Tilbake i bilen var jeg mer spent på innholdets kvalitet enn kvantitet, etter å ha plukket opp min første pose fra Too Good To Go på en lokal bensinstasjon.

Forundringsposen ble bestilt og betalt i Too Good To Go-appen dagen før, etter tips fra ei veninne. Nå sto den hemmelighetsfull og innbydende på passasjersetet;

Jeg skulle videre på kaffebesøk og hadde gitt beskjed om at det kom mat på bordet, men at jeg ikke ante hvilke retter som ville bli servert. Da jeg kom frem snek jeg til meg en liiiten titt, sånn bare for å forsikre meg om at det gikk an å sette posens innhold på bordet uten å skjemmes. Jeg ble ikke skuffet, da dette viste seg å skulle bli dagens lunsj:

Et raskt overblikk tilsa at jeg hadde fått 1 baguett med roastbiff og remulade, 3 skiver brød med henholdsvis skinke, ost og kokt egg, 1 supergul bolle med rosiner og et beger med fruktsalat – for bare 39 kroner..!

Ikke rart at tennene løp i vann, da herligheten sto ferdig dandert, klar til å bli fortært av to sultne ganer;

Tanken bak Too Good To Go er å minske matsvinn. Dette skjer i samarbeid med kafeer, restauranter, hotellkjøkken, dagligvarebutikker, bensinstasjoner og lignende steder, som tilbyr bevisste forbrukere overskuddsmat til en rimelig penge, fremfor å la spiselig mat gå i søpla.

Supert konsept, men holder det mål?

Appen virket litt rotete å finne frem i til å begynne med. Et pluss er det at den lar deg lagre favorittsteder og varsler om at det nærmer seg hentetid for det du har kjøpt, tipser deg om at det fortsatt er mat tilgjengelig på et å favorittstedene dine og lignende.

Men det viktigste er innholdet.

Jeg sitter igjen med en ambivalent erfaring etter mitt første møte med Too Good To Go. Alt i posen så riktignok delikat og godt ut, men dessverre holdt en drøy tredjedel av innholdet ikke mål, selv om “best før”-datoen tilsa at det skulle kunne spises samme dag.

Baguetten var superfersk og god, bolla og frukten helt greie, mens alle brødskivene ble stående urørt etter at første bit ble spyttet ut. Skivene var fuktige – på grensen til vasne – og pålegget smakte en blanding mellom gummidekk og parafin. Hva det skyldtes og om det var bedervet, aner jeg ikke, men ned svelget kom det i hvert fall ikke.

Kort oppsummert sitter jeg igjen med følgende erfaring:

• Enkelt å registrere seg og finne frem i appen, dersom man har en smule teknisk innsikt
• Posen inneholdt masse mat for en rimelig penge – og ble fortsatt rimeligere enn fullpris selv etter fratrekk for maten det ikke fristet å innta
• Beundringsverdig at noen klarer å fremme miljøtiltak samtidig som de øker landets brutto nasjonalprodukt
• Det gir en god følelse å kunne være råflott – uten å måtte belaste miljøet eller lommeboka  unødvendig mye

Jeg gir derfor Too Good To Go terningkast 4 – og en ny sjanse til å overbevise meg neste gang jeg fyser på noe smakfullt.

 

“All sannhet passerer gjennom tre stadier. Først blir den latterliggjort. Så blir den voldsomt motarbeidet, for så å bli akseptert som selvinnlysende”. 

(Schopenhauer)

Sparebanken ga grønt lys til bitcoinveksling: – Kryptovaluta er ikke et blaff, skriver nettavisen e24.no i dag. Dét kan være en indikasjon på at vi er i ferd med å entre det tredje og siste stadiet i Schopenhauers treori om sannhet – det vil si hvilken reaksjon nye eller kontroversielle meninger møter når de presenteres massene.

De som vil vite mer om teorien til Schopenhauer, kan klikke her for å lese nettstedet Nyttnorge.com sin interessante tolking.

Stadig flere aksepterer at kryptovaluta er kommet for å bli. Etter ville protester og dertil latterliggjøring, er den store masse endelig i ferd med å følge etter pionerene; dvs de som viste vei, og var først ute i forhold til å akseptere og implementerte Bitcoin, Ripple eller noen av de andre cirka 1400 virtuelle valutaene i sin økonomiske hverdag.

Hva er riktig og hva er galt? Hvilke teorier skal vi tro på og hva skal vi forkaste? Finnes det noen fasit eller begrensninger overhodet?

I overskriften nevner jeg noe essensielt i forhold til hvordan jeg selv møter alle ideer og teorier:

Jorda er flat.

Dét var en vedtatt sannhet i riktig, riktig gamle dager – for hvordan kunne vi ellers klare å gå rundt på jorda uten å ramle av? Det var noe ALLE skjønte. Foruten de få som løftet blikket og så forbi som egen nese og opp mot stjernene…

Antageligvis er det de samme menneskene som vil oppdage himmellegemer som ikke lar seg bortforklare som sjeldne værfenomener, hvis den tid kommer.

Sikkert er det i hvert fall at noen oppfinnelser, teorier og påstander bruker lenger tid på å komme seg videre fra 1. og 2. stadiet av Schopenhauers teori enn andre.

Gratulerer til kryptovaluta som med all tydelighet har klart å forsere de to første, og nå er i ferd med å entre det 3. og siste stadiet i løpet av et knapt tiår.

I’m in!

Er du..?

Hadde korrekturleserne i Byavisa sommerfest dagen før denne gikk igjennom nåløyet, tro?

 

 

Etter å hva lest annonsen, sitter jeg og lurer på om ekteparet som komponerte den ofte har blitt beskyldt for å være litt i tåka – og om de har noe imot folk som holder seg unna alkohol – siden de gjør et poeng ut av at de verken er laget av røyk eller er avholdsfolk?

Hvorfor de vil oppholde seg i 50 årer hele sommeren før de er klare til å flytte inn i et hus, er om mulige en enda større gåte.

Og slik går ny dagan…

Forskrekkelsen ble stor da vi innså at agenten jeg benyttet for å booke flyreisen til Malta hadde kansellert bestillingen vår.

Et knapt døgn etter at flyreisen ble bestilt – og bare timer etter at en av selskapets agenter, med sterk indisk aksent, forsikret meg om at det antageligvis bare var en forsinkelse som gjorde at den endelige bekreftelsen lot vente på seg, fordi en tur som skal gå av stabelen lenger enn 1 uke frem i tid så godt som alltid går i boks – dukkket denne mailen opp:

 

Det jeg tok for å være en reservasjonsbekreftelse viste seg altså bare å være en en bekreftelse på at vi hadde lagt inn en forespørsel. Du hellige ku, så lite moro dette var!

En dobbeltsjekk i agentens egen app bekreftet at flyturen måtte bestilles på ny;

 

 

Et panisk nettsøk senere viste at Norwegian har direktefly fra Gardermoen til Malta tilgjengelig de nærmeste ukene – med unntak av akkurat den dagen vi allerede hadde booket og betalt hotellet – selvsagt uten avbestillingsgebyr (man er da optimist!)

Valget sto derfor nå mellom å

1) godta inntil 19 timers ekstra reisetid og diverse mellomlandinger ved å fly med eksempelvis SAS eller Lufthansa

2) kansellere hotellet uten mulighet for refusjon og velge et helt annet reisemål, eller å

3) godta èn mellomlanding, dobbel så dyr flyreise, en ekstra natt på hotellet og tap av arbeidsinntekter (fordi turen må fremskyndes en dag).

Valget falt på sistnevnte. Nå har vi derfor ikke lenger bare en råbillig tur til et spennende reisemål en drøy flytur unna å se frem til. Jeg har nå flere skremmende flyturer å grue meg til, Bestis må løse utfordringen det er å få seg en ekstra fridag på kort varsel – og begge merker at det svir litt ekstra på (penge)pungen.

Reisemålet er og blir spennende – og igjen setter jeg min lit til at fastlegen også denne gang er raus med flyskrekkhjelp i form av reseptbelagte “apedop-piller” (som mine skjønne “små” kaller pillene jeg tar rett i forkant av flyturer for å slippe å sippe non-stop).

Får bare håpe jeg rekker å få en time hos ham innen den tid, ellers blir reisen frem og tilbake antageligvis mer spennende for følget mitt enn han så for seg da han ba meg med på tur.

Hva HAR jeg gjort, var det første jeg tenkte da bestillingsbekreftelsen dukket opp på på skjermen.

Jeg har flyskrekk.

Ikke sånn vanlig “Jeg gruer meg litt til å fly”- varianten, men typ; “Dette går til helvete – NÅ dør jeg!”

Allikevel gikk jeg med på å reise på tur denne sommeren med bestisen min, da han foreslo det i fjor.

Hverken destinasjon eller tid ble avtalt før ferien hans var spikret. Det viste seg at jeg heldigvis har fri samme uken, selv om jeg uheldigvis må takke nei til en invitasjon jeg trodde kunne kombineres, da alle avganger til Malta er lagt til lørdagen uka før.

Så nå befinner jeg meg i hovedstaden med bestis, hvor vi feirer at flybilletter og hotellrom (selvsagt med to enkeltsenger) er i boks.

Hvordan de neste ukene blir, i forhold til å håndtere stresset som følger med det å vite at jeg må ut å fly, gjenstår å se. Malta befinner seg jo en nesten 4 timers “Jeg er så redd at jeg griner og føler at jeg må spy”-tur unna.

Hurra (I think)!!!

En skål er på sin plass når ferien er i boks. 

De siste par dagene har jeg spart nesten ti tusen kroner uten å forsake noe som helst. Vil du vite hvordan du kan gjøre det samme?

Dette lyste mot meg, da jeg tok en nærmere titt på en duk som lå i tilbudskassa til den lokale Jysk- butikken jeg var innom tidligere i dag:

 

 

De fleste er nok enige i at det eneste butikken reduserte i forbindelse med varens noe klønete prismerking, var muligheten til å få den solgt.

At en vares pris bestemmes ut fra tilbud kontra etterspørsel, var grunnleggende lærdom, da jeg studerte markedsføring og salg sent på 80- tallet.

I noen tilfeller blendes folk antageligvis av troen på at de kan gjøre et kupp, mer enn tanken på at de trenger varen.

Ta tilfellet over som eksempel.

Dersom førprisen var 1049,- og nåprisen den samme som på bildet, ville det antageligvis dukket opp noen som tenkte at duken må være av veldig god kvalitet, og at 649,- derfor var rimelig (selv om de allerede har skapet fullt av duker).

Det gjelder altså å være bevisst både pris og kvalitet, dersom du skal få mest mulig igjen for pengene.

Det mest effektive for tykkelsen av lommeboka sin del, er selvsagt å la alle unødvendige impulskjøp være. Allikevel er det ikke kutt i innkjøpsvanene dine som er utslagsgivende for tipset jeg vil gi deg nå.

Så hva er hemmeligheten? Hvordan kan jeg ha spart nesten 10.000,- uten å kutte nedpå noe som helst?

Here goes;

Jeg har som folk flest lån.

Lånet skyldes at jeg i årenes løp har kjøpt meg både hus, bil og båt.

Å være i besittelse av så mange og store verdier, krever at jeg er forsikret.

For å kunne betjene lånet og forsikringspremien (og alt annet som følger et hushold), må jeg jobbe.

Via jobben ble jeg medlem av et fagforbund.

Fagforbund flest forhandler frem gode tilbud på medlemmenes vegne – og i mitt tilfelle har de blant annet klart å “grine til seg” en av landets laveste renter på boliglån, samt et par veldig gode forsikringsavtaler.

Begynner du å se tegninga?

Etter et par mail hit og dit, og litt heftig telefonpruting med særs hyggelige forsikringsagenter, hadde jeg halt i land et par veldig fordelaktige avtaler.

Resultatet ble 7.000,- lavere renteutgifter og 2.000,- mindre å betale på en enda bedre forsikringavtale enn jeg hadde i utgangspunktet.

Grei “betaling” for et par timers innsats!

Alle som jobber er ikke organisert. De vil jeg anbefale å melde seg inn ASAP. Javisst koster det noen hundrelapper per måned, men til gjengjeld gir det foruten dette, ofte også gratiskurs, juridisk hjelp og invitasjon til sosiale arrangementer.

Ikke alle har en jobb å gå til, eller har tilgang til medlemskap i et slagkraftig forbund via arbeidsplassen. De vil jeg anbefale å gjøre det jeg alltid har gjort – uavhengig av daværende arbeidssituasjon;

 

1. Ta en årlig gjennomgang av husholdningens

• Strømavtale
• TV- abonnement
• Forsikringer
• Lånerente
• øvrige abonnement og avtaler

2. Kontakt flere aktører og be om et tilbud

3. Kontakt selskapa du er kunde hos og si du vurderer å bytte leverandør fordi du synes du betaler for mye og spør om de kan gjøre noe med prisen

3. Gjør alle du kontakter klar over at du er i dialog med flere aktører

4. Velg tilbudet som gir deg mest valuta for pengene

4. Kutt ut abonnement du ikke benytter deg av

 

Følger du disse rådene, vil du kunne spare titusener av dine hardt inntjente penger hvert år – uten å måtte ofre annet enn noen få timer av fritiden din.

Kan jeg, så kan også du.

Lykke til!

 

 

 

I konfirmasjonstiden er det mange, og tildels sterke, følelser som settes i sving.

Stress befinner seg antageligvis høyt oppe på følelsestoppen blant foreldre og foresatte som forbereder den store dagen, slik jeg selv hadde gleden av å gjøre for 12 år siden (noe du kan lese mer om HER).

Stolte besteforeldre over det ganske land tenker kanskje tilbake til da de selv sto i det, og tilbyr derfor forhåpentligvis sitt stressede avkom en etterlengtet hjelpende hånd.

Konfirmantene selv er antageligvis både forventningsfulle og bekymret i forkant av den store dagen. Forventningene dreier seg antageligvis mer om innholdet på gavebordet enn løftet som skal fornyes. Bekymringene dreier seg derimot stort sett om hvor flaut det er å være sentrum for alles oppmerksomhet som 14-15 åring. Dessuten er det helt forferdelig kjedelig å måtte klare seg noen timer uten den uunnværlige mobilen mens det hele står på.

Dessverre er det stadig oftere andre grunner enn redselen for å være dagens tema, som får hovedpersonen og de som står hen nær til å grue seg i forkant av slike anledninger.

Som nevnt over var jeg selv hovedorganisator av en slik dag. Da barnefar og jeg ikke hadde vært et par på årevis, innebar det at jeg måtte bestemme meg for hvordan jeg skulle forholde meg til familien jeg tidligere var en del av, og deres nye svigerfamilie. Jeg valgte å være inkluderende, noe som ble veldig vellykket og gjorde dagen til en hyggelig opplevelse for alle parter.

Allikevel skrev jeg følgende status på Facebook for noen år siden, som dukket opp i gårsdagens Minner:

 

 

Innlegget ble skrevet da det som startet med et hyggelig samarbeid i forbindelse med familiens neste konfirmasjon, strandet i 12. time. En nyoppstått uenighet vedrørende noe helt annet, førte til at vertskapet erklærte halve gjestelista uønsket i selskapet.

I ettertid har jeg forstått at det ikke er uvanlig at gjestelister redigeres utfra hensynet til de voksnes såre følelser – gjerne under dekke av at det er til konfirmantens beste å unngå konflikter på en slik dag.

Som skilsmissebarn vet jeg derimot at det å legge sine egne, personlige uenigheter til side, stille opp og oppføre seg som folk, betyr mye mer for en ungdom enn stort selskap og fine gaver…

I min families eget tilfelle er stormen stilnet for lengst og hovedpersonene uansett så store at de ikke er avhengig av de voksne rundt seg på den samme måten lenger. Allikevel vil det være anledninger der det er naturlig å ha begge sidene av familien tilstede samtidig. Det gjelder bryllup, dåp, jubileum, alvorlig sykdom og begravelser. Da er det viktig å gjøre sitt for at tonen blir god og at alle rundt bordet inkluderes i samtalen, uavhengig av “tilhørighet” og episoder fra fortiden. Den siste tidens hendelser gjør at jeg har stor tro på at det vil gå greit.

Som skilsmissebarn, mor, venn og medmenneske har jeg flere ganger hoderystende observert at det som burde være en samlende anledning, forvandles til en krigsarena – der voksne mennesker uten forstand handler utfra egne, gjerne følelsesbaserte motiv, fremfor å ta hensyn til barnas ønsker og følelsesliv.

Det er heldigvis håp.

Inntil nylig var jeg inngiftet familiemedlem til en flott konfirmant av året. Det er naturlig nok ikke et selskap jeg hører hjemme i nå, men det å vite at både jeg selv og mine nærmeste sto på gjestelisten i utgangspunktet, var en god følelse for oss som var glade i hverandre. Spesielt siden det var helt motsatt av ekskluderingen som tidligere hadde pågått fra ett og samme hold.

En slik helomvending står det respekt av, og er et eksempel til etterfølgelse.

Kjære foreldre og foresatte av årets konfirmanter; Tenk ikke på hva din egen konfirmant skal måtte tåle for at du skal få en fin dag. Tenk over hva du selv kan gjøre for at dagen skal bli finest mulig for konfirmanten.

Dèt er en fin gest å gi i gave til en som er i ferd med å entre voksenlivet.

“Hva tenker du på?”, startet jeg et Facebook-innlegg med for nøyaktig 6 år siden. 

Det som slo meg da jeg leste innlegget, er at det er tidløst og fortjener å deles igjen:

Jo, jeg tenker at det er en mening med alt som skjer. At forskjellen på hvordan mennesker oppfatter en og samme hendelse, skyldes deres erfaringsgrunnlag og evne til å se muligheter i enhver situasjon – og ikke minst viljen man har til å gripe mulighetene når de oppstår. Der og da! :))

Noen liker å dyrke all verdens elendighet ved å forsikre seg om at alle og enhver (til enhver tid) vet hvor ille de har det. Andre bruker sine nærmeste til å tømme tanken og be om råd, før de tar et skritt bakover, får oversikt over “skadeomfanget” og analyserer situasjonen;

– Er skaden uopprettelig?

– Ville den oppstått før eller siden?

– Er det noe jeg selv har gjort som førte til den, og hva kan jeg i så fall gjøre annerledes neste gang?

– Hva kan jeg gjøre for å bedre situasjonen?

– Hvilke muligheter gjenstår?

– Hvilken erfaring gir dette meg?

– Hva GODT kan komme ut av det?

Min konklusjon etter noen særdeles utfordrende år, er at;

* HVER gang en dør lukkes, gir det deg muligheten til å åpne en ny – og finner du den ikke, så bygg og monter den selv.

* Ikke forvent noe av andre. Bli heller positivt overrasket når de rundt deg viser omsorg, lojalitet og initiativ – og VIS at du setter pris på det, i ord og handling.

* Still opp for de du er glad i, uavhengig av hva du tror de er villige til å gi i retur – sitt uansett ikke på rumpa og vent på at andre skal gjøre noe for deg først. Det kommer det ALDRI noe annet enn bitterhet ut av.

* Unn alle du liker å ha det bra, uavhengig av din egen situasjon – og minimer makten til de som vil deg vondt, ved å bestemme deg for at de ikke er verdt å bruke energi på (det vil ALLTID være de som har det bedre eller verre enn deg. Det endrer ikke DIN situasjon. Det eneste din holdning til andre endrer, er hvordan DU SELV oppfattes.)

* Godta situasjonen – eller gjør noe med den. Andre valg finnes ikke.

DET tenker jeg altså på, en helt vanlig tirsdag… fordi jeg føler meg superheldig! 🙂 De siste årenes utfordringer har nemlig vist meg hvem jeg kan stole på, hvem som stiller opp uten å forvente annet enn et takk i retur og hvem som vil meg godt. Jeg har fått spennende muligheter, artige opplevelser, nyttige erfaringer og særdeles flotte bekjentskaper – men aller viktigst; jeg har blitt gitt muligheten til å kunne hjelpe andre i samme situasjon – og DET gjør MEG glad :))

Tirsdagsklem til alle som en der ute, fra en noe i overkant filosofisk Carina 😉

Som avslutningen tilsier ble innlegget skrevet på en tirsdag. 6 år senere innser jeg at dét langt fra er den eneste likheten med dagen i dag. 

Hva morgendagen vil bringe, gjenstår å se. At det blir en spennende dag er det eneste jeg vet med sikkerhet. 

Sikkert er det også at utfallet av den vil få meg til å huske den – ikke bare 6 år frem i tid, men for evig og alltid. 

Det spørsmålet kommer gjerne når jeg forteller at jeg er allergimedisin-fri på tiende året, men allikevel er i stand til å sitte ute og kose meg midt i pollensesongen, uten symptomer.

Jeg fikk påvist pollenallergi da jeg var 19 år. De neste 20 årene utviklet årstiden (jeg tidligere alltid elsket) seg til å bli et mareritt av kløe, nys, snørr og fatigue.

Etterhvert ble også timotei, burot og hundepels en del av nei-listen. Plagene oppsto dermed ikke bare på våren, men varte fra slutten av mars og til langt utpå senhøsten – samt året rundt når jeg måtte omgås våre firbente venner.

Fortvilelsen var stor, og alle som har opplevd det samme, vet hvor depressivt det er å måtte ta til takke med å observere naturens eksplosjon av lukt og farger fra innsiden av stuevinduene, fremfor å kunne oppleve det på kroppen fra utsiden.

Rett før jeg rundet 39, ble jeg tipset om et produkt av en tidligere sykepleier. Hun hadde sett seg lei av symptombehandlingen helsevesenet driver med, og ønsket heller å jobbe med forebygging som gjør kroppen i stand til å reparere seg selv. Produktet hun introduserte, mente hun hadde potensiale til å styrke kroppens immunforsvar på grunn av dets høye innhold av antioksidanter.

Det hun sa hørtes logisk ut, men da hun viste meg “mirakelproduktet” hun påsto kunne være roten til alt godt, satt jeg bare og måpte og lurte på om hun ikke bare trodde på dette, men også på julenissen – for dette kunne da ikke være mulig!?!

Produktet hun viste meg var nemlig dette:

 

Sjokolade som helsekost – for godt til å være sant, eller godt på alle måter?

 

Helt riktig: her satt en erfaren sykepleier foran meg og oppfordret meg til å spise meg sunn på sjokolade!

Skit au, tenkte jeg, etter å ha smakt på en. Om det ikke helper på noen av plagene mine, vil det definitivt hjelpe på humøret! Dermed bestilte jeg min første boks med Xocai sunn sjokolade, og startet straks å knaske i meg 3-4 deilige biter hver dag så fort den kom i hus.

Ikke en dag har jeg angret, for da våren kom det året, og jeg tok sjansen på å gå den i møte uten kortisonsprøyte, allergipiller, nesespray og øyedråper innabords, kom aldri “the big bang” som forventet. Istedenfor kunne jeg –  for første gang på 20 år –  oppleve at våren kom, våren var her og våren gikk… uten at jeg merket noe til pollenallergien!

Selv hus der de hadde hund, kunne jeg besøke, uten å reagere – og jeg skjønte ingenting!

Et par-tre ganger siden da har jeg forsøkt å være “sjokofri” samtidig som raklene slipper sitt gule støv over østlandet, bare for å se om det er noen forskjell… og angrer like mye hver gang, når nysing, rennende nese og kløende øyne jager meg til sengs, så sliten, så sliten, så sliiiiten..!

Om mørk sjokolade laget av kaldpresset kakao, acaibær og blåbær-ekstrakt er løsningen for enhver allergiker, verken kan eller skal jeg påstå. Det eneste jeg vet sikkert er at den beviselig inneholder store mengder antioksidtanter (3 biter gir mer enn 100.000 ORAC, hvilket er kravet for superfood), så lite karbohydrater at den kan spises selv når man går på lavkarbo-diett, sunt fett (fordi den ikke er varmet opp under produksjon) – og at den har hjulpet meg i så stor grad at jeg ikke lenger gruer meg til våren!

Hvis min historie – og facebooksiden jeg har opprettet for å kunne hjelpe andre med å få tak i herligheten (trykk her for å besøke den) – kan hjelpe flere, så er det ingenting bedre enn det – og uansett er det jo ikke spesielt trist å kunne spise sjokolade 3-4 ganger hver eneste dag, med verdens beste samvittighet???

 

Denne dama gruer seg ikke lenger til våren, men gleder seg vilt til å kunne nyte enda en eksplosjon av farger og lukt fra utsiden av stuevinduet!

Har du grunn til å grue deg til det som kommer, eller har du ting nok på stell til å kunne ha is i magen fremover?

Omtrent slik vinklet Nettavisen saken, da de her om dagen varslet det norske folk om neste forventede renteøkning – en spådom som slo til, da Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,25 % i dag.

Hva betyr en slik renteøkning for mannen i gata – det vil si deg og meg?

Det er en kjensgjerning at husholdningenes gjeldsgrad har steget de siste årene, og for tiden er langt høyere enn hva regjeringen er komfortabel med. Sagt på godt norsk: de fleste har for mye gjeld i forhold til hva de eier*

De av oss som befant seg på Tellus mot slutten av åttitallet har boligkrakket friskt i minne. Den gang førte uheldige økonomiske konjukturer til at renta steg til den ble tosifret. Dette gjorde at mange etterhvert slet med å håndtere gjelden sin, noe som igjen førte til at stadig flere ikke så noen annen utvei enn å selge hus og hjem.

Dessverre havnet så mange i lignende situasjon at markedet til slutt flømmet over av boliger. Dermed kicket tilbud-og-etterspørsels-kurven inn. Det vil si at de få som hadde økonomi til å kjøpe bolig nå hadde så mange alternativ å velge og vrake blant at de kunne legge inn skambud, og få det akseptert av desperate selgere – som kjente kreditorenes pust i nakken.

Resultatet ble at boligprisene falt drastisk, mange boliger ble tvangssolgt og ulykkelige selgere ble sittende igjen med stor gjeld etter salget.

Dette scenarioet ønsker ikke regjeringen en repetisjon av. Derfor har de allerede i årevis advart oss mot å stifte for høy gjeld i forhold til inntekt og eiendeler, og pålagt låneinstitusjoner å stille alt strengere krav til potensielle kunder. Men fungerer det?

Jeg linket til Din Side sin “Sløsekalkulator” på Facebook her om dagen, med spørsmål om noen turte å fylle den ut og legge ut resultatet i kommentarfeltet. Engasjementet lot ikke vente på seg, og det var artig å se variasjonene – men akkurat som forventet, ble det også kommentert av enkelte at postene i kalkulatoren ikke viste sløsing, men prisen for å leve livet.

Svaret mitt ble at det var interessant å se spriket i folks “sløsing”, men at jeg ikke skjønte hvorvidt det betyr at noen bruker mer enn andre, eller at enkelte bare er mer ærlige med seg selv? Hun som skrev at: “…så lenge lønna står til forbruket, kommer man ikke i Luksusfellen” sa det bedre enn de fleste, og fikk meg til å tenke at det å overleve livet er det samme som å ha råd til et sted å bo og mat på bordet – mens det å leve livet er å kunne nyte god mat og drikke, reise på tur, fylle hverdagen med meningsfulle aktiviteter og kunne unne seg det man trenger – når man trenger det.

Sistnevnte mulighet forutsetter at man har oversikt, struktur og kontroll over egen økonomi.

At alle ikke har det – og heller ikke ønsker å minnes på det – kom tydelig frem i kommentarfeltet da jeg repostet innlegget Hvordan står det til med privatøkonomien? fra 2016, for en stund siden. Jeg skulle ikke komme her og komme her, og ble helt tydelig oppfattet som både ovenfra-og-ned og belærende av enkelte. Sist jeg postet det var reaksjonene udelt positive, så det er tydelig at noen følte seg mer truffet denne gang. Hvorfor det er slik, vet de best selv, selv om jeg selvsagt gjør meg noen tanker, når reaksjonen kommer fra noen som vet at jeg har hatt det trangt økonomisk mer enn èn gang i livet og har måttet forsake mye for å komme dit jeg er økonomisk i dag.

Tilbake til dagens renteøkning og hvilke konsekvenser det vil få for deg og meg.

Noen vil ha fremtidige renteøkninger bakt inn i budsjettet sitt allerede, og kan dermed – som Nettavisen skrev – ha is i magen også til høsten, og beholde flytende rente også når neste oppjustering ventes. Andre vil derimot ha så lite å gå på at de burde ha bundet renta før dagens økning ble kjent.

Dessverre vil alt for mange møte den økte utgiftsposten med et skuldertrekk og heller dra kredittkortet oftere for å kunne opprettholde dagens forbruk, enn å knipe inn på godene de mener seg berettiget til å ha, uavhengig av inntektsnivå og gjeldsgrad.

Dette er hovedgrunnen til at både økonomer, regjeringen – og vi som ønsker å gjøre folk bevisst verdien av en velfungerende privatøkonomi – frykter resultatet av flere renteøkninger i nærmeste fremtid.

Allikevel er jeg fast i troen på at flytende rente er det beste valget for de som har råd til å ta sjansen – enn så lenge.

Skal – skal ikke? Om du burde binde renta før høsten eller ikke, is the question..!

 

*Gjeldsgraden finner du ved å dele summen av gjelda di på summen av eiendelenes verdi. Er svaret “1” eier banken i praksis alt du eier og har. Et lavest mulig tall er derfor å foretrekke, da det betyr at du selv eier differansen (regnet i prosent).