hits

Dagens Helt

Da et par venner og nær familie stilte opp med èn dags varsel (og knapt nok det) da jeg sto i beita her om dagen, valgte jeg å takke dem via bloggen, i form av innlegget "En øyeåpner av en paviljong".

Å takke har jeg lært hjemmefra, og er dessuten noe jeg liker å gjøre når det er fortjent. Det er heller ikke å komme fra at den hjelpen som skjer spontant, utfra et ønske om å ivareta noen man bryr seg om, for å vise omsorg eller uten å forvente å få noe tilbake, inspirerer langt mer enn den som gis motvillig og med en sur mine.

Da jeg delte innlegget på Facebook, slo det meg at det var flere år siden jeg hadde kjørt Dagens helt-statuser jevnlig, slik jeg gjorde før. Derfor grep jeg muligheten til å ta opp igjen tradisjonen da jeg fikk spontant og uventet ekstraservice av ekspeditøren i områdets jernvarehandel og hans kamerat. Tenk at helt fremmede uoppfordret tilbyr seg å kjøre en 70 kg tung flatpakket grill ikke bare til døren, men helt opp på terrassen. Uten å ta betalt, eller forvente annet enn et takk..! Resultatet ble følgende status:

Da jeg postet innlegget regnet jeg ikke med annet enn at noen få nære venner og familie, samt en og annen perifer venn ville gi respons på det. Der tok jeg feil. Antall likes kan tyde på at folk begynner å gå lei av negative nyheter, folk som ikke gjør noe uten å ha en baktanke, eller bare for å pynte på imaget sitt. 

Dette fikk meg til å tenke, og foreta et "dagens helt"-søk på siden min. Følgende dukket umiddelbart opp, og viser at jeg pleide å takke for alt fra utilsiktet inspirasjon og effektiv behandling utført av fagmann til omsorgsfulle handlinger gjort bare for å hjelpe.

Jeg vil med dette erklære Dagens Helt for gjenåpnet - og oppfordrer samtidig deg som leser til å kopiere tankegangen. For hvis vi lærer oss å sette pris på de små tingene i livet, viser takknemlighet der det er på sin plass og uttrykker oss i hovedsak positivt, skal du ikke se bort fra at stadig flere vil utføre små og store gode gjerninger det er verdt å takke for.

Takk for oppmerksomheten.

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #takknemlighet #dagenshelt #takk #hjelp #positivitet

En øyeåpner av en Paviljong

Etter lang tids tankerangling rundt temaet, kom endelig ny paviljong i hus. Ferdig montert, utgjør den nå halvparten av 20 svært hyggelige kvadratmeter uteplass i hjertet av Vinstiens Vugge.

Kreative løsninger for å hindre vind og vann i å trenge inn i overgangen er pønsket ut og under konstruksjon.

Et ekstra bord vil gi alle fininger plass rundt bordet på sene sommerkvelder, og terrassedøra skal få tak slik at den kan brukes også når det regner.

I helgen skal derfor takrenner monteres, nytt utebord settes sammen - og et nær 4 meter bredt entrétak skrus på plass over terrassedøra, slik at den kan stå oppe uansett vær og vind.

Takk til dere som stilte opp da jeg sto i beita!

Alt jeg trengte var en liten time av noens tid for å få selve paviljongen i hus. Det jeg fikk var så mye, mye mer - deriblant en reell øyeåpner og soleklare bevis på at jeg omgir meg med verdens fineste snillinger..!

Godfølelsen som følger i kjølvannet av å bli prioritert er ubetalelig, og er noe jeg vet å sette uendelig stor pris på. Så TAKK til dere alle!

Takk til dere som tilbød dere å hjelpe da jeg spurte. Takk til dere som dukket opp uventet og tok grep. Takk til sjåfør og bærehjelp som stilte opp på kort varsel. Takk til den reddende engelen av en gress-bekjemper. Takk til alle som tok i et tak uten å bli spurt og ikke protesterte på at ukas kosekveld endte i det reneste monterings-maratonet. Og takk til deg som brukte mer tid på å teame opp med meg i nevnte maraton enn å spise og drikke.

Nå skal jeg fortsette å pakke ut, skru sammen og henge opp - og gjøre det enda finere for de som ønsker å tilbringe tid med meg her i Vinstiens Vugge... fordi de er verdens flotteste folk og noe jeg setter veldig stor pris på å ha i livet mitt! ❤️

Møter jeg veggen i forsøket på å flinke meg videre på egenhånd, så sier jeg som Pippi - "Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert!"...og gjør jeg det ikke, har jeg nå vissheten om at jeg omgir meg med mange fantastiske mennesker som gjerne låner meg en hånd, når mine egne ikke strekker til.

Ha en super lørdag, alle goinger - og velkommen til inkluderende samhold, hygge og late dager i Vinstiens Vugge! 🌞🍷🤗



 

#blogg #tankerangling #ladycarina #venner #hjelp #terrasse #vinstien #paviljong #hjelp #takknemlighet #montere #pippi

Ser du sola, du Ola?

Etter en solfylt påske, ble vi servert en forblåst og regntung "uken derpå" - som avsluttes med strålende solskinn fra i dag. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at det er en typisk norsk vår på gang!

La oss nyte godværet mens vi kan, kjære landsmenn - og suge til oss hver eneste solstråle som gir kroppen sårt tiltrengte D-vitaminer.

Selv benyttet jeg dagen til å ta opp igjen kontakten med en tidligere nabo fra nabobyen over en veldig hyggelig gåtur. Deretter ble det pølsegrilling på terrassen med et liiite glass røvin i hånda (de som kjenner meg tar ironien, da de vet at ordet lite og rødvinsglass ikke hører hjemme i samme setning her i gården)... mens han "Ola" så etter sola - på sitt vis ;)

Håper dere alle får en glimrende helg i sola! 🌞


Ser du sola, du Ola?

Ser du månen, du Pær ?

Det lysner bak vola

Det blir måneskinnsvær.


#blogg #tankerangling #ladycarina #vår #sol #nytlivet

Går skatten din på en smell i forhold til deg?

Evner du å glede deg over at naboen fikk igjen på skatten, eller trigger slike nyheter et stikk av misunnelse og irritasjon? I så fall kan det også være at du ikke er den beste partneren for din kjære.

Ifølge denne artikkelen, mener ekspertene at par som deler og feirer hverandres små og store triumfer, bygger solide, robuste relasjoner. Dette gir seg igjen utslag i trygge, livslange ekteskap.

Så hvorfor gjør ikke alle bare det samme?

Måten å gi respons på deles i 4 grupper etter denne modellen. Det er:

- aktiv og konstruktiv
- passiv og konstruktiv
- aktiv og destruktiv
- passiv og destruktiv

Å gi aktiv og konstruktiv respons betyr å klare gi positiv feedback på en engasjert måte når noen opplever noe bra. Det er et selvsagt mål for alle som ønsker å bygge gode relasjoner, men som med alt annet, kommer ingenting av seg selv. Vi må derfor øve oss på å møte våre nærmeste på denne måten hvis det skal ha effekt.

Siden en overdrivelse vil kunne oppleves negativt, gjelder det å finne en balanse. For mye av det gode vil også her kunne oppleves som nettopp for mye av det gode.

Noen vil slite mer enn andre for å få det til, mens andre ikke vil ha noe ønske om å endre seg - rett og slett fordi de ikke innser at de bruker en av de mer relasjons-ødeleggende metodene å gi respons på.

Da den foreløpige skatteberegninga ble lagt ut i går, slo det meg hvor lik en persons respons er selv om temaet varierer. Det vil si at en som ikke evner å glede seg på dine vegne når du forbigår vedkommende karrieremessig, heller ikke evner å reagere med annet enn likegyldighet og irritasjon på at du får mer igjen på skatten (eller mindre smell) enn hen selv.

Derfor har vi alle en unik muligheten til å få litt bedre selvinnsikt i disse dager. Vi kan rett og slett trekke paralleller mellom vår egen respons overfor dem som tilsynelatende kom bedre ut av skatteoppgjøret enn oss, og måten vi møter familien, partneren og venner på i andre sammenhenger.

Svaret viser deg om du er i stand til å bygge - og ivareta - en god relasjon, eller om du egentlig er årsaken til at ting ikke fungerer på sikt.

Tør du?

#blogg #tankerangling #ladycarina #skatten #relasjoner #respons

Hvorfor jeg spiser sjokolade hver dag med verdens beste samvittighet!

Like sikkert som at det går mot vår, er det at nevnte årstid fører med seg et gradvis økende pollenslipp, og at dette gjør tilværelsen uutholdelig for allergikere flest.

Våren - her illustrert ved et flott, misteltein-befengt tre fra Horten


For 9 år siden ville synet av spirende krokus og søte "puselabber" gjort meg nervøs, og fått meg til å innse at årets innesesong er i anmarsj for oss pollenallergikere. Nå gjør det bare at jeg gleder meg til å kunne sitte ute på terrassen og nyte solas varmende stråler, mens jeg trekker inn duften av vår. Attpåtil uten å nyse, bli tett i nesa eller klø i øynene - selv om jeg er umedisinert. Hvordan det er mulig, skal jeg fortelle deg nå.

Tilfeldigheter gjorde nemlig at jeg fant min helt egen og høyst spesielle "kur". Løsningen jeg fant har ikke fjernet allergien, men holder de verste symptomene i sjakk - og for en som har vært nødt til å se naturen våkne til liv fra innsiden av stuevinduet i 20 år, føles det som et aldri så lite mirakel.

Men hva er det som virker for meg og hvordan kom jeg fram til den konklusjonen?

Rett før jeg skulle i gang med en ett år lang antibiotikakur mot kronisk borreliose tidlig i 2010, ble jeg tipset om en sjokolade laget av kaldpresset kakao. Siden den har så høyt innehold av antioksidanter (3 biter fyller kravet til Superfood - dvs et daglig ORAC-inntak på minimum 100.000), var sjansen stor for at det kunne dempe den negative effekten fra nervotoksinene bakteriene frigir når de dør.

På tross av at prisen på slike høykvalitets-varer ofte er høy, tok jeg sjansen - og kjøpte en boks med et månedsforbruk av deilig, velsmakende mørk sjokolade.

Til min overraskelse viste det seg at det ikke bare dempet effekten av den antibiotika-relaterte herxheimers reaction, men også holdt kontinuerlig nysing, rennende nese og kløende øyne i sjakk - tross et intenst pollenslipp og det faktum at jeg gikk våren i møte uten allergmedisiner i kroppen for første gang på 20 år...!

Det mange sliter med å tro, er at dette skyldes et daglig inntak av 3 biter kaldpresset mørk sjokolade, men slik er det faktisk. Og etter å ha testet hvordan jeg reagerer på vårens intense pollenslipp uten nevnte inntak ved et par anledninger, er jeg overbevist om at endringen ene og alene skyldes de enorme dosene antioksidanter sjokoladen gir.

Allergien min er ironisk nok ikke blitt bedre med årene. Tvert imot fikk jeg stadfestet en forverring da jeg ble re-testet i 2013. Allikevel klarer jeg meg altså langt bedre nå enn alle de årene jeg proppet kroppen full av antihistaminer, kortison, øyedråper og nesespray.

Er det placeboeffekten som slår til? Mulig. I så fall er jeg imponert over min egen evne til å overstyre kroppens naturlige reaksjoner... og tenker at det uansett ikke spiller noen rolle hva bedringen skyldes, så lenge det gjør at jeg kan sitte ute i sola midt i den verste pollensesongen og nyte deilig sjokolade med verdens beste samvittighet!

Ha en fortsatt god og solrik vår!

Min allierte i krigen mot pollenallergi er noe så banalt og deilig som sjokolade *lykke*

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #pollen #allergi #pollenallergi #vår #kur #sjokolade #sol #mirakelkur #placebo

Unknown Blog chick reveals the best Easter advice ever!

I mangel av påskepynt, og med ønske om å pynte litt opp på Facebook-profilen min, ble dette bildet satt som profilbilde den neste uka.

Innafor, spør du meg - og helt i tråd med REMA 1000 sin filosofi om at de enkle ofte er det beste.

Men så kom jeg på at det ikke er pent å gjøre forskjell, og at også bloggen fortjener litt påskepynt.

Da slo det meg (heldigvis ikke så hardt) at et Carina-gjør-et-heller-mislykka-forsøk-på-å-imitere-en-påskekylling-bilde ikke er nok. Ethvert anstendig påske-blogginnlegg burde selvfølgelig også inneholde minst ett råd i beste fjellvett reglene-stil.

Derfor slenger jeg med mitt aller beste tips til deg (over 18) som enten blir hjemme eller drar bort den neste uka:

Skynd deg å ta deg et glass rødt før hysteriet tar deg..!

Med dét anser jeg bloggen min for å være helt innafor - både hva innhold og pynt gjelder.

God Påske! 🐥

#blogg #tankerangling #ladycarina #humor #påske #kylling

Før og etter 20. mars 2018.

Du kan fortsatt mene hva du vil om norsk innvandringspolitikk generelt, Listhaug spesielt, MeToo-kampanjen, vaksinasjonsprogrammene og alle andre temaer som skaper debatt. Spørsmålet er om du tør å si det høyt i fremtiden?

Vil vi oppføre oss annerledes etter at Listhaugs Facebook-innlegg gjorde at sakens såkalte vinnere Trump'et igjennom at ministeren måtte gå? For når resultatet av å være klar og tydelig blir trakassering, stygge karakteristikker, latterliggjøring og hets, tenker jeg at det kan påvirke ytringsfriheten i langt større grad enn vi skjønner konsekvensene av.

Dette innlegget er derfor myntet på deg som for enhver pris skal trykke meningene dine nedover andres hode. Du som reagerer med personangrep, stygge karakteristikker og usaklighet når du går tom for gode argumenter. Du som ikke klarer å la andre si meningen sin uten å møte dem med respektløshet, hat og lynsjestemning, fordi du synes det er viktigere å vinne debatten enn å komme frem til en løsning alle kan leve med.

Jeg synes du skal stikke fingeren langt ned i jorda og tenke deg godt om.

Det er et stort tankekors at voksne, oppegående folk, som lærer avkommet at mobbing er en uting, tillater seg selv en uverdig oppførsel i full offentlighet i sin iver etter å ha rett, vinne frem og ha siste ordet. 

Personlig er jeg ikke fan av Listhaug. Derimot har jeg sansen for alle som har større baller enn de fleste, og kan ikke annet enn å respektere ærlige mennesker som står for det de sier - uavhengig av om jeg er enig med dem eller ei.

Innlegget Listhaug publiserte på facebook i dag viser hvorfor mange føler at hun kommer ut av dette med langt større verdighet enn "folk flest" (som flere av de som jublet over å ha "vunnet kampen" omtalte seg selv som). Men selv da må enkelte vri og vrenge på det hun sier, stille spørsmålstegn ved damens intensjoner og ty til latterliggjøring. Jeg blir rett og slett flau over det jeg ser. Er det slik vi vil at ungene våre skal håndtere konflikter med venner, klassekamerater og voksne? 

En rask titt i kommentarfeltet under Listhaugs innlegg viser at flere av de som tok til tastaturet etter at hun gikk, ikke gjorde det for å komme med noe konstruktivt eller saklig, men for å sparke en som allerede lå nede:

"Hvordan kom du på betegnelsen hekse jakt..? Skal det bety at du beskriver deg selv som heks?"

Det er mange som har grunn til å bli satt i skammekroken i dag. Listhaug er ikke en av dem. Dessverre er de som burde stå der mer opptatt av å feire "seieren" fremfor å ta til seg at det eneste de egentlig har oppnådd er at FrP får massiv støtte og at færre tør å si meninga si i redsel over å miste jobben sin (eller bli trakassert offentlig av et ufint hylekor) i fremtiden.

Hvordan vi enn vrir og vrenger på det, så tviler jeg på at ytringsfriheten er tjent med at enkelte i regjeringa har begynt å Trump'e igjennom vilja si i Stør(r)e grad enn før... for nå er det tydeligvis ikke bare i Statene de må gå dersom den som roper høyest ikke snakkes etter munnen.

For meg er det et faresignal. Så får andre mene hva de vil.

 

Vintage typewriter
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com


 

 

Liker Aloe Vera svovel?

Jeg har en Aloe Vera plante i stua. Den tåler både overvanning og tørke. Eia være den for dét.

For et par måneder siden pottet jeg om alle husets planter. Og fikk små, ekle mygg med på kjøpet.

De oppfører seg ikke som de viden kjente bananfluene folk flest har stiftet bekjentskap med. Nei, disse responderer ikke på rødvinsskvetter med zalo i . Så her var gode råd dyre. Og Google min beste venn.

Etter en runde på nettet endte jeg opp med rådet "vann lite og stikk gammeldagse fyrstikker med svovel ned i jorda". Som sagt, så gjort.

Og resultatet lot ikke vente på seg. Men ikke helt som jeg forventet. Det vil si.. fluene er riktig nok så godt som borte, men på en annen (og uventet) side, har plantene vokst som et UVÆR de siste ukene..!

Noen som har lignende erfaring?

Smålig topplassering?

Er du misfornøyd med tilværelsen og tenker at du fortjener å ha det litt bedre?

Slik som naboen din, broren din og den uspiselige sjefen. De har jo alt! Og ikke nok med det: et par av dem har til og med fått mye gratis her i livet!

"De fortjener det rett og slett ikke", tenker du kanskje - og kjenner på følelsen av skadefro når du hører at den forbanna nabo'n mista jobben pga innskrenkninger, når den selvgode broren din forteller at fartsboten han fikk vil ødelegge familiens feriebudsjett i Nice, og når den ufyselige sjefen din plutselig går rundt med et ringformet skille etter sola på høyre ringfinger.

Det er noe med det å kunne dra folk ned på sitt eget nivå sånn rent mentalt, ikke sant?

Det du i så fall ikke tenker på, er at du må føle deg dårligere enn noen, for i det hele tatt å ha et nivå å dra dem ned til..! Og når du først befinner deg der, er det kun to måter å utjevne ulikhetene du føler at "alle andre" kommer heldigere ut av:

Det ene er å blåse ditt eget ego opp, helt til det matcher nivået du føler de andre befinner seg på.

Det andre er, som nevnt over, å dra andre ned til nivået du føler du selv befinner deg på.

Slutt med det.

Lær deg å være fornøyd med det du har.

Det er ikke alltid lett, hvis du har brukt det meste av livet på å fokusere på det du ikke eier og har, hva du ikke kan og hvor mye verre du har det enn alle andre - men øvelse gjør mester, så sett i gang i dag.

Kartlegg hva som må til for at du skal være fornøyd med egen innsats og være stolt av den du er og det du har oppnådd.

Det er du som er sjefen over eget liv, og som selv bestemmer hvor mye makt andres meninger skal få lov til å ha over deg følelsesmessig.

Gjør det som føles riktig for deg.

Det er til syvende og sist du som skal kunne se deg selv i øynene med stolthet og glede. Så gjør en innsats for deg selv, og ikke alle andre.

Husk at ingen får noe gratis her i livet, og at;

Those who stand at the top of the mountain, didn't just fall there.

God helg, og lykke til!

#ladycarina #tankerangling #pågangsmot #godhelg #utvikling

Internett er en flopp!

Alt nytt er uforståelig. Alt som er uforståelig, er farlig. Alt som er nytt, uforståelig og farlig må motarbeides. Hjelper det ikke å motarbeide det nye, uforståelige og farlige, må det latterliggjøres. Fungerer ikke noe av overstående, behandle det nye, uforståelige og farlige som et aksiom. Det vil si: gi opp, og lev etter regelen if you can't beat them, join them.

Tenker du også slik? Eller er du som meg; full av sunn skepsis, men allikevel glad i å utforske alt som er nytt og spennende, og stor tilhenger av de som tør å gå utenfor boksen, utvikle seg og ta sjanser? Setter du pris på innovative menneskers ideer og videreutvikling, eller skal ting helst være som de alltid har vært?

De siste dagene har jeg hatt en lang diskusjon vedrørende en salgsform mange fortsatt virker redd for, nemlig nettverksalg. Multi level marketing (MLM). Pyramidesalg. Kjært barn har tydeligvis fortsatt mange navn.

At en salgsform som har eksistert siden 1886, da Avon ble grunnlagt, fortsatt kan kalles ny og skummel, forundrer meg stort. (Listen over de 10 eldste, gjenlevende nettverkselskapene finner du her.) Selv Facebook kan ikke kalles nytt og ukjent lenger, og det har folk flest bare kjent til i litt over et tiår. 

"Virker noe for godt til å være sant, så er det sannsynligvis dèt." Dette er en kjent og kjær konklusjon for mange. Da er vi inne på diskusjonens opphavstema, som på merkerlig vis startet med Bitcoin før det endte i nettverkssalg. Bitcoin og block chain-teknologien har også eksistert i snaue ti å, men først i fjor virket det som om folk flest fikk øynene opp for det - og med det startet "kampen". Det er selvfølgelig ingen kamp på tørre nevene jeg sikter til, men folks behov for å ufarliggjøre nettopp det nye og uforståelige, som de finner så farlig.

De mest populære motargumentene dreier seg stort sett om at Bitcoin er en hype à la det Nederlandske tulipankrakket på 1600-tallet, at Bitcoin må forbys fordi det kan brukes til hvitevasking, dophandel og annen lyssky virksomhet (som om cash aldri har blitt brukt til det, mener jeg), og at verdiøkningen er for god til å være sann. Back to scary-lary-basic, med andre ord.

Tilhengerne ser på kryptovaluta som et fritt og uavhengig betalingsmiddel og spennende investeringsobjekt, og block chain-teknologien som fremtidens måte å overføre midler og filer på.

Jeg skal ikke ha noen lang avhandling om hverken MLM-salg eller kjøp og salg av Bitcoin. Dette er bare to gode eksempler på hva som kan få folk til å ty til ufine metoder i sin iver etter å hindre en uunngåelig utvikling.

Et par dager før nevnte diskusjon startet, dukket ironisk nok et bilde jeg delte på Facebook for flere år siden opp i "dagens minner". Etter å ha sett retningen diskusjonen tok, kom jeg til å tenke på det igjen, og fant det frem. Bildet er av en artikkel i Dagens Næringsliv, skrevet for enogtyve og et halvt år siden... eller sagt på en måte som gjør at også den yngre garde skjønner det: for 21,5 år siden. 

Hver gang jeg leser artikkelforfatterens bastante uttalelser (for her er det ikke mye synsing å spore), tenker jeg at noen skeptikere er skeptiske at man lurer på om hjulet ville blitt tillatt oppfunnet, dersom de styrte skuta back in the days? 

Bildet under har med andre ord inspirert dagens innlegg. Det som står skrevet er så herlig bedrevitende, at jeg tror selv de uten min nerdehumor vil skratt-le, og antageligvis kjører et søk etter forfatteren på Facebook straks de har lest siste punktum (som meg). Det du da finner, vil kanskje overraske deg ;) 

Fornøyelig lesning!

Klarer du ikke å lese skriften på bildet, kan du bla ned og lese avskriften under. 

 

Den store feil fremtidsforskere og datafreakere gjør, er å trekke erfaringene fra bruk av PC fra arbeidsplassene inne i hjemmene. En slik projisering holder ikke, skriver Leif Osvold i Oslo.

Internett en flopp!

Dataeksperter og såkalte fremtidsforskere spår i økende grad at Internett vil bli dominerende i vårt dagligliv i de nærmeste årene, fordi vi vil bli nødt til å ta den i bruk via vår hjemme-PC. Tilbakevisning av slike gale trend-baserte påstander er nå nødvendige, og her er en mot-hypotese: Internett er en flop: det vil si en "motegreie" som kommer til å dø ut om et par år.
Det er tre grunner til dette: 1) Ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud, 2) privat bruk av nettet vil være marginalt, og 3) mengden av informasjon på nettet vil bli så enorm at det vil skape frustrerende store søkeproblemer, og dermed frafall av brukere. Hva gjelder punkt en så tror jeg at vi snart vil få se en leverandørflukt fra Internett, når disse oppdager at de har lurt seg selv, redde for ikke å være moderne eller være til stede der "alle de andre" er.
Hva gjelder punkt 2 så vil jeg ta utgangspunkt i hva flere medieguruer sier. De uttaler at Internett innen år 2000 vil være en like naturlig del av dagliglivet som PC-en er i dag. Dette postulatet er galt, av den enkle grunn at PC idag ikke er en naturlig del av dagliglivet. Feilen oppstår fordi man ikke skiller mellom bruk av PC på jobb, og hjemme.
Datautviklingen og bruk av PC på jobb har revolusjonert arbeidslivet, og vil fortatt gjøre det. Dette er stort sett en velsignelse for arbeidstagerne. Den store feil fremtidsforskerne og datafreakene gjør er imidlertid å trekke erfaringene fra bruk av PC på arbeidsplassene inn i hjemmet. De påstår derfor at en tilsvarende revolusjon vil skje der, men en slik projisering holder ikke, hverken i teori eller praksis. Utbredelsen av PCer i hjemmene vil nok øke noe i årene som kommer, men jeg tror vi allerede er nær toppen. Og denne toppen er kanskje fem prosent av befolkningen, mens med andre ord 95 prosent ikke bruker PC hjemme (selv om mange har kjøpt en). Og det er bruken av PC som teller, ikke besittelsen. Grunnen til dette er simpelthen at mennesket er et sosialt vesen, og etter en stund kommer til å bli lei av å kommunisere med en maskin i fritiden. PC i hjemmet kommer i all hovedsak til å bli brukt i jobb- og studie-relaterte oppgaver, samt til spill og underholdning. Og selv volumet av disse positive anvendelsene blir små, også på lang sikt. 
Det er forbløffende å konstatere hvordan fremtidsforskere og dataeksperter overser dette fundamentale sosiale element hos mennesket. Det er enkelt å registrere at vi mennesker er slik skapt at vi ikke ønsker å forholde oss til en datamaskin hele dagen, men at vi trenger å kommunisere med andre levende vesener. Særlig gjelder det dem som bruker PC på jobben. Vi vil derfor ikke benytte en maskin når vi i fritiden skal kommunisere med omverdenen. Vi vil heller ikke sitte alene hjemme og utføre jobben vår, uten kommunikasjon med et kollegialt arbeidsmiljø. Såkalt "fjernarbeid" kommer derfor heller aldri til å bli særlig utbredt, men forbli en ubetydelig avart. 
Mennesket vil alltid knytte seg til et sosialt felles miljø, fordi det hører til de basale holdninger, og behov vi er skapt med. Disse vil ikke endre seg i nevneverdig grad, på tross av PCen. Når vi skal bestille våre billetter eller reiser så vil vi snakke med et levende menneske, ikke taste inn på en maskin. Når vi leier vår video så vil vi besøke utleieren og velge i visuelle omgivelser. Shopping vil vi gjøre ved å oppsøke det levende miljø i butikkene, ikke sitte hjemme og bestille varer. Vi klarer ikke å "snakke" med eksterne familiemedlemmer eller venner via en PC, så lenge vi kan ringe eller besøke dem. Vi vil ikke lese hverken aviser, fag- eller skjønnlitteratur ved å "bla" i en datamaskin, men ved å kjenne papiret og boken i våre egne hender. Disse tingene vil ikke kunne erstattes av "PC-opplevelser", og slik vil det heldigvis fortsette å være, for slik er den menneskelige natur. Kort oppsummert: de sosiale basis-behov hos oss står i direkte motstrid til bruk av datasystemer i hjemmet, og vil naturligvis seire i det lange løp. Og når det gjelder bruk av Internett for å få all verdens informasjon, så tror jeg dette vil dø ut av seg selv. Vi er allerede overfôret med informasjon, og får dessuten den vi trenger via trykte medier, radio og TV.
I dag er det kun èn prosent av befolkningen som bruker Internett hjemme, og særlig flere tror jeg ikke det vil bli. Hvordan det er mulig å lage så mye styr omkring et medium som 99 prosent av befolkningen ikke benytter seg av privat, kan bare forklares med at det er massemediene som er hovedaktørene også på Internett. 

 

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: før visste vi at jorda var flat. Jeg lurer på hva vi "vet" i dag, som fremtidens borgere vil le seg skakk av i morgen?

Og sånn går nu dagan...

 

 

#blogg #ladycarina #tankerangling #skepsis #bitcoin #mlm #nettverksalg #internett #facebook #utvikling #dagensnæringsliv #humor

Svimlende søndagstur i nabobyen.

I helgen ble Festningen i Horten inspisert.

Festningen - eller batteriet, som det også kalles - ble bygget for over 110 år siden, og befinner seg 106 m.o.h.

På stedets høyeste punkt har det i alle år stått et utsiktstårn. Det har blitt forsømt på lik linje med landets mange broer, slik at det var i ferd med å rase sammen av råte. Heldigvis ble det oppdaget i tide, før noen ble skadet, og er nå erstattet av en splitter ny utgave.

Utsikten fra toppen er upåklagelig, spesielt i strålende solskinn, slik det var i helgen.

...og selv om dama på bildet smiler og ser ut til å kose seg, kan jeg love deg at alt hun klarte å tenke på når hun befant seg i toppen av tårnet, var turen ned.

Høydeskrekk er selvsagt ikke noe problem - for de som ikke lider av det - så uansett hvor fint det var å skue utover hele Horten fra toppen av tårnet, nøt jeg mer å komme meg ned igjen til 106 høydemeter, og ta det som befinner seg der i nærmere øyesyn ;)

#utpåtur #batteriet #horten #ladycarina #festningen #natur

Deilig er jorden.

Det går mot jul, og ute er det duket for skikkelig høytidsstemnig.

Derfor ble det en liten tur i skogen med moder'n på slep i dag.

Legger ved bildebevis, og benytter anledningen til å ønske alle en riktig så fin helg 🌞❄️

Et isfjell til besvær

Tidligere ville jeg ikke at folk skulle vite noe. Det var bare flaut å ikke være som alle andre. Dessuten følte jeg meg jo helt normal! 

Viljen sto det sjelden på. Evnene var det til tider verre med. To barn, diverse husprosjekt, 10 års arbeidsavklaring og dertil noe eldre og (forhåpentligvis) klokere, innser jeg motvillig at jeg ikke er noen superkvinne lell. Eller lat superkvinne er vel mer riktig å si - da det er slik jeg alltid følte meg innerst inne, når noen skrøt av hvor mye jeg fikk til og hvor flink jeg var. "De skulle bare ha visst", tenkte jeg alltid da.

Det føltes nemlig som latskap, hver gang jeg ikke fant ork til å gjøre alt jeg burde, men allikevel bet tennene sammen når stoltheten tilsa at jeg måtte overholde en tidsfrist, måtte ha det skinnende rent til det kom folk, måtte følge opp ungene, måtte ha maten på bordet kl 16... samtidig som jeg mest av alt bare ville sitte ned. Men det kunne jeg ikke, for satt jeg meg ned kom jeg meg jo ikke opp igjen!

Sofaen var hatet. Den assosierte jeg med den kjære, eiegode moren min, som er den jeg arvet den "hemmelige skavanken" min fra. I barndommen min var hun hjemmeværende og tilstede, men etter at hun kom ut i arbeid igjen, befant hun seg enten på jobb, eller lå på sofaen for å hente seg inn igjen. Derfor ble sofaen symbolet jeg elsket å hate; et sted jeg assosierte med noe negativt. Derfor skulle jeg for enhver pris ikke havne på den iløpet av dagen, om det så bare var for å ta seg en pust i bakken! Da bet jeg heller tennene alt hardere sammen og sto på til jeg stupte i seng.

Jeg har jobbet fra jeg var 13 år gammel. Vært sesongarbeider, dør- og telefonselger, markedsundersøker, kjøkkenhjelp, butikkmedarbeider, vekter, resepsjonist... ja, you name it (og kan lese mer om det her). I alle år har jeg enten kombinert fulltidsstudier og arbeid, eller håndtert full stilling kombinert med barn (med og uten mann), trening, venner, kjæreste, husbygging, oppussing, oppussing, oppussing. Alltid noe som måtte fikses, oppgraderes eller omgjøres, men aldri tid til å hente seg skikkelig inn igjen.

Når energi er en knappfaktor,  det gå ut over noe når man setter på seg skylapper slik jeg gjorde. I mitt tilfelle var tålmodighet et fremmedord, og ordet temperament ble synonymt med undertegnede på hjemmebane. På jobb var jeg 100 % proff til enhver tid. Og kanskje derfor hadde jeg rett og slett ikke overskudd igjen til å være overbærende overfor de hjemme? Ting skulle skje nå, og de skulle gjøres skikkelig. Ellers måtte jeg jo gjøre det om igjen selv, og dèt orket jeg bare ikke. Jeg har nok ikke alltid vært like lett å leve med, der jeg fosset videre på sparebluss, mens lyset brant i begge ender... 

Jeg innbiller meg at jeg kunne holdt rotteracet gående i årevis, hadde det ikke vært for at kronisk borrelia etter et uoppdaget flåttbitt slo meg fullstendig ut, både nevrologisk og dessverre også kognitivt, for nøyaktig 8 år siden. På den tiden var jeg i gang med omskolering på 3. året ved en vel ansett høyskole, og gikk i løpet av få måneder fra å leke med tall - i form av makro- og mikroøkonomi, regnskap, skatterett og finansmatte - til ikke å skjønne de enkleste regnestykker eller å kunne huske hvor jeg satt fra meg bilen når jeg var på handletur. Og hva var det egentlig jeg var i byen for å handle, igjen..? 

Jeg ble ikke tatt på  alvor av det offentlige helsevesenet, på tross av positive tester og et overveldende klart klinisk bilde. I ren desperasjon oppsøkte jeg derfor folk jeg fant i avisartikler som omtalte lignende tilfeller, og ble på den måten tipset om en privatklinikk som tok problematikken på alvor. Etter 11 måneders antibiotika-knasking slapp de verste symptomene taket synkront med at lommeboka skrumpet faretruende langt inn. Det var allikevel verdt hver krone, og legen - som i ettertid har vist seg villig til å ofre lisensen sin for å kunne behandle "slike som meg" - vil for alltid være min store helt!

Det er 10 år siden jeg leverte arbeidsgiver min første sykemelding noensinne. De foregående 23 årene hadde jeg klart meg med egenmeldinger ved sykdom. Noe annet var dessuten ikke et tema i hodet mitt. 

I år tok NAV selv initiativ til å få meg avklart for godt. Sammen fant vi ut at en liten stillingsprosent burde fungere på sikt. I dag er jeg overlykkelig over at kroppen - og ikke minst hodet - fungerer såpass at jeg er satt opp på faste vakter i stillingen jeg heldigvis greide å skaffe til veie på egen hånd. Det høres kanskje banalt ut, men det betydde veldig mye for stoltheten min at det skyldtes et initiativ jeg tok selv, og ikke fikk servert på sølvfat av en instans. Slik er det bare, når stoltheten overgår fysikken...

Hvorfor skriver jeg så alt dette - og hva er egentlig galt med meg?

Jeg var rundt 12-13 år da vi fant ut at flere i kjernefamilien har den medfødt polynevropatien Charcot-Marie-Tooths sykdom. Den gang visste de ikke stort, og jeg var uansett så liten at jeg bare merket meg at det ble sagt at jeg hadde litt av det. Jeg var over 30 år første gang jeg lette frem informasjon om tilstanden min på nettet. Dette gjorde jeg fordi den ene ungen min også viste tegn til å være bærer av genfeilen.

Først som 30-åring skjønte jeg altså hvorfor jeg hele livet hadde hatt hjertet i halsen når jeg måtte ut å gå i mørket! Min type CMT fører nemlig til at stillingssansen er dårlig. Kort fortalt betyr det at jeg ikke føler hvor kroppsdelene befinner seg i forhold til hverandre, noe som påvirker balanseevnen og koordinasjonen negativt. Av den grunn er jeg helt avhengig av synet for å kunne holde balansen, når jeg er ute og går i ulendt terreng (og tro meg: lista mi for hva jeg definerer som ulendt terreng, er garantert lavere enn de fleste andres). Derfor har selv en enkel gåtur i mørket alltid føltes som utøving av risikosport for min del. 

Det tok meg ytterligere 10 år før jeg begynte å åpne meg overfor omgivelsene om at ikke alt er "helt i vater" med meg - og først nå, 46 år gammel, tør jeg ta sats og innrømme at jeg har et handikap som gjør at jeg ikke fungerer optimalt i full offentlighet (og den satt laaangt inne, for jeg har aldri verken tenkt på meg selv som - eller brukt H-ordet for å beskrive meg selv før...!)

"Du får til alt, du, Carina", er en setning jeg har hørt så alt for mange ganger. "Du ordner opp". "Du lar deg ikke stoppe". De som sier det skulle bare visst hvor mye tenners gnissel det har kostet meg å få ting unna opp i gjennom årenes løp, og hvor ekstremt vanskelig det etterhvert har blitt å lade energilagrene for en som sammenligner seg selv med et dårlig mobilbatteri som knapt tar til seg lading.

Takk for tilliten, men vit at det koster uendelig mye, og at det har tatt meg over 35 år å lære meg til å hvile meg opp til jobb, husarbeid og hygge i gode venners lag, dersom jeg ikke skal få svi i dagesvis etterpå. Vit at jeg har gode dager, da jeg føler at jeg kan klare alt, men at det mest sannsynlig bare er et utslag av et reelt adrenalin-kick - som kicker tilbake i negativ forstand, dersom jeg ikke hører på fornuften, og roer tempoet.

Det aller viktigst for meg er at du som leser dette vet at grunnen til at "sånne som meg" ikke alltid klarer å være åpne om tilstanden vår (ja, eller handikapet, som det visstnok heter...), er redselen for å bli behandlet annerledes. Bli studert når jeg gjør ting jeg ikke mestrer så godt. Tatt mål av. Veiet og funnet for lett.

Nå har jeg hoppet i det, slik at alle som har trodd at jeg er en superkvinne, heretter vet at jeg langt oftere faktisk er både supertreg og svak. Jeg har bare vært himla god på å skjule det. De som har vært så nær på meg at de har avslørt "mitt sanne jeg", og irritert seg over nevnte treghet og svakhet, skal vite at det er ikke vilja det står på.

Til deg jeg kjenner godt, litt eller ennå ikke har fått gleden av å bli kjent med, vil jeg avslutningsvis si at jeg fortsatt er meg: den rappkjefta, blide, stressa, kreative og positive rødhåra hissigproppen - som er 100 % overbevist om at den dumme kroppen hennes bare spiller henne et midlertidig puss.

For jeg føler meg jo helt normal..!

 

Mitt isfjell til besvær - som ga inspirasjon til innlegget. Hvordan ser ditt ut..?

 

 

 

#blogg #ladycarina #tankerangling #isfjell #besvær #skjulthandikap #charcotmarietooth #cmt 

Gjør din borgerplikt - eller snurp igjen smella di!

"Da har jeg gjort min borgerplikt!", sto det i snappen jeg fikk av Eldsteklonen på 24, og jeg skjønte med én gang hva hun mente.

Som samfunnsengasjert mor, gjorde det meg uendelig glad å lese at også den andre jenta mi har forhåndsstemt. Gjort sin borgerplikt. Tatt ansvar. Engasjert seg.

Jeg har nemlig vært veldig dem begge i det siste. Drevet reneste lobbyvirksomheten - eller hatt min egen lille valgkamp, om du vil. Ikke for å bli valgt til noe som helst selv, men for å få dem til å avgi sin stemme i det kommende valget.

Mini-me på 19, ble egenhendig geleidet inn på byens bibliotek - før hun dro nordover på folkehøgskole i august. På biblioteket kunne nemlig både Tønsbergensere og Nøtterlendinger (eller hva enn øyboerne i nabokommunen kaller seg etter at de ble slått sammen til Færder kommune) forhåndsstemme. Så da gjorde vi det likesågodt "i kor".

Siden har jeg mast på storeøsteren hennes, som er midlertidig bosatt i bartebyen, om at hun må gjøre det samme.

"Hvorfor et det så viktig for deg at jeg stemmer, Mami?"
"Hva er vitsen med å stemme når jeg ikke er enig med noen?"
"Hva om jeg ikke vil gi noe parti stemmen min"?

Spørsmålene har vært mange, og ikke alltid like lette å besvare.

Konklusjonen av enhver diskusjon ble allikevel at;

- det er bedre å stemme blankt enn ikke å stemme overhodet... om ikke annet, så for å vise at man ikke er uengasjert, men uenig.

- det er bedre å stemme på det partiet som fører den politikken du er mest enig i, fremfor å stemme politisk korrekt (jeg kjenner nemlig ikke få høyrefolk som velger å lukke øynene for at FrP blir fasit på valgomat etter valgomat etter valgomat...).

- du kan ikke forvente å få alle fanesakene dine kjempet for av ett og samme parti... derfor er det bedre å stemme på det partiet som enten har flest saker du brenner for - eller har de sakene du brenner mest for - på agendaen.

Mini-me serverte allikevel den beste grunnen til at alle burde benytte seg av retten til å la sin stemme bli hørt, da hun kry som en hane snudde seg mot den like stolte mor sin, etter å ha forhåndsstemt, og sa:

"Nå kan jeg klage så mye jeg vil de neste 4 årene, Mami!"

#blogg #tankerangling #ladycarina #valg #valg2017 #stemme

Dominerende eller Sterk?

Jeg vet hva jeg vil, og står på til "the bitter end" når jeg først har bestemt meg for noe. Ergo ynder enkelte å kalle meg dominant.

Jeg streber alltid etter å være lydhør for andres meninger og følelser, før avgjørelser som påvirker dem tas. Attpåtil reagerer jeg sterkt på urettferdighet. Jeg har derfor aldri skjønt hvorfor noen på død og liv prøver å gi meg egenskaper jeg tar avstand fra!?

En dominant egoist vil vel ikke strebe etter å tekkes de rundt seg? 

Men det er klart... når "bullshit-alarmen" går, handler jeg heller etter egen overbevisning enn å krype for tullebukker, og det faller selvfølgelig ikke i god jord hos alle. Spesielt ikke hos et virkelig dominerende menneske, som ironisk nok vil føle seg truet av en sterk personlighet som min. For det har jeg garantert.

Jeg tar avgjørelser jeg mener er riktige, selv om jeg vet det ikke vil gjøre meg populær. Jeg tar de jeg oppfatter som svake i forsvar og taler de sjenertes sak uten å mukke. Attpåtil takler jeg pepperet som kommer etter en upopulær (men i mine øyne antageligvis nødvendig) avgjørelse, med rak rygg og et smil.

Det kan tydeligvis virke provoserende på enkelte. Og da tenker jeg igjen på om det bare er de virkelig dominante som lar seg skremme nok til at de gir meg sine egenskaper, i beste 'angrep er beste forsvar'-stil (projisering)?

En sterk personlighet vil nemlig ikke føle seg truet i møte med en likesinnet, men se på det som en befrielse å oppdage at det finnes flere dønn ærlige, "rett frem"-mennesker der ute.

Etter å ha lest artikkelen 7 signs you have a 'strong', intimidating personality, innser jeg nemlig at det mest sannsynlig er de som kaller "sånne som meg" dominerende, er de som har en tendens til å ville ha viljen sin selv, uavhengig av hvordan det påvirker  andre.

Det er klart... er jeg egentlig bare en "dominerende drittkjerring", har jeg antageligvis ikke selvinnsikt til å se det selv. Men med tanke på at jeg alltid tenker på "the greater good" og fellesskapets beste, føler jeg meg faktisk sterk nok i troen på meg selv til å forkaste den teorien.

Så får heller andre gjøre seg opp sin mening, og gjerne også stå for den. Dét er nemlig bare positivt i en person med sterk personlighet sine øyne!

Ha en flott uke, der hensynet til andre spiller en rolle - uten at du må la det gå utover din egen integritet.

#blogg #tankerangling #dominerende #hensyn #sterk #teori

Roadtrip med noko attåt - part five

Så var siste dagen kommet, og det var på tide å innse at de unge voksne trengte å bo inn nyinvesteringen på egenhånd.

Ved middagstider satt vi oss derfor i bilen og kjørte den veien nesa peker, høna sparker og katta maler i vinduskarmen; altså hjemover.

Denne gangen la vi veien om Østerdalen, og langs ruta så vi en og annen severdighet, som;

Aukrustsenteret i Alvdal

Den største, og mest shiny av utallige elg som befinner seg langs ruta - og som det ikke er fare for å få i frontruta.

Partysvensken Mikael - AKA Knugen av Campingplassen på Minnesund (som den trofaste leser har stiftet nærmere bekjentskap med samboeren til, i et tidligere innlegg).

Greit å kombinere en snarvisitt med beinstrekk nummer 4 langs ruta 😉

Endelig hjemme fikk jeg en voldsom lyst til å røre på meg, (kanskje ikke så rart etter 9 lange timer i bil?) og satte i gang med å rydde ut bagasjen og skru sammen IKEA-møbelet jeg kjøpte dag 2.

..og oppdaget en skade på det!

Med tanke på at det ble kjøpt 600 kilometer hjemmefra, og at nærmeste varehus befinner seg 90 km unna, valgte jeg en kreativ kamuflasje-løsning fremfor å reklamere... og satte igang.

Resultatet ble helt greit 😊

Etter å ha ryddet bort papp, plast, verktøy - og den døde musa Lucifer the Cat absolutt skulle dytte på meg - var det natta.

Så nå er alt klart igjen til å ta imot Eldsteklonen på gjesterommet, etter at det ble delvis tømt for møblene vi transporterte nordover for henne på turens begynnelse.

Gleder meg allerede til neste besøk - selv om jeg vet at det mest sannsynlig er ensidig, da hun antageligvis jubler over å være "alene" igjen,  etter å ha hatt Mami & Co der på en flere dager lang visitt ;-)

Takk for følget, kjære leser, og god ferie selv - hvor enn du har vært, er eller skal!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #trondheim #biltur #ikea #montere #lucifer #mus #fangst #godnatt

Roadtrip med noko attåt - part four

I dag gikk turen igjen inn til sentrum av bartebyen, for ny runde med mat og drikke.

Denne gang skulle ingen på jobb dagen derpå. Dermed kunne alle kose seg unisont.

Vi startet på Bakkelandet, med en tur til Den Gode Nabo. Det priset vi den stadig tilstedeværende varmen med en halvliter, lengst ute på stedets lekter.

Mens de eldste voksne nøt kald drikke til synet av spiret til Nidarosdomen, nøt de yngste tanken på at samboer'n ikke måtte på jobb dagen derpå.

Utstillingen inne falt så i smak hos sjåføren, at han måtte hales ut, når besøket var over. Nuvel..
Kanskje ikke akkurat slik det var, men hadde han blitt gitt tilgang til monterens innhold, er det ikke godt å si når vi hadde kommet oss videre.

Skiltet jeg fant på et av de utallige toalettbesøka mine, falt derimot i min smak:

Deretter tuslet vi innom Skysstasjonen for å prøvesmake akevitt. Og delv om drikken var virkelig god...

...gjorde stedets innredning et enda større inntrykk;

"Granny-trusene" slo best an (med påfølgende "artige" kommentarer mynta på bakenden min), tett fulgt av skjeve vegger og innredninga forøvrig.

Utover det fant jeg også her et artig skilt - som jeg selvsagt satt i forbindelse med sjåføren 😅

På vei tilbake til leiligheten, passerte vi et av Trondheim sine eldre (og særs interessante) fasader:

Samt et folkebibliotek der det bare var å forsyne seg, returnere og/eller skjenke egnet lektyre:

Dette skal visstnok være bartebyens mest fotograferte fasade. Da kunne selvfølgelig ikke jeg være dårligere enn "alle" andre.

En handletur senere var vi tilbake i Eldsteklonen og samboer'n sitt nyinnkjøpte krypinn, hvor det ble spist pizza, spilt Politisk Ukorrekt og Kortskalle - og inntatt herligheter som dette:

Etterhvert var også dag 3 over, og 4 fornøyde forvokste barn fant senga på ny.

I morgen er det dog atter en dag, så stay tuned!

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #pizza #spill #politiskukorrekt #kortskalle

Roadtrip med noko attåt - part three

Dag 2 i bartebyen var kommet, og til sjåførens store fortvilelse dro vi til det særtrønderske...

...varehuset IKEA! 😅

SE så glad han ble!

Det skal sies at avgjørelsen ble tatt av Eldsteklonen, etter at vi ga henne beskjed om å benytte seg av den midlertidige tilgangen til bil og sterke mannearmer.

Med en hel leilighet å innrede, samt to voksne kjøpeglade vedheng på slep, endte turen med en ovelesset handlekurv og alt for lange armer.

Etter å ha passert kasseområdet, måtte stedets kulinariske spesialiteter testes.

Utpå ettermiddagen bestemte de unge oss for å vise frem noen av sine favoritt-spisesteder.

Bartebyen er full av valgmuligheter, men den beste burgeren og rimeligste ølet fås visstnok på Super Hero Burger i midtbyen.

Super hero Burger er et populært sted, noe køen tydelig viser...

Etter å ha jafset innpå en fantastisk burger, slo vi er slag Yatzy til øldrikkinga - og opplevde at 3/4 av følget fikk yatzy i samme tvungen-omgang. Det får'n si..!

Turen gikk videre, og langs ruta dukket denne ironien opp;

Selv om samboer'n hennes måtte takke for seg grunnet jobbing dagen derpå, hindret ikke det Eldsteklonen fra å dra oss med på Trondheim Mikrobryggeri - som også befinner seg i midtbyen.

Der har de byens best bevarte hemmelighet; ølsmake-brett!

Forventningsfulle nyter vi synet av de spennende øl-bretta som ble plassert foran oss

Snakk om spennende lektyre!

Ikke alt falt i smak, men alt smakte. Uansett var det en artig opplevelse.

Deretter gikk turen til Solsiden på jakt etter en siste drink, og selv rundt midnatt er det lyst nok ute til å kunne knipse slike bilder med mobilen:

På Bær & Bar var drinkene gode, men prisene så stive at selv skulpturen i baren ga uttrykk for det;

Med en Strawberry Daiquiri og Bringebær Brunst til damene og en øl og Jack Daniels til herren, nøt vi restene av dagens varme, den flotte utsikten og hverandre.

I morgen er det atter en dag i bartebyen - selvsagt med ny oppdatering.

Until then...

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim #drink #uteliv #hamburger #restaurant

Roadtrip med noko attåt - part two

Selv om vi hadde kjørt nonstop i 3 timer, måtte det allikevel en aldri så liten "dødstrussel" til før sjåføren var villig til å gi to tissatrengte damer en etterlengtet pause.

Valget falt på Brumunddal rasteplass, der smurte chiabatta og hjemmelaget limebrus gikk ned på høykant.

Med tømt blære og full magesekk, var motivasjonen til å kjøre videre igjen på topp. Dermed bar det over Dovre - som ikke skuffet utsiktsmessig denne gangen heller.

Neste pause ble ikke tatt før vi nådde Støren. Også der var utsikten fra rasteplassen upåklagelig, og fikk de medbrakte pannekakene til å smake ekstra godt!

Så... etter 9 timer på veien, var endelig målet i sikte:

Og ja, det er selveste bartebyen som er målet for kjøreturen.

Vel fremme ble vi tatt i mot av eldsteklonens flotte samboer, som sammen med sin kjære stolt viste frem sitt første selveide krypinn.

Da bilen var tømt for møbler, esker og sengetøy, var det på tide å stekke på bena.

Hva er vel bedre enn å kombinere en liten gåtur med utforsking av det lokale utelivet?

Det ble en tidlig kveld på en sliten gjeng, på tross av at 25 varmegrader gjorde det fristende å bli sittende.

Et siste selfie før vi tok kvelden ble knipset i den lokale parken;

Så var det natta.

Sees igjen i morgen! <3

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass #trondheim

Roadtrip med noko attåt - part one

Ut på tur, aldri sur!

Eldsteklonen og hennes kjære har kjøpt seg sin første bolig, for å betale på sitt eget fremfor å kaste leiepenger ut av vinduet, mens de studerer utenbys de neste årene.

Med laaang vei hjem, og et boligbudsjett som ikke tillater mer enn 1 soverom, tok ho' mor affære, og skjenket de håpefulle en sjeselong-sovesofa i innflyttingsgave. Selvsagt inkludert demontering, frakt, montering og et par dagers utprøving.

Nå som hjem til Tønsberg i ferien-dagene hennes er talte, har vi derfor pakket bilen full, skaffet hus&pus-passer, fylt kjølebagen med mat og drikke nok til å holde en liten armé i live en ukes tid - og er endelig på vei!

Målet ligger noen timer foran oss... men hvor går turen? Her er et par hint;

Etter en halvtimes kjøring var vi her.

Da hadde vi ca så langt igjen å kjøre.

Stort klarere kan det ikke sies... med rundt 50 mil igjen til ETA.

Under en så lang tur må vi selvfølgelig ha et par stopp langs ruta. Hvor og når kan du se bilder av snart 😊

Until then:

#blogg #tankerangling #roadtrip #tur #flyttelass

Båtkjøp smitter

Mitt båtkjøp var tydeligvis så inspirerende at et nært familiemedlem - som i utgangspunktet har full tilgang til min - valgte å skaffe seg sin egen balje like etter. Snakk om smitteeffekt!

Kristi himmelfartsdag ble jeg derfor med som moralsk støtte og underholdning langs ruta, da den kommende kaptein satt snuta mot Sandvika, for å hente det nyinnkjøpte vidunderet.

store impulskjøp er ikke bare-bare, når det resulterer i å måtte finne plass til en 17 fot lang Utteren nærmest på timen.

Alt går som kjent med litt vold og vaselin, men i dette tilfellet holdt det heldigvis med et opprop overfor båtelskende Facebook-venner, så var dét i boks.

Uti bar det med'n i nytt farvann - og en kjapp tur innom Biltema senere, var vi klare for en testtur.

Så bar det utpå!

Vi startet i Fyllinga, som befinner seg i sørøst-enden av kanalen som skiller Karljohansvern fra Horten by.

Siden det blåste kameler og små elefanter, foreslo kæpt'n å ta turen til Varnestangen, en bukt vest for indre havn, som visstnok alltid ligger i le. Der befant kjentfolk seg, og en av dem ville gjerne bli med på en liten testtur.

Om det er jeg eller andre som har bad carma, vites ikke. Uansett årsak, begynte det å blåse (visstnok for første gang i historien) rett inn fra nordvest rett før vi kom frem, noe som gjorde bukta til det reneste bølgebassenget! Det viste seg derfor å være kul umulig å legge til både i bukta og den tilhørende odden.

En rekogniseringstur senere var problemet løst. Takket være en hytteeier sin brygge på østsiden av odden, som befant nok i le til at vi både kunne plukke opp "testpiloten" og legge til etterpå, fikk vi både gitt ham en testtur og fortøyd godt nok til å kunne følge ham tilbake til resten av gjengen etterpå.

En halvtimes høflighetsvisitt senere, humpet vi oss hjemover via indre havn og kanalen... som er verdt et helt lite bildegalleri for seg selv,  vakkert som det er;

Kanalporten er ikke lett å få øye på, der den ligger nesten helt bortgjemt sør for indre havn.

Trolsk stemning under brua

Hjem, kjære hjem. Om enn ikke for undertegnede sin del, så i det minste midlertidig for den nyslåtte båteier.

Så nå har vi begge på sett og vis to skjærgårdsjeeper tilgjengelig utover sommeren.

Det betyr at jeg endelig får oppleve Hortens-skjærgården, som så langt i livet har vært ukjent farvann for min del.

I kjølvannet av dét, vil det garantert bli publisert flere båtrelaterte innlegg fremover - så følg med - og bli gjerne smittet du og :-)

#blogg #båtliv #båt #horten #ladycarina #tankerangling #utteren #varnestangen #fyllinga #karljohansvern #kanalen #indrehavn #båtkjøp #impulskjøp

Ble jeg rundlurt, eller gjorde jeg en god gjerning?

På det lokale sentrert har det i flere år sittet rumenske tiggere utenfor inngangen. De ser på oss handlende som haster forbi med bedende øyne, mens de gnir fingrene mot hverandre og kommer med  et sørgmodig "Money, pleeeease".

Jeg er en av dem som aldri gir. Det vil si; jeg gir aldri pengesummer. Derimot har jeg gitt både klær, sko (selvfølgelig nye eller nesten ubrukte) og hele, fine leker. Og alltid bare til den lokale tiggeren.

Mulig jeg er rar, men jeg innbiller meg at det er vanskeligere å omsette ting enn rene penger, hvis de bare er ute etter å lure oss. Og selger de tingene videre, så har de i det minste jobba for pengene. I motsatt fall gjør de som gir en god gjerning. Tenker jeg.

I dag måtte jeg innom senteret igjen, og på vei til siste ærend, som var matbutikken, stoppet hun meg, denne rumenske tiggeren.

Sant og si var det litt ubehagelig, for hver gang jeg hilser (man er da godt oppdratt, må vite), kommer jeg ikke lenger enn til "hei", før hun legger ansiktet i verdens mest sørgelige mine, mens hun serverer det sedvanlige "Money, pleeeease".

Istedenfor kom det "You are good. Family happy for shoes", sa hun. "They veeery expensive in my country. Much money for shoes. And food. Food very expensive too".

Etter å ha spurt henne om hun ble behandlet bra etter NRK-dokumentaren som avslørte at det foregår mye lyssky virksomhet blant rumenere, som bruker tigging som skalkeskjul, kom det igjen: "Food sooo expensive. You buy food"?

"You want me to buy you some food", spurte jeg, og så for meg at jeg rasket med meg en baguette eller lignende langs handleruta på REMA. "YES, please", kom det fra et strålende fornøyd ansikt

...før hun viste tegn til å ville følge etter meg inn i butikken.

"Oi, dæven, hun vil handle sammen med meg!", rakk jeg å tenke, før hun begynte å legge ut om hvor dyrt det var å lage middag til 7, og lurte på om hun kunne plukke varer til en kyllingsuppe?

"Ja, ja. Har jeg sagt A får jeg si B", tenkte jeg, der jeg lattermild luntet etter ei som stadig minnet meg mer om en unge som testet morens grenser, enn en tigger i følge med en blond redhead som følte seg en smule overrumplet.

Et brød, diverse grønnsaker, litt buljong og en megastor høne senere, sa jeg at det var stopp etter oljaflaska hun pekte på. Da flyttet hun hånda til venstre, der oljedunkene sto, og rasket den med seg.

"5-0 til deg, din rumenske luring", humret jeg inni meg,  mens jeg ga henne klar beskjed om at neste stopp ville bli kassa.

Selv ikke et "Shampoo for hair"? klarte å få meg ut av balanse da. Mitt "sorry, 5 days left until payday" gikk heldigvis hjem.

Etter at varene var betalt og pakket ned i poser, takket hun meg overstrømmende, kysset meg på kinnet og proklamerte at jeg var sååå snill! Deretter gikk vi hvert til vårt.

Ikke vet jeg om jeg er snillere enn folk flest. Det jeg vet, er at det - et eller annet sted i Tønsberg - antageligvis satt en mett og god familie på 7 som enten var fulle av takknemlighet over den snille damas gavmildhet, eller holdt på å le seg i hjel av den dumme norske dama som mer eller mindre frivillig hadde sponset dagens måltid.

Okke som velger jeg å ta det med er smil og håper maten smakte.

Bon apètit!

#tiggere #blogg #ladycarina

DU er din egen lykkes smed!

Vi som er fornøyd med livet, er det ikke fordi vi eier alt vi ønsker oss og har en problemfri tilværelse.

Vi har simpelthen innsett at du først blir lykkelig, når du; 

  • lærer deg å sette pris på det du har råd til
  • slutter å måle deg opp mot andre
  • fokuserer på hva godt enhver utfordring kan føre til, og
  • minner deg selv på hva du har å være takknemlig for

- hver eneste dag!

 

Lykke oppstår ikke når det klages. Lykke LAGES.

 

 


Lykke kan være noe så banalt, som å klare å se det morsomme i å bli overrumplet av regnet, på nattlig sykkeltur med sin kjære..!

 

 

 

 

#blogg #lykke #lykkenlages #sykkeltur #positiv #lykkelig #tankerangling

 

Noen Thon'er låter bedre enn andre

I Nettavisen/MSN Økonomi fant jeg følgende fantastiske uttalelse av forretningsgeniet Olav Thon:

Men Thon har ikke planer om å gi seg ennå. Han skal bli ihvertfall 100 år gammel.

- Det burde jeg klare, sier Thon, og forteller en historie.

En mann faller ut av en skyskraper på 93 etasjer. Etter å ha falt 90 etasjer, roper en annen mann ut av vinduet: "Hvordan går dette da?"
Den fallende mannen, som kun er meter fra sin sikre død, svarer: "Hittil er det gått bra."

- Det får jeg også si, sier den snart 94 år gamle Thon med et smil om munnen.

- Hittil er det gått bra.

Foto: Even Schjenken / EvenFoto.no
http://www.mynewsdesk.com/se/thonproperty/images/olav-thon-453727

Hele intervjuet kan (og bør) leses her

#blogg #humor #OlavThon #optimist #nettavisen #msnøkonomi

Smertefullt farvel

Når de små vokser seg til
Får meninger og mot
Bestemmer seg for å forlate redet
Uten at morshjertet er rede
For det som kommer

Når panikken brer seg
Langt innenfra et sted
Der urkvinnen lever i beste velgående
Og nekter å gi slipp
På det som føles rettmessig sitt

Skapt i lykke
Båret i redsel
Født i smerte
Fostret med tålmodighet
Elsket herfra og til månen
Og tilbake igjen
Forlater de et synkende skip
Fortvilelsens senter
Fødested for all bekymring

Farvel mitt barn
Farvel mitt lys
Jeg gleder meg på dine vegne
Men gråter et verdenshav
Når ingen ser min smerte
Når ingen hører mine hulk

Ensom og forlatt
Og bunnløst fortvilet
Er jeg UENDELIG stolt
Over avkommet
Som klarer seg helt fint
Uten

Den umulige Mamma'n

<3

#blogg #tankerangling #morskjærlighet #barn #voksen #flytte #sorg #glede #stolt

Reker, måkeskit og egoister.

Værprognosene spriket som vanlig i alle retninger; Yr meldte regn og kuling, mens Storm lanserte en teori basert på sol, noe vind og i verste fall litt yr. Det eneste jeg derfor visste helt sikkert etter å ha surfet på Pent.no, var at det ble vær den første natta jeg skulle tilbringe på Drømmeøya.

Med meg på turen hadde jeg min ikke spesielt camping-keen'e bedre halvdel, som - etter at jeg ofret noen fine soldager på hans nyinnkjøpte båt (den historien kommer senere) - antageligvis følte at det nå var hans tur til å stand by your (wo)man.

Tåka lå lavt og gjorde sikten dårlig, og havet lot oss vite hvem som var sjefen der vi putret ut av havneområdet.

Det ble derfor en bumpy ride ut til øya, i en noe overfylt båt, lastet med siste del av utstyret som trengs for en natt i det fri.

Etter å ha rigget oss til, var det på tide å ta ta hensyn til de stadig mer høylytte magene våre, som sa tydelig fra at det nærmet seg middagstid.

Strandkanten fristet som arena for dagens herremåltid, så vi røsket med oss det vi trengte fra teltet og satte kursen ned dit... og snublet samtidig over kjentfolk, som også planlegger å tilbringe sommeren på Drømmeøya.

Koselig å vite at det kommer til å være bekjente i "nabolaget" - som jeg forhåpentligvis får gleden av å bli enda bedre kjent med utover sommeren 😊

Men først og fremst var det på tide med mat.

Vi fant oss en benk i sola og dro fram godsakene. På et blunk bugnet bordet av reker, loff, majones, agurk, sitron, våtservietter og boblevann. Nå skulle vi kose oss!

Pille, pille, pille.

Å mekke seg et rekesmørbrød ved å pille reker tar tid. Men den som venter på noe godt... risikerer å bli skiti ned av en lunefull kamikaze-måke som tydeligvis ikke har sansen for rosa jakker og brede nå-skal-vi-kose-vårs-glis. Derfor gjorde den altså sitt for å kamuflere meg bak en velrettet dæsj av det som kommer ut der det forhåpentligvis ikke kommer noe inn!

Fytti...!!!

Der gikk den matlysten i dass, etter bare en skive innabords.

En grundig våtserviett-vask senere trøstet jeg meg med det måke-skiten heldigvis ikke traff, og da steg straks humøret igjen;

Ingenting er bedre etter et herremåltid (som for min del for det meste besto av noe som boblet), enn å utforske omgivelsene. I frisk bris tok vi derfor fatt på Drømmeøya sine omgivelser - og ble imponert. Her lå det nemlig skjule perler bak enhver stokk og stein.

På sørsiden av øya ligger det et flott utsiktspunkt, hvor vinden gjorde sitt for å vippe oss av pinnen. Resultatet ble selvsagt at vi heller klamret oss fast til hverandre mens vi nøt synet, en medbrakt boks fatøl, og tok den obligatoriske se-så-koselig-vi-har-det-selfie'n som gikk rett ut på Facebook.

Man får ikke mer moro enn man lager selv 😉

Denne herlige øya er, som tidligere omtalt, utstyrt med ferskvannskraner, noe som gjør campinglivet veldig mye enklere for oss besøkende.

Plasseringen av kranene er tildels fantasirike, noe en av de vi fant langs ruta er et godt eksempel på; 

Fantasirike er også stedsnavna - som jeg med tanke på det øverste skiltet ikke tør å tenke på opphavet til;

Så kom kvelden, og teltet lokket  mer enn "utelivet".

Etter et par runder kortspill i lyset av en LED-lampe som lader seg opp selv hver dag ved hjelp av solceller, var det på tide å ta kvelden.

Selv om denne karen ikke var enig i den avgjørelsen, tullet vi tobeinte oss inn i hver vår sovepose og sovnet på et blunk.

Dagen derpå gjorde vi opp status: undertegnede hadde sovet som en stein natta igjennom, mens herrebesøket hadde våknet flerfoldige ganger. Min teori går ut på at han snorker så høyt at han vekte seg selv, men derom strides de lærde.

Etter en runde med kokeapparatet og dertil pulverkaffe, var begge i hvert fall tilsnakkendes, og dagen kunne begynne.

Første stopp var selvfølgelig en av Drømmeøya sine utedoer, hvor jeg ble møtt av et sørgelig bevis på at det dessverre finnes egoister også blant båtfolk;

I normalt fall kunne jeg ha forsvart de som legger igjen søpla si uten å tenkte på at måker og annet skrømt vil dra det utover med ubetenksomhet. Men når diverse ødelagt utstyr og poser som blant annet inneholder papptallerkener med barnemotiv plasseres rett under dette skiltet, vitner det dessverre om at godt voksne egoister som gir beng i hensynet til de som kommer etter, også har funnet veien til Drømmeøya.

Det er bare trist.

Status etter første natta i eget telt på fjordens deiligste øy, er at selv om måker og egoister er noe dritt, så er det ikke verre enn at godt selskap og noen bobler gjør det vel verdt å gjenta! 😊

Fortsatt god søndag fra denne siden av tastaturet.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #søppel #egoist #reker #måke #dritt

Dyvåt båttur og opprigging av teltet.

Etter masse frem-og-tilbake fikk jeg endelig tak i ønsketeltet og var klar til å sette det opp på Drømmeøya.

I går ble derfor båten fylt til randen av hjelpemannskap og utstyr (du vil ikke tro hvor mye en 14 fot stor båt rommer!) og kursen satt mot sommerens tilholdssted. 

Det blåste riktig så friskt. Litt friskere enn godt var, kan du godt si. Dagens lærdom ble derfor at det fort blir en veldig våt opplevelse å ta seg over til øya når bølgene treffer en overfylt balje sideveis.

Godt man har investert i seiljakke av god kvalitet.

Sist jeg var utpå øya, var det i følge av Eldsteklonen og Mini-me, her avbildet i et - for oss - normalt øyeblikk;

Denne gang hadde jeg herreselskap, for hvor enn selvstendig jeg liker å være, så er det ikke til å komme fra at det er godt å bli ivaretatt og gitt en hjelpende hånd innimellom.

Tanken var å pakke ned det midlertidige teltet og sette opp det permanente. Da vi kom frem, ble det raskt klart at den såkalte nedpakking kun ville bestå i å få det over i en søplesekk, for her hadde vinden herjet så teltets ene bambusstang var brukket tvers over og stakk ut av duken. mye for den moroa.

Bort med det ødelagte og frem med det nye:

Easy Camp, er undertittelen på teltet jeg har kjøpt, og selv om det ville vært tildels umulig å sette det opp alene pga spennet stengene utsettes for når de bøyes på plass, var konstruksjonen så enkel og lettfattelig at det ikke var behov for noen bruksanvisning ...og godt var dét, siden det ikke fulgte med noen heller ;)

Ting begynner å ta form - til undertegnede sin store fryd og glede.

Mat må'n ha, og når vi først var i gang, hadde jeg selvsagt pakket ned den nyinnkjøpte gassgrillen, som jeg (uten at dette er sponset på noe vis) vil tipse likesinnede om at finnes på OBS! Stormarked til ca 350 små kroner (for coop-medlemmer). I sekken lå det også gass, pølser og det som hører til et herremåltid i det fri.

It worked like a charm!

Noe av det jeg liker med Drømmeøya, er at det finnes utedo og ubegrenset tilgang til friskt vann der ute. Ikke bare er det satt opp flere kraner rundt om på øya. Det er satt opp flere oppvaskkummer a la denne;

Fantastisk at noen har tenkt på å gjøre slikt. Dét har jeg sansen for.

Med disse fasilitetene tilgjengelig og tilgang til et stort telt, feltsenger, et bord med noen helt greie 8-posisjonsstoler, ledlamper og diverse campingutstyr, er jeg sikker på at jeg vil få det som plomma i egget der ute.

Neste punkt på lista er å få tak i bedre teltplugger, få på plass resten av utstyret, og teste ut herligheten nattestid.

Deretter håper jeg at de fine vennene mine står ved at de ønsker å komme på besøk, for gode minner lages lettest i fellesskap.

.

#blogg #drømmeøya #båt #båtliv #camping #tur #telt #utstyr #valentina

Kjære landsmenn.

Ønsker deg en fredelig feiring av Grunnlovsdagen, enten det skjer i ensomhet, tosomhet, i fargerikt fellesskap eller sammen med mange.

Enten du går i barnetog, borgertog, nyter en bedre champagnefrokost, graver deg ned under dyna, står på toppen av et fjell, eller koser deg med fest og moro.

Gratulerer med dagen!

#hurra #17.mai #blogg #tankerangling

Årets første campingtur gikk ikke som planlagt

Når man skryter på seg teltplass på Drømmeøya og roper ut at herligheten skal testes ut så fort været tillater det, er det nesten flaut å innrømme hvor årets første campingtur gikk.

Helgens opplevelse inkluderte verken saltvann, båtliv eller noen drømmeøy.

Derimot ble vi servert en salig blanding av flystøy, hundegnelder og diverse Grand Prix-låter... men også vakker natur, nydelig grillmat og hyggelig selskap.

Så hvor var vi?

Vertinna lufter hundene foran landemerket som burde fortelle den observante leser hvor på kant av Østlandet vi befinner oss.

Da vi tuslet rundt i det fine området, tok jeg meg i å tenke på om mine venner lever et hundeliv tett på andre campere, eller er heldigere enn de fleste - som har slikt landskap rett utenfor campingvogn-døra?

Sikkert er det i hvert fall at de - som er i ferd med å etablere sin egen faste plass med fortelt og platting og alt som hører med - trives og føler at de har det som plomma i egget.

Siden trivsel er nøkkelen til Det Gode Liv, tenker jeg at de er heldige som har funnet sin "greie".

Mine venners vogn står idyllisk plassert helt nede ved bredden, dit vannet rekker etter at vårens snøsmelting er unnagjort.

Så hva ble egentlig resultatet av en innbitt campingplass-beboers invitasjon av en båtliv-elsker-in-spe? Jo, en superkoselig - og hysterisk morsom - kveld!

Selv om vertinna og undertegnede har svært forskjellig syn på definisjonen av campinglivets gleder, vet vi begge å nyte naturen i godt selskap.

Synet av toalett-golf-turneringen vi moret oss med ut over natta, overlater jeg til lesernes fantasi, da bildene ikke er egnet til å publisere her.

(Noe sier meg at innflyttingsgaven de fikk vil bli flittig brukt utover sommeren - enten det skjer fra dosetet eller campingstolen...)

Vi kan si det slik at man får det akkurat så moro som man legger opp til å ha det selv - og at noen av oss aldri blir for gamle til å leke ;-)

Så ble det ikke båtliv denne helgen heller.

Det nærmeste jeg kom en balje, var denne skjønnheten som lå og solte seg i sin egen fordumse glans.

...noe som selvsagt bare fikk meg til å lengte enda mer etter godværet vi fikk en liten smak av for et par uker siden.

Hvis det er slik at Rop på sommer'n, så kommer'n stemmer, oppfordrer jeg alle som leser dette til å rope i kor, så jeg og resten av småbåtfolket snart kan komme oss utpå - for det campinglivet jeg foretrekker, inkluderer fineste Valentina og Drømmeøya

#blogg #båtliv #camping #tur #tankerangling #bønntilfolket

Skal det være en sebra-sykkel?

Det pyntes og forskjønnes på alle hold. I stua, i hagen, på kjøkkenet, i garasjen, med bilen og i båten.

Men visste du at det finnes stæsj også til sykkelen din?

Jeg sikter ikke til spraylakk, klistremerker og den gode gamle pinnen i eikene, men slik tacky/søt/morsom/humoristisk pynt som typisk finnes i hyllene hos Søstrene Grene.

Skal det være en rosa fugl eller blå blomster i eikene?

...eller noe mer praktisk - som en koppeholder? Ikke at jeg ser det praktiske i å drikke noe som helst mens du sykler...

Den ultimate rosinen i pølsa på sykkelpynt-fronten må jo være et dyrehode til å feste på styret - selv om det unektelig må se litt rart ut med en hai i fronten når man kommer susende.

Jeg vurderte et øyeblikk å kjøpe  sebra-varianten, slik at jeg kunne hyle "hiiii-haaaa!" fremfor å bruke ringeklokka i fremtiden, men tok heldigvis til vettet mens jeg ennå hadde æra i behold.

Men moro hadde det nok blitt! 😉

God sykkelsommer - både til dere som velger å stæsje fremkomstmiddelet a la typen overkill, og til dere som kjører naturell-stilen som undertegnede.

PS. Jeg har forresten kjøpt verdens søteste lille kurv, med skriften "I <3 my bike", til sykkELen min. Noe sier meg at den var ment for en barnesykkel, men det får så være. Så lenge den rommer  sykkellåsen, ei lita veske og en minipumpe, skal den få henge i fred.

.

#blogg #tankerangling #sykkel #pynt #søstrenegrene #humor

Les mer i arkivet » Mai 2018 » April 2018 » Mars 2018