen jeg mener får ufortjent med pepper... eller når jeg opplyser omverdenen om hva som skjer av vitenskap, rariteter, urettferdighet eller gladmeldinger, sammen med egne betraktninger.

Har jeg virkelig sterkere meninger enn folk flest? I så fall må jo det bety at andre har svake meninger, ingen meninger overhodet eller er helt meningsløse?

Fra spøk til revolver, så tror jeg ikke mine meninger er sterkere enn andres. Jeg har nok bare et større behov for å uttrykke det som opptar topplokket, enn folk flest.

At det får omgivelsene til å ville sette meg i bås, er til å leve med - selv om jeg ikke er noen ku (annet enn metaforisk, fra tid til annen) og derfor strengt tatt ikke har noe i en bås å gjøre...

Når sant skal sies, så føles det fantastisk bra å stå for det jeg mener. Så lenge jeg mener dét...

God uke ønsker jeg uansett alle - både meningsfeller, og de som velger å leve et mer "meningsløst" liv! ;-)

For noen er dette slik prototypen på ei dame med sterke meninger ser ut. Selv liker jeg å tro at jeg står for det jeg mener og ikke er redd for å presentere det i form av såkalt "klar tale". Så får andre heller mene hva de vil.

#blogg #tankerangling #sterkemeninger #mot #meningsløs #klartale #bås

Godt voksen dame og nybakt båteier - en kombinasjon som holder vann?

Jeg er jente. Jeg er i 40-årene. Jeg kan ingenting om båt. Jeg kjenner så vidt til sjøvettreglene. Jeg er svak i klypa, har dårlig rygg og elendig balanse. For en stund siden kjøpte jeg meg min første dugelige båt.

Fineste Valentina - min vakre stolthet og store kjærlighet.

I min iver etter å bli en av båtfolket, sto jeg på venteliste ved den lokale båthavna i 11 år før jeg ble lykkelig eier av egen innskuddsplass. Dermed skaffet jeg meg båt, som i ren gledesrus ble døpt Lykke-Li.

Dessverre viste det seg å bli en heller Ulykkelig affære, da selger holdt tett om to hull i skroget. Da sier det seg selv at båten han solgte meg ikke var like tett som ham etter kort tid på vannet.

Min tilmålte tid med Lykke-Li endte dermed etter en runde hos Forbrukerrådet, med påfølgende behandling i Forbrukertvistutvalget. Resultatet ble heving av salget og et par års avbrekk i båtdrømmen. 

To år senere var jeg atter på jakt etter noe å fylle båtplassen og dagene med, og da jeg ramlet over Valentina på Finn, sto jubelen atter i taket. Min eneste bekymring dreide seg om hvorvidt denne balja holdt mål?

Etter påskas vellykkede sjøsetting, kunne jeg puste litt lettere. Mini-turen vi tok viste at den i det minste startet som den skulle og lystret spakenes kommandoer - men i dag skulle både den og jeg igjennom selve ildprøven. Kom alt til å fungere og ville jeg være i stand til å komme meg utpå uten hjelp?

Full av iver etter å teste ut fineste Valentina, sitter jeg forventningsfull og glad bak spakene på vei ut av havna.

Mini-me fikk prøve seg som "copilot" langs ruta, og fylte rollen med stor iver og nyttig lokalkunnskap.

Vi pakket en kjølebag med litt mat og drikke og bestemte oss for å ta en liten tur til nærmeste øy for å øve på å legge til longside, men endret planene i et innfall av eventyrlyst og fant plutselig ut at det var lurt å teste den skikkelig. Dermed ble det Nøtterøy rundt istedenfor.

Turen gikk først inn byfjorden og forbi den fine brygga byen vår har å by på.

veldig varmt var det ikke, og da vi nærmet oss Kaldnes, lot vinden oss merke at den var tilstede. Da gjaldt det å kle seg godt - noe vi dessverre ikke hadde gjort...

Etter å ha fosset gjennom Vestfjorden, passerte vi Vrengensundet for å kunne handle is (!) på Kiwi Kjøpmannskjær. Er det "sommer", så er det sommer..!

Etter tre og en halv time var det to kalde, men superfornøyde jenter som endelig var tilbake i båthavna, der Valentina er så heldig å få ligge både resten av denne sommeren og alle fremtidige båtsesonger.

Snakk om velykket jomfrutur!

Det føltes som en personlig seier. Utfordringer jeg har med skrotten Gud tildelte meg en dag han må ha vært full av galgenhumor, har nemlig gjort at jeg slettes ikke var sikker på at jeg ville klare å håndtere en båt på egenhånd. 

Et langt liv som menneskelig fender ombord i båter jeg visselig var medeier av, men tydeligvis ikke fikk være med å regjere bak spakene på, har gjort at jeg knapt visste fram og tilbake på en båt. (Litt overdrivelse får tilskrives forfatterens behov for kunstnerisk frihet, men så veldig langt unna sannheten er det faktisk ikke) ;)

Heldigvis slo "pippi-genene" mine til. Du vet, de som sier; "Det har jeg aldri forsøkt, så det klarer jeg sikkert!"

Dermed tok jeg sjansen, og er uendelig glad for det nå - for denne sommer'n kommer til å bli den beste jeg har hatt på årevis!

(Historien fortsetter under bildet)

En superhappy rufsetufse av en "lady", etter en særdeles vellykket jomfrutur.

Jeg håper dette kan være til inspirasjon for andre jenter, for kan jeg - så kan du.

De timene jeg lå utslått på sofaen etter nesten 4 timer utpå, var så absolutt verdt seiersfølelsen det gir å mestre noe du var redd du ikke ville klare. Gleden av å føle seg ung og fri - selv om man er 46 år og bundet på hender og føtter - er helt ubeskrivelig og anbefales på det sterkeste!

Så kast alle unnskyldninger overbord, kjære medsøstre, og bli båteier med vetorett og fast plass bak spakene! Det gir nyvunnen selvtillit - og med "happy wife, happy life" i tankene, kan det være at en og annen partner også vil tjene på det - om enn mer indirekte...

God båtsommer!

 

 

#blogg #åretsførstebåttur #båt #båttur #damerpåvannet #sjø #sjøen

Slipp båten fri, det er vår!

Våren er her i all sin prakt, i båthavna har de allerede lagt ut landgangene og sola skinner om kapp med humøret. Endelig skal Valentina sjøsettes!

En ulidelig lang senvinter er endelig over, og den utålmodige nybakte båteier ivrer etter å få balja på vannet. I dag er dagen, og det kribler i kroppen etter å få testet herligheten i sitt rette element.

Valentina står klar i innkjørselen og venter like utålmodig som sin eier på å komme seg på vannet.

Med god hjelp av en kraftkar og med værgudene på min side, går forberedelsene som en lek: testing med vann fra hageslangen avslører at motoren startet på første forsøk og går som ei klokke. Dermed er det bare å sette kursen for havna den skal ligge i frem til høsten.

Vel fremme rygges det kyndig ned slippen, før bilen settes i gir med brekket på og sikres mot rulling med stein bak dekka.

Og sola bare skinner så uendelig flott, som for å si at i dag er dagen!

Den glir ut i vannet...

Valentina geleides kyndig ned i vannet, og ser ut til å nyte det hele.

Med ett er hun på vannet!

Min våte drøm. Min store kjærlighet. Mitt ett og alt i månedene som kommer!

Strømlinjeformet, lekker og fresh ligger hun der og lokker, og jeg er ikke sen å be.

Straks settes kursen ut av havna for en liten prøvetur. Alt sitter. Alt stemmer. Alt fungerer. Alt er så bra at jeg ikke kan fri meg fra å juble!

Etterpå manøvreres hun inn på plassen sin. Plassen min, faktisk. Man er da blitt eier av sin helt egen innskuddsplass i en av landets største havner!

Bedre blir det ikke.

Eller jo, det er én ting som kan bli bedre - og det er værvarselet for resten av påska.

Så jeg sender en varm tanke oppover og satser på at Yr og Storm har tatt feil, mens jeg tenker at denne sommer'n vil bli vannvittig fin :))

Endelig er vakreste Valentina på vannet! <3

#blogg #båt #valentina #båtliv #sjøsetting #påske #sol #lykkelig

Med skråblikk på Sjøen For Alle 2017

Som ferskt medlem av blogg-teamet i ei båtgruppe på Facebook, var jeg så heldig å få tildelt gratisbillett til årets Sjøen For Alle.

Dermed fylte jeg ElFanten (min fantastiske elbil) til randen av venner og duret inn til Lillestrøm lørdag 25. mars, for å oppleve min aller første Båtmesse.

Jeg må innrømme at jeg som nybakt båteier ikke var på utkikk etter noe å kjøpe. Heldigvis, får'n si, når man så prisklassen de fleste utstilte herlighetene befant seg i. Det overrasket allikevel å finne biler utstilt på ei båtmesse, og selv om de også befant seg laaaangt utenfor min prisklasse, ble jeg et øyeblikk i tvil om jeg siklet mest på det ene eller det andre:


Dette synet gjorde meg usikker på om jeg skulle tørke sikkel etter å ha sett på bil eller båt..?

Noe annet enn plastic-fantastic var det heldigvis å hvile øynene på der inne. Blant annet denne personligheten, utstilt på standen som promoterte båtbygger-yrket:

Ro, ro, ro din båt... eller ikke. Jeg foretrekker nok motor, selv om dette ser aldri så sjarmerende ut.

Personlig tenker jeg at en båt med denne type baug kan være lurt for nybegynnere som meg:

Hadde min nyanskaffede GRP hatt en lignende baug-løsning, ville jeg nok følt meg tryggere den første tiden som rykende fersk båteier.

 

Noe av det jeg gledet meg til, var underholdningen. Vi sjekket først ut den magiske vannmusicalen "Alexx Alexxander og piratene", som inneholdt både sang (med ALT for høy lyd!), vannakrobatikk og magi:


Alexx Alexxander i farta... beklager: i LUFTA - hvor han gjorde en god figur.

 

Deretter overvar vi standup-artistene Thomas Leikvoll og Sigrid Bonde Tusvik, og foredraget til verdens eneste kvinnelige formel1-båtfører, Marit Strømøy.

Leikvoll var etter eget utsagn så uerfaren med å vitse foran edruelige publikummere at han brukte det som unnskyldning for en seanse som ble noe mer flat enn moro.

Marit Strømøy holdt derimot et veldig interessant foredrag, tydelig inspirert av sitt engasjement for kvinner som likestilte båtførere, mens Sigrid Bonde Tusvik må ha gått feil... i beste fall. Der har nok arrangørene skivebommet ikke så rent lite (for å si det pent), for selv med Tusvik som favoritt-komiker, var jeg lettet da den heller pinlige seansen var over.

 

Leikvoll glimtet til med en artig historie om tidenes beste båthandel, for en heldig finn-kjøper, men hadde ellers lite interessant å formidle.

 

Bonde Tusvik bablet i vei om hvor fantastisk det er at menn har fått elektrisk barberhøvel, uten at noen så humoren i det. Ellers gikk det i hvor lite hun visste om båter og livet på sjøen - før hun avrundet med en pinlig lang og intetsigende avskjed... huff og hu. Dette oste dårlig forberedelse av hun jeg gledet meg mest til å høre.


Marit Strømøy fra Sandefjord, toppet ikke bare pallen i et båtrace. Hun gjorde definitivt også best figur av underholderne på Sjøen For Alle 2017. Respekt.

 

Etter underholdningen tok vi en ny runde i hallene, og fant følgende artige sak som fikk oss til å dra på smilebåndet:

Noen satser på solcelle-teknologi, mens andre går for den hånddrevne varianten, når det gjelder å komme seg fra A til B uten å forurense..!
 

Utover det, endte jeg opp med følgende ønsker øverst på årets julegaveliste - selv om jeg ser at de begge er urealistiske, hver på sitt vis:

 

Kanskje en liiiten smule for stor til å passe 14-foteren min..? Men vakker var den uansett. DET ska'n ha! Og det ER lov til å drømme :)

 

Selv om den er laget med tanke på å vise kunder utforming og materialløsninger, har visstnok denne lille saken (som fås kjøpt for 5 lapper), slått an blant båtfolket. Ikke fordi den er egnet som redningsfartøy eller noe annet på vannet for den saks skyld, men fordi den kan bli en superkul isbalje på terrassen en varm soldag. Og undertegnede falt selvfølgelig totalt for ideen. VIL HA! :)

 

Så har man altså besøkt Sjøen For Alle. Som en ikke helt A4-jente la jeg nok merke til andre ting enn en mann på 50+ ville gjort, men det ser jeg bare på som en fordel. Mangfold er positivt og alt blir kjedelig hvis det går flere enn 12 av det på dusinet.

Dessuten lærte jeg meg en dyr lekse, og det er at jeg aldri mer skal kjøpe en neve fylte oliven på ei messe, for det kostet meg mer enn billetten og bilturen til sammen!

 

 

 

#blogg #sjøenforalle #båt #messe #utstilling #Tusvik #Leikvoll #Strømøy #standup #foredrag #båtrace #lillestrøm
 

 


 

Hjelp Leif Arild å gå skoa av seg!

For snart 10 år siden tok en tidligere kollega fra tiden på Torp, Leif Arild Jensen, og kona hans initiativet til å starte et barnehjem i Sierra Leone. Det fikk navnet My Home.

Med jevne mellomrom dukker det opp bilder og fortellinger i feeden min på Facebook fra Leif Arild. De er alltid positive og fylt av håp, og en fryd å lese, men som folk flest leser jeg det uten annet engasjement enn en og annen kommentar og "tommel opp".

1. april dukket det derimot opp en oppfordring jeg syntes var så tøff, at jeg (etter å ha forsikret meg om at det ikke var en aprilspøk) ble så imponert at jeg tok den på like strak arm som Leif Arild alltid gjør:

I et forsøk på å få inn penger til barnehjemmet, lover Leif Arild å gå 1 km per donert 100-lapp..!

Han har satt av 28. april, men etter responsen å dømme, kan det se ut som om han burde kombinere gåturen med årets ferie, gå til innkjøp av et par-tre par gode spasersko, ryggsekk, vannflasker og plenty gnagsår-plaster og håpe at kondisen holder, for denne turen kan vise seg å bli lang!

Vil du hjelpe Leif Arild å gå skoa av seg i slutten av måneden, så gjør som meg og følg denne herlige, hjertegode utfordringen:


PS. 2 av kilometerne er sponset av undertegnede, som oppfordrer alle til å vippse det de kan (selv 100 meter er bedre enn ingenting), dele innlegget og følge Leif Arilds hjertegode vandring mot et bedre liv for hjertebarna hans i Sierra Leone ❤

Originalinnlegget hans finner du her.

#blogg #sierraleone #hjelp #barnehjem #leifarild #myhome #gaaskoaavseg #donere #vipps

Jeg skal være med i en dokumentar.

Denne uken ble jeg intervjuet i forbindelse med en dokumentarfilm som er under produksjon.

Dokumentaren tar for seg hvordan vi med kronisk borreliose (etter flåttbitt) mistros og nektes behandling av det offentlige helsevesen, og kampen vi må kjempe for å komme tilbake til arbeidsliv, eller - i ytterste konsekvens - oppnå tilfriskning nok til å overleve hverdagen.

Teamet jeg møtte i provisorisk oppsatt studio i Horten Kino, besto av Ola Pauli Landsverk, Ludvig Juvodden og Andreas Sætre. De var godt forberedt og fikk meg (som trives bedre bak enn foran kamera) til å slappe av såpass at det forhåpentligvis kom noe matnyttig ut av seansen.

 


Teamet fra Beyond Cinematic AS, med Ola Pauli Landsverk i spissen, gjorde god figur.

 

Man kan spørre seg om det er behov for en slik dokumentar. Svaret er dessverre et rungende "JA!". Jeg har hatt mange diskusjoner angående temaet med forståsegpåere og skeptikere. Felles for de fleste av disse skeptikerne er at de er en type mennesker som anser seg selv for å være langt smartere enn snittet, som "hever stemmen" i mangel av gode argumenter, er storbrukere av hersketeknikker og avslutter diskusjonen brått når bevismengden blir så overveldende at bullshit-alarmen har gått for lengst.

Slike diskusjonspartnere klarer jeg verken å respektere eller å ta på alvor. Allikevel svarer jeg dem. Hyggelig og saklig.

Mange har gitt meg kred for at jeg klarer å møte ufinheter med saklige argumenter, og lurer på hvorfor jeg gidder å forholde meg til folk som indirekte kaller meg en løgner (for det er jo nettopp dèt de gjør når de sier at min fortelling fra virkeligheten ikke er dokumentert. Er ikke jeg bevis godt nok?). Da svarer jeg at dette er et så viktig tema, der det stadig dukker opp nye tilfeller av alvorlig syke mennesker som ikke aner hvor de skal henvende seg for å bli tatt på alvor og tilbys reell hjelp, at "all PR er god PR". Med det mener jeg at det er bedre de finner svar via en diskusjonstråd full av synsing og vranglære, enn at de ikke får hjelp i det hele tatt og blir "sendt ut i skogen for å dø". For slik føles det faktisk. Og det vet jeg - for jeg er selv et "Monsen-tilfelle".

Å kjekle med ulærde bessweissere online er èn ting. På Facebook og i andre sosiale medier er de storkjefta og ufine nok til at saken kan oppleves negativt for noen, men de gjør liten skade i den store sammenheng, da folk flest raskt skjønner at de roper så høyt de kan for å skjule kunnskapsmangelen de så tydelig forsøker å avlede med den ene setningen etter den andre som inneholder "jeg tror", "jeg mener" og "jeg synes".  

Det er verre når slike folk sitter i viktige posisjoner og kan påvirke massene, enten fra sidelinja ved å påvirke hvem som får si hva, eller via karakterslakt av viktige nøkkelpersoner via pressen. Et eksempel på det første er intervjuet journalist Grete Hansen fra fagbladet "Bioingeniøren" gjorde med bioingeniør Øystein Brorson i 2009, da han fortsatt jobbet som overingeniør ved mikroskopisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold. For å illustrere noe av det som skjer i kulissene, trekker jeg frem de delene av intervjuet som sier mer enn 1000 ord: (hele intervjuet kan leses her)

Borreliasmitte og diagnostisering av borreliose har vært hett mediestoff denne våren og sommeren. Er testene som brukes på norske sykehus for dårlige? Er ikke norske allmennleger flinke nok til å diagnostisere borreliose? En av de hyppigst siterte intervjuobjektene er bioingeniør Øystein Brorson. Han har forsket i 20 år på bakterien borrelia burgdorferi.

Brorson, som er overingeniør ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Vestfold, forteller til NRK Østfold om en studie han selv har gjort. Den viser store forskjeller i testene som brukes i diagnostiseringen av borreliose.

- Den beste testen i vår studie avslørte 50 prosent av pasientene med utslettet erythema migrans (sikkert tegn på borreliainfeksjon, red. anm.), mens den dårligste klarte knapt 15 prosent. Det vil si at den ene testen så og si var ubrukelig, sier Brorson til NRK Østfold.

Han synes det er bekymringsfullt at testene er så variable og han mener at det er ganske tilfeldig hvilken type test som brukes i hvert enkelt tilfelle.

Konservative medisinere
Øystein Brorson har tidligere både gitt intervjuer og skrevet fagartikler i Bioingeniøren om borrelia burgdorferi og borreliose. I et intervju i 2007 (nr 6/7) forteller han blant annet om cysteformen av Borrelia burgdorferi som kan omformes tilbake til vanlige mobile mikrober. Det betyr ifølge Brorson at behandlingen bør revurderes. Tradisjonell antibiotika tar nemlig ikke cystene. Han mente i samme intervju at flere laboratorier bør ta i bruk en test som løser antistoff og antigen i immunkomplekser og som derfor gjør det mulig å måle bundne antistoffer. Han fortalte om mange pasienter som var blitt positive på denne testen selv om de var negative på vanlig antistofftest.

Brorsons forskning har ikke ført til større endringer i behandlingen av borreliose.

- Ting tar tid, spesielt innen medisin. Medisinere er nemlig konservative. De skal være skeptiske, men burde samtidig være litt mer åpne for ny viten, sa Brorson til Bioingeniøren i 2007.

(......)

Stoppet intervju
Bioingeniøren gjorde et lengre intervju med Øystein Brorson til dette nummeret. Etter påtrykk fra ledelsen ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset Vestfold stoppet Brorson intervjuet. Grunnen er uenighet i fagmiljøet.

Ja, du leste riktig: forskeren som sitter på førstehåndsinformasjon om temaet, blir kneblet av sine overordnede fordi det han sier ikke er politisk korrekt i helsenorge!

Og det blir "bedre".

Har du hørt om Preben Aavitsland? Han var leder for Folkehelseinstituttet som ble omtalt i intervjuet over. Jobben hans gikk ut på å kartlegge, begrense og utvikle effektiv behandling mot - ja, nettopp - infeksjoner lik borreliose og lignende. Ifølge Lars Monsen har Aavitsland sovet i klassen og skyter nå fra hofta både til høyre og venstre - i et desperat forsøk på å dekke over egen udugelighet og inkompetanse. For det tar seg ikke ut å være en av årsakene til at Norge er en hvit flekk på borreliose-kartet når han nå selger tjenester privat som rådgiver innen smittevern og diverse bakterielle godsaker.

Preben Aavitsland tror ikke på Lars Monsen sin flåtthistorie. (Hele artikkelen kan leses her). Selv om Monsen viser til godt dokumenterte tester og har satt seg godt inn i tilgjengelige forskningsresultater (som dessuten støtter opp om alt han påstår), mener altså denne Aavitsland at det er et spørsmål om "faith". 

Men det er ingenting som er nytt under sola i så måte. Aavitsland utsatte nemlig sin egen gravide kone for fare da han gikk ut i avisen og sa at det var viktig for ham at hun ble vaksinert med Pandemix mot svineinfluensa med en gang. Han sa at bieffektene av å vaksinere gravide ville være minimale eller fraværende. På spørsmål fra fagbladet "Sykepleien" om hvordan han kunne uttale seg så skråsikkert når det ikke fantes kliniske studier på gravide, svarte den så alltid bastante bedreviteren:

"Sa jeg det? Det finnes ikke kliniske studier på gravide for nye influensavaksiner, men erfaring viser at de kan gis trygt, så jeg følte meg rimelig sikker. Legemiddelverket hadde jo godkjent vaksinen."

Akkurat. SÅ mye for dokumentasjon og ikke-eksperimentell behandling..! (hele artikkelen kan leses her).

I ettertid har Norsk Pasientskadeerstatning mottatt 604 saker om bivirkninger etter Pandemrix, som Aavitsland og kolleger anbefalte hele Norge å ta mot svineinfluensaen. Det er gitt medhold i 103 av sakene og 107 er fortsatt under behandling. Det er utbetalt 190 millioner kroner i erstatninger. 72 barn og unge under 20 år har fått narkolepsi etter vaksinen.

Og Aavitsland sin respons til det?

"Det er den mest alvorlige vaksinekatastrofe i nyere tid. Det kom som ei bombe på alle oss som jobbet med det. Men vi vet ennå ikke helt nøyaktig hva årsaken var. Synd ikke produsenten GlaxoSmithKline forsker mer på det. En av 15 000 fikk narkolepsi. Hadde vi visst det på forhånd, ville vi aldri anbefalt vaksinen."

Ja, synd hører jo med til det å tro, så så veldig overrasket blir jeg jo ikke...

I Dagbladet uttaler altså den samme mannen at testene som påviste Monsen sin borreliose er ubrukelige. (les hele saken her).

Det er så absolutt behov for mer informasjon og viten. Folk må snart våkne og se rekkevidden av denne bakteriens herjinger, slik at det kan forskes mer og at alle som trenger det kan få HJELP.

Mitt innstendige ønske er at alle som leser dette, går inn på Facebook og trykker liker på supportgruppa til verdens mest uselviske, empatiske og omsorgsfulle lege, Rolf Luneng (klikk på navnet for å komme direkte til siden) som helt ufortjent mistet autorisasjonen sin etter påtrykk fra - ikke overraskende - Preben Aavitsland. Luneng får varmeste anbefalinger av mange, deriblant Lars Monsen (som skrev dette om saken på facebooksiden sin da det blåste som verst i 2015). Uten Luneng ville jeg - og hundrevis av andre svært syke mennesker, som alle er nektet behandling av det offentlige helsevesenet, råtnet på rot.

Det fortjener ingen.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » Oktober 2017 » September 2017