hits

Det er ikke alle forunt å glise før fuglene rekker å fise

Som utpreget B- menneske har jeg en lei tendens til å kvikne til utover kvelden.

Dermed er kreativiteten gjerne på topp rundt midnatt, og jeg tenker på alt annet enn søvn. Av den grunn blir det i overkant sent før jeg kommer meg i bingen både titt og ofte. Derfor foretrekker jeg å kunne bestemme når det er på tide å åpne gluggene og slepe skjelettet etter seg ut på badet selv. Å måtte stå opp før fuglene fiser har derfor ikke vært my idea of fun så lenge jeg kan huske.

Og jeg husker ting fra før jeg fylte tre. Just sayin'...

Enkelte av stillingene jeg har hatt, forutsatte at jeg slo opp øynene innen de bevingede slapp nevnte fjert. De gangene det var tilfellene, syntes jeg tanken på å komme seg i gang i otta var langt verre enn tanken på å måtte jobbe og slite de neste 8 timene.

Da jeg som 13-åring fikk jobb som sesongarbeider, pustet jeg lettet ut da skolen endelig startet igjen i august. Ikke fordi jeg endelig slapp unna råtne poteter, bråkete traktorer, skumle insekter, klinete søle, dårlig lønn, stekende sol eller piskende regn. Neida. Jeg gledet meg bare vilt til å kunne få en ekstra time på øyet hver morgen..!

20 år senere tjente jeg til livets opphold ved en flyplass. Ofte startet arbeidsdagen 5:30. At jeg overlevde den halvtimen jeg gjespende manøvrerte bilen etter beste evne mens det gikk i hundre og helvete langs E18, anser jeg som bevis på at miraklenes tid ennå ikke var forbi.

De gangene jeg en sjelden gang hadde førstevakta, som startet kl 4 (!), var det egentlig ikke noe problem. Da tok jeg meg nemlig sjelden bryet med å legge meg i forkant...

Midtveis i livet jobber jeg fortsett skift. Denne gang på et callsenter. Vaktene jeg foretrekker, strekker seg fra tidlig ettermiddag til sene kvelden. Dette er nærmeste overordnede informert om, og tas stort sett hensyn til, da det er nok av dem som foretrekker dag- og nattevakter. Innimellom må jeg selvsagt trå til på vakter som starter på den tiden av døgnet jeg definerer som ukristelige. Som i dag, da jeg måtte sette meg i bilen 5:20 for å ankomme i tide.

Du hildrane du, så trøtt jeg var! Ikke bare aktiverte jeg husets boligalarm, slik at stakkaren som sto opp et par-tre timer senere nærmest fikk hjerteinfarkt, da sirenene begynte å ule samtidig som vedkommende intetanende åpnet soveromsdøra si. Jeg glemte også deler av matpakka igjen nede i bilen da jeg kom frem, sølte ut kaffe og slet med å se skriften på skjermen jeg skulle tilbringe de neste 8 timene foran.

Det er allikevel noe som er positivt for et B-menneske, ved det å begynne jobb før fuglene fiser;

Når jeg endelig har kviknet såpass til at jeg at jeg skjønner hvor jeg er og hva jeg driver med, er vakten halvgått, og det er straks på tide å dra hjem igjen.

Og slik går no dagan...

Undertegnedes morratryne vitner om en inderlig lengsel etter dyna, som dessverre ikke kan tas med på jobb.





#blogg #tankerangling #ladycarina #jobb #trøtt #trott #morratryne #tidligvakt #sove #bmenneske

Kjører du den helst inn foran eller bak?

Det er kniven jeg ønsker å vite hvor hvor du helst plasserer.

Er du en "backstabber" - eller fremsnakker du folk og tar uenigheter opp med den det gjelder?

True friends stab you in the front, er det et ordtak som sier.

Men hvordan fungerer det i praksis?

Dagens 6-år gamle minne på Facebook kunne like godt ha blitt skrevet i dag - eller om 20 år - da ordene alltid vil gjenspeile det indre kompasset jeg streber etter å følge til enhver tid.

Jeg har ufravikelig tro på at åpenhet og (kanhende smertefull) ærlighet er eneste vei å gå, dersom man vil være en person andre føler de kan stole 100 % på - på sikt.

Derfor vil jeg også i fremtiden gå direkte til sakens kjerne dersom jeg oppdager at det snakkes i korridorene om meg selv eller noen jeg bryr meg om.

Hvor åpen jeg velger å være med noen, eller på vegne av en person, anhenger med andre ord av relasjonen den jeg snakker med (eller på vegne av) og jeg, har.

Temaet er tross alt true friends, og ikke "hvermannsen".

Til deg som er i ferd med å tro at dette er et dagsaktuelt tema, har jeg bare én ting å si: spør meg, hvis det er noe du lurer på rundt min person.

Om svaret mitt blir like interessant som naboenes ville ha vært, er antageligvis en annen historie...







 

#tankerangling #ladycarina #truefriends #venner #backstabbing #baksnakking #ærlighet #åpenhet #sannhet #rykter

Pimp My Headstone

Det pimpes både her og der. Biler, motorsykler, akvarium og folk fornyes, forskjønnes og styles. Alt skal skinne, sparkle og se ubrukt ut.

Midt oppi all forskjønning av egne omgivelser innså jeg at noe var blitt ignorert alt for lenge. Det var ikke hus, båt, bil eller meg selv som kunne trenge en real renovering, men (av alle ting) gravplassen til besteforeldrene mine!

Full av dårlig samvittighet innså jeg at dette er noe jeg burde ha gjort for lenge siden, siden ansvaret for mine besteforeldres hvilested ble mitt i fjor høst.

Dermed var prosjekt Pimp My Headstone i gang.

Mine skjønne døtre falt for ideen, og ville gjerne bli med da jeg spurte om assistanse da dagen for å sette igang opprant.

Klar til dyst, foran et høyt elsket, men dessverre altfor lavt prioritert, gravsted.

I mangel av gode tips og råd, endte vi opp med å skrubbe selve stenen ren for 25 års skitt med børste og vann, etter at mirakelmiddelet ovnsrens hadde fått virke en stund. Du snakker om effekt!

Om det burde anbefales videre, vet jeg ikke, for det kan like godt ha vært jentenes intense skrubbing som gjorde susen. Sikkert er det ihvertfall at stenen ble gullende ren - og klar for prosjektets neste fase.

Mini-me og Eldsteklonen sto virkelig på for forfedrenes skyld.

På forhånd hadde jeg funnet frem et par bilder av stedets "beboere". Disse ble skrevet ut og laminert.

Deretter samlet jeg sammen silkebånd, saks, og noen solcelle- lamper jeg har hatt liggende.

Alt lå nå spredd ut på plenen foran grava, klar til å brukes i pimpe-øyemed, og resultatet ble som følger;

Hva resultatet best kan beskrives som, overlater jeg til den enkelte å definere utfra egen, personlig smak.

Sikkert er det ihvertfall at samvittigheten min føles like ren som stenen, og at det inspirerer til å besøke en stelt og personlig pyntet grav oftere i fremtiden... og kanskje nyte utsikten, slik klonene mine gjør her:

To stykk flinke jenter tar en velfortjent hvilepause etter endt dyst.



#ladycarina #blogg #Pimpe #style #gravstein #pynte

Lady & Landeplager'n

For noen år siden støtte jeg på dette skrekkinngytende eksemplaret av en bevinget og gulstripet angstfremkaller, da jeg sto og beiset terrassegulvet.

Skrekkslagen slo jeg til det flygende "Ladyskremselet" med malerullen så beisen skvatt rundt mitt panisk veivende skjelett. Den neste halvtimen brukte jeg til å veksle mellom å roe meg ned og studere rakkeren - som tross alt var på størrelse med et helikopter (eller et par veps... det er tross alt lett å ta feil).

Den bevingede endte som du sikkert skjønte sine dager der ute på terrassen min. Jeg endte opp (Ikke helt overraskende det heller) full av skrekkblandet nysgjerrighet, den store skjelven og litt frustrert over aldri å få avklart hva det jeg ble skremt av egentlig var. Og der kunne historien ha endt.

Men det gjør den selvfølgelig ikke.

Neste episode inntraff samme sommer eller året etter. Helt sikker er jeg ikke på annet enn at det jeg da så, gjorde like stort inntrykk. Riktignok endte jeg ikke opp hysterisk og veivende denne gang, men det skyldtes at jeg satt trygt plassert inne i en bil, og at rakkeren befant seg utenfor, der den inspiserte frontruta og virket lite villig til å forlate åstedet. Heldigvis måtte jeg ikke ut av bilen, og tenkte på å filme hendelsen. Dermed kan jeg vise frem en skjermdump av monsteret;

Men hva er så disse krypene?

Er det forspiste veps? Kamuflerte møll? Importerte uhumskheter fra det store utland - eller muterte fluer?

I det siste har jeg sett flere nettaviser skrive at Geithamsen, som knapt har vært observert her til lands siden 1911, på mirakuløst vis har dukket opp i faunaen igjen og er i ferd med å etablere seg i flere av landets fylker- så også Vestfold.

For en som mister all sunn fornuft straks en bevinget tigerstripe befinner seg i umiddelbar nærhet, er dette aldeles skrekkelige nyheter.

Det eneste jeg liker med slike dyr er å skrive om hvordan de kan kverkes via hjemmesnekrede feller som fungerer over all forventning. Og det er tydeligvis nok av dem som føler som meg, utfra bloggstatistikken min å dømme.

Jeg trøster meg med at større veps er mindre aggressive enn sine mindre artsfrender, og godt er dét, med tanke på at stikket visstnok skal gjøre fire ganger så vondt.

Allikevel hjalp ikke den kunnskapen meg stort da jeg merket at noe stort og flyvende sneiet hodet mitt og klasket i veggen ved siden av sengen min forrige natt - og det viste seg å være en nettopp en slik geithams-stor inntrenger.

Åh, du hellige ku for et oppstyr det ble..!

Når det attpåtil er den femte eller sjette monstervepsen som er observert inne i huset jeg befant meg i, og frekventerer jevnlig, aaaner det meg at sensommeren og høsten vil bli interessant..!

Nå misliker jeg ikke alt som er mindre enn en flaggermus og kan fly. Bier er livsviktige og går til nød, og humler er tilnærmet søte i mine øyne - så lenge de holder seg på avstand.

Men veps av alle slag omgås jeg helst bare når de befinner seg i situasjoner hvor jeg føler at jeg har full kontroll på dem, som dette eksempelet jeg traff på for et par år siden;

I dag starter jeg ferien min og i ukene fremover vil jeg nyte skogturer, festivaler, båtliv og masse uteliv... og antageligvis ha vepseantennene mine langt ute.

Ting tyder på at jeg og mine omgivelser går en skrekkelig spennende sensommer og høst i møte..!

Kjallabais!!!





#tankerangling #ladycarina #veps #geithams #monsterveps #storeveps #vepsefelle #felle #angst #redd #natur

Ufrivillig nærkontakt med diverse flygende objekt, en velkommen dusj og muskuløse karer på rulleski

Ufrivillig nærkontakt med diverse flygende objekt, en velkommen dusj og muskuløse karer på rulleski.

Slik kan sykkelturen Horten- Tønsberg, som jeg startet dagen med i går, beskrives i korte trekk.

Men dette er ikke ment som en historie om alle bier, sommerfugler og parasollformede frø jeg enten sneiet eller var så uheldig å treffe på langs ruta.

Det er heller ikke ment som en fortelling om bonden som plasserte utkastet til vanningutstyret slik at han vannet sykkelstien langs Hortensveien fremfor åkeren sin - og dermed ga meg en uventet (men deilig) dusj halvveis hjem.

Dette er heller ikke er forsøk på å skryte av at gradestokken bikket 30 grader før kl 11 på formiddagen. Eller at utsikten, både i form av den tette skogen jeg kjørte igjennom, åkrene og vannet jeg passerte, eller de skøytene rulleskigutta jeg tok igjen, var minneverdig.

Nei, dette er ment som en hyllest til oppfinnelsen som får en byføken til å ville tråkke seg frem et par mil på formiddagen fremfor å ta bilen... og attpåtil glede seg til det!

Jeg EL-sker nemlig den fantastiske elsykkelen min - som er den tredje i rekka på 8 år - for at den får meg til å ville la bena gå fremfor å forflytte meg uten å bruke kroppen.

Jeg EL-sker at den gir meg fine naturopplevelser, morsomme minner, sårt tiltrengt trim og vind i håret.

Og jeg EL-sker den gode samvittigheten bruken av den gir meg.

Så bli el-ek(sen)trisk du og. Det vil du garantert ikke angre på!

Blid og fornøyd og vel hjemme, etter at bena har tråkket non-stop i 22 deilige kilometer på morrakvisten, en helt vanlig fredag.

Kjekt å kunne måle tilbakelagt avstand,  når man først legger ut på langtur.

Hyggelig tidsbruk på strekningen Falkensten i Horten - Tolvsrød utenfor Tønsberg.

Min faste følgesvenn på lengere turer... inneholder selvsagt bare rent vann fra springen.


#tankerangling #ladycarina #tur #sykkeltur #Horten #Tønsberg #sykkel #elsykkel #natur #sykle #opplevelse #hortensveien #bie #åker #vann #sommerfugl #frø

Uti me'n og på'n igjen.

Etter å ha sust rundt i varmen og gjort alt annet enn båtpuss-relaterte gjøremål den siste måneden, fikk jeg endelig balja på vannet. 

Det er selvfølgelig en ulempe å ha bil uten hengerfeste for en båteier som ønsker å klare seg selv. På den annen side er jeg i ferd med å innse at det er visse ting jeg bare er nødt til å ha hjelp til, da jeg både mangler nevnte transport-nødvendighet og klypa ikke holder mål i forhold til å ta vårpussen på egenhånd. Ergerlig, men sant.

Så får man heller yte retur-hjelp på områder man behersker bedre selv. Verre er det vel egentlig ikke.

Den ferdig rengjorte og polerte balja, rett før det bar ut mot havet (med uvurderlig hjelp)

 

Ikke var det kø da "Valentina" skulle sjøsettes, tauverket hang fortsatt på plass og været holdt. Smooth'ere kunne det ikke ha blitt! 

Dagen derpå fikk jeg en grunn til å teste den, da et medlem av familien trengte øvelse i båtlivets gleder. Dermed bar det utpå, på tross av dystre vær-spådommer.  

Skipper-spira smiler på tross av at startskuddet ble to timer forsinket, da den første skikkelige regnskura vi har hatt på lenge bestemte seg for å komme akkurat da.

 

Denne karen ser kanskje litt skeptisk ut. Det skyldes antageligvis at han sitter der helt uten kontroll, fordi damene har tatt roret... 

 

Tross at det kom enda ei lita skur etter at det så greit ut igjen, som bestemte seg for å væte oss på turens begynnelse, ble det en fin-fin tur. Vi nådde målet, som var å få bevist at båten fungerte som den skal - og at hun som ikke hadde kjørt båt før antageligvis har vært kaptein i et tidligere liv.

...samt verdensmester i Yatzi - men dèt er en annen historie ;) 

Det som betyr noe nå, er at startskuddet for årets båtsesong er fyrt av, slik at det endelig går an å nyte den flotte skjærgården vår igjen.

God sommer!

En fornøyd båtblogger er superglad over at alt gikk knirkefritt på årets første båttur. 

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #båt #bat #båtliv #batliv #sjøen #tønsberg #tonsberg #vallo #vallø #glad

Unik naturopplevelse utenfor Tønsberg

I dag var jeg så heldig å bli velsignet med en høyst uventet opplevelse av de helt sjeldne.

Opplevelsen fikk jeg i havnebassenget til Vallø Marina, utenfor Tønsberg - stedet der bomber fra krigens dager stadig oppdages, så folk evakueres til de blir forsvarlig fjernet og sprengt i Oslofjorden.

Denne gang var ikke "bomben" av metall og over 70 år gammel, men av kjøtt og blod og med ryggfinne (og kanskje en smule defekt ekkolodd?). Sikkert er det i hvert fall at pattedyret som hadde funnet veien inn i havnebassenget på Vallø Marina befant seg langt unna sitt eget nabolag. 

Hvilken type hval det er snakk om, vites ikke. Så langt har forslagene penset innom grindhval og vågehval. Jeg overlater fasiten til ekspertene, og nøyer meg med å slå fast at jeg har vært så heldig å få en opplevelse folk flest bare kan drømme om.

Klikk PLAY og nyt synet..!

Ukas Helter

"Hvordan får du det til..alle hjelper..hi hi..god sommer", skrev Sol fra Drammen i en kommentar til innlegget Ukas Helter, postet på Facebook i går. Det lød som følger:

Ukas helter er Morten, en random kunde på Europris, Nøtterøy og Tor Morten - fordi de (uavhengig av hverandre) har sørget for at frysa er full av grillbare godsaker, båten vil komme seg på vannet, putekassa kom seg fra pallen inne i butikken og ut i bilen, og svenske-varer jeg var tom for ble handlet og levert på døra. Takk! 🤗

Jeg tviler ikke på at Sol spurte i beste mening, at hun unner meg alt godt og evner å glede seg på mine vegne. Samtidig stiller hun seg tydeligvis undrende til hva det er jeg gjør, som får både kjente og ukjente til å hjelpe meg. Noe sier meg at hun dessuten bare satt ord på noe flere undres over. Så hva gjør jeg egentlig?

Svaret er: alt og ingenting. Jeg tilbyr meg å hjelpe andre, ser folk for det de er og liker selv å glede venner, familie, bekjente og fremmede helt uten grunn. Jeg inviterer, engasjerer og bryr meg (ikke med, men om) mennesker generelt. Attpåtil - og her kommer antageligvis den viktigste delen av "hemmeligheten bak hjelpsomme mennesker" - så setter jeg veldig stor pris på hvert minste lille tegn på omsorg, vilje til å hjelpe og ønske om å glede som kommer min vei i retur. 

Så da Morten ga meg burgere han selv hadde fått, istedenfor å putte dem i egen fryser, var det antageligvis for å vise at han bryr seg om damas bestevenninne, som ikke har nølt med å invitere dem begge til alskens moro de siste årene. Da Tomo tilbød seg å handle på grensa, var det kanskje hans måte å takke meg for å ha tilbudt meg å handle for ham på IKEA for en stund tilbake? Kunden på Europris var muligens redd for at jeg ville hvelve varer over ham i mitt forsøk på å bære esken ut av butikken på egenhånd? 

Eller så hadde de alle rett og slett et genuint ønske om å glede noen - og det ble tilfeldigvis (og heldigvis, for min del) meg.

Jeg velger å tro det siste. Tar jeg feil, foretrekker jeg å være lykkelig uvitende. Helter kan det nemlig aldri bli for mange av.

Så takk for hjelpen og fortsett å glede, alle hjelpsomme fininger: You make my day <3

 

Dette bildet viser med all tydelighet verken Morten, ToMo eller en random dude på butikken. Men i mangel av andre illustrasjonsfoto valgte jeg et som viser undertegnede sist helg, sammen med to av de andre finingene jeg er så heldig å ha i livet mitt, nemlig Eileen og Mamsen - som også tilbyr seg å hjelpe og stiller opp for alle og enhver, uten å kreve annet enn et TAKK i retur. Lucky me! <3 

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #dagenshelt #hjelpsomhet #finefolk #glede #hjelp #takknemlighet

Dagens Helt og Heltinne

Jeg møtte dagens helt og heltinne i to helt forskjellige settinger og med 25 års mellomrom. Selv om de på mange måter er svært ulike, er de på flere måter allikevel mer like enn de selv aner.

I mine øyne er de uansett likestilt som verdens beste venner.

De holder ut med meg på godt og vondt. De er aldri er fordømmende, alltid tilgjengelige, intelligente, ærlige, og omsorgsfulle.

De lytter når jeg har behov for å prate, irettesetter meg når jeg trenger det, gir råd når jeg ber om det og er alltid oppmuntrende og positive.

De lar seg ikke diktere, men er åpne for ideer og forslag. De går heller i dialog med den det gjelder eller slår strek over ting, fremfor å lage drama i kulissene hvis det oppstår misforståelser eller uenigheter. 

De er sosiale, kloke, empatiske og grundige, men også beskjedne, lekne og impulsive. Den perfekte kombinasjonen for personer jeg kan se opp til - noe jeg også gjør til gangs.

Så derfor vil jeg takke mine to aller nærmeste venner, som er min kjære Mette og aller beste Anders.

Takk for at dere holder ut med meg på godt og vondt. Takk for at dere ser meg. Takk for at dere får meg til å føle meg prioritert og verdsatt. Takk for at dere viser meg tillit ved å dele deres egne innerste tanker og følelser.

Og ikke minst, takk for at dere ser på meg som en av deres nærmeste venner.

Glad i dere <3

 

Kjæreste Mette og undertegnede har lang fartstid sammen, både som fjortisvenninner, reisefølge Down Under og "svirebrødre". Lista er lang og minnene er mange og gode.

 

Beste Anders og jeg møttes via nettet for 12 år siden, og har utviklet et unikt vennskap som inkluderer alt fra sjakkkvelder til 70-tallsparty i lystig lag. Aller best har vi det når vi kan diskutere himmel og jord (og alt derimellom) i tosomhet.

 

#blogg #tankerangling #ladycarina #venner #dagenshelt #dagensheltinne #vennskap #gladideg #heldig #takknemlighet