ladycarina Med skråblikk på livets små finurligheter.

Like sikkert som at “alle” slankekurer begynner på en mandag, like sikkert er det at det store flertall av befolkningen har intensjoner om å begynne et nytt og bedre liv hver eneste gang kalenderen viser 1. januar.

Det virker som om folk tror at ting har større sjanse til å bli bedre, større og raskere – og vi selv rikere, flinkere og slankere – i januar, men er det virkelig noe annet enn tallet vi har skrevet sist i datoen de foregående 365 dagene som automatisk endrer seg etter at bråket fra tusenvis av nyttårsraketter har stilnet?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Licensed from: dvarg / yayimages.com

Jeg har hatt noen forsett opp igjennom årenes løp. I ungdommen skulle jeg forelske meg mindre og svakere, la håret gro og bli en bedre datter for mine håpefulle.

I 20-årene slo medmenneskeligheten inn og jeg bestemte meg for å lære meg tegnspråk. Ikke fordi jeg kjenner noen døve, men nettopp fordi jeg (som de fleste hørende) ikke kjenner noen. Den gang (som nå) mente jeg at det var det komplette idioti å påtvinges nynorsk på  skolen, når vi ville hatt mye større nytte av å lære døvespråk, slik at denne gruppen mennesker slapp å bli ekskludert fra resten av samfunnet på alle områder som krever andre måter å kommunisere på enn skriftlige.

I 30-årene hadde jeg innsett at forsett sjelden blir gjennomført og anså det derfor som bortkastet å bruke tid på å lage noen eller dvele over hva de skulle gå ut på. 

Etter at jeg rundet 40, må jeg innrømme at jeg (som de fleste “gæmliser”) stikker fingeren stadig lenger ned i jorda og tenker over hvem jeg er, hva jeg gjerne skulle vært og hvorfor ting er blitt som de er blitt – og ender opp med en stadig lengre liste år etter år.

Licensed from: mrdoomits / yayimages.com

På Facebook får vi opp gamle minner. Dagens minne tipset meg om foregående års gode intensjoner og ga inspirasjon til dette innlegget. I min verden har forsettene nemlig aldri dreid seg om å få kjæreste eller å slanke seg, men et ønske om å endre en situasjon eller ta kontroll over egen skjebne.

Jeg scrollet meg derfor nedover siden min og begynte å sammenligne løftene jeg har pålagt meg selv de siste årene.

På tampen av 2012 skrev jeg følgende:

“Et nytt år står på trappene, noe som betyr at nye muligheter vil banke på døren. Gleder meg til å åpne opp og se hva livet har å by på! Gode mennesker, fine opplevelser og spennende utfordringer vil inviteres inn, mens alt som minner om energityver, snyltere, negg’er og egosentikere skal få stå i kulda og fryse (til de eventuelt tar skjeen i en annen hånd) 😉 Mitt fortsett er at livet i hovedsak skal romme positivitet, løsninger og lykke i 2013 – og sikter jeg på stjernene, vet jeg at jeg i det minste vil nå månen 😉) Så derfor.; Vær din egen lykkes smed og gjør 2013 til et GODT nytt år! ♡”

Intensjonen var god, og jeg trodde fullt og fast på at jeg skulle få det til. I etterpåklokskapens lys ser jeg at det er visse personer jeg med fordel kunne unngått å dra inn i livet mitt og andre jeg burde ha skjøvet bort tidligere, men, men… tanken var i hvert fall god.

På tampen av 2013 fikk jeg tydeligvis et anfall av ærlighet og skrev følgende om mine planer for 2014:

“Hva er DINE forsetter? Jeg vurderer å drikke mindre (øl), elske og ære kun én (ad gangen) og være 100 % ærlig (når jeg ikke drar en hvit løgn)… Og med det ønsker jeg dere alle et Godt Nytt År! c”,)”

Det løftet klarte jeg å holde uten problemer. Det har blitt mye rødvin siden da, for å si det sånn…

I desember 2014 var jeg tydeligvis så innstilt på å endre min fremtidige fortid at jeg konkluderte med følgende:

“Det eneste som sier noe om fremtiden, er fortidens handlinger og reaksjonsmønster. Jeg vil derfor bruke 2015 til å skape en fortid jeg kan være stolt av å ha som referanse, når fremtidens fremtid skal spås. Dét er mitt forsett.

Godt Nytt År, Godtfolk!”

I og med at siste halvdel av 2015 viste seg å bli fylt av hyggelige overraskelser og positive hendelser, vil jeg definere dette løftet som en delvis suksess 🙂

På slutten av 2015 hadde jeg følgende tanker om året vi akkurat forlot:

“Hvorfor gå for nye, fine forsetter for 2016, når jeg har alt å vinne på å fortsette trenden jeg startet i fjor? Da sluttet jeg å tilby mitt nærvær der det ikke var ønsket. Ga opp å prøve å inkludere de som ikke vil være en del av et større fellesskap. Sluttet å bry meg om halvsannheter sladrekjerringer av verste sort serverer omgivelsene. I stedet begynte jeg å fokusere på de som vil elskes av meg. De som er villige til å gå i dialog, uten å la egne negative følelser stå i veien for et fruktbart samarbeid. De som kvalitetssjekker halvsannheter med kilden, istedenfor å videreformidle tøv. De som er positive. De som ler mer enn de klager, ser på problemer som utfordringer og unner andre å ha det bra! 😊 Resultatet ble ikke som forventet. Istedenfor å fortsette livet “alene”, slik jeg var innstilt på, har det siste halvåret bestått av positive overraskelser i form av kjærlige handlinger, inkluderende valg, familiehygge, fantastiske venner og kos, kos og atter KOS! Så takk for et overraskende 2015 og velkommen til et enda mer spennende 2016! Klem til alle som en fra et slitent (men hæppi) surrehue  “

Dessverre skulle 2016 vise seg å bli året jeg innså at jeg fortsatt omgås folk som setter egoet over fellesskapet, folk som setter hensynet til eget følelsesliv over følelsene til de mest hjelpeløse av oss og folk som møter ethvert forsøk på å inkludere med ekskludering.  

Foruten å bli mer påpasselig med å plassere ansvaret der det hører hjemme i fremtiden, nøyer jeg meg med å repetere noen tanker jeg skrev ned i 2012, og som jeg stadig føler er like beskrivende:

“Vi som er fornøyd med livet, er det ikke fordi vi eier alt vi ønsker oss og har en problemfri tilværelse. Vi har simpelthen innsett at du først blir lykkelig når du lærer deg å sette pris på det du har råd til, slutter å måle deg opp mot andre, fokuserer på hva godt enhver utfordring kan føre til og minner deg selv på hva du har å være takknemlig for – hver eneste dag.

Lykke oppstår ikke når det klages. Lykke LAGES”

Med de ordene vil jeg ønske dere alle et riktig GODT NYTT ÅR og lykke til med forsettene.

PS: Jeg kan fortsatt ikke et kløyva ord på “døvespråk” utover:

Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

#blogg #nyttårsaften #januar #nyttårsforsett #løfter

Ingenting gir mer julestemning midt i førjulstria enn en skikkelig nissefest!

Da det var mindre enn en uke igjen til jul, inviterte jeg vennegjengen med familie og venner til nissefest.

Det har lenge vært en tradisjon i min families omgangskrets å møtes utkledd som nisser rett før jul, men da moder’n rundet 60 spurte hun så pent om jeg ville overta stafettpinnen. Siden da har de fleste av min mors venner falt fra, mens stadig flere av mine dukker opp, år etter år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er 34 år siden jeg første gang kledde meg ut som nisse og møtte opp på en avsidesliggende kafè langs hovedveien for å spise juletallerken, ta lodd og få godtepose av nissen 2. søndag i advent.

Det eneste som er endret siden den gang er at vi nå møtes den søndagen som passer best, bytter gaver a la Secret Santa og at jeg ikke lenger får noe av nissen, men må se egne og andres unger få godtepose av nevnte rødkledde kar.

Nissen trosser snømangel og andre klimaendringer og dukker heldigvis opp hvert år. Noen år er han ikke like ivrig i tjenesten, men de siste årene har vi vært veldig heldige med årets utvalgte.

Han som fikk jobben denne gangen er i hvert fall sikret jobben så lenge han vil, for mer perfekt nisse skal du lete lenge etter (takk, Stener!). 

Når selv de på rundt 20 år insisterer på å få pakke og klem av den rødkledde karen, vet du at tradisjonen sitter godt 🙂

Som en liten pjokk på 6 år som jeg delte bord med sa, med en dyp rynke synlig i panna: “Det ER jo litt rart at nissen klarer å levere gaver til ALLE på hele jorda på bare ÈN dag, da?!?” Og så var diskusjonen i gang (til latter fra resten av tilhørerne rundt bordet).

Jeg vil oppfordre alle om å ta seg tid til å skape og nyte øyeblikk som dette i hverdagen. Finn et egnet sted, opprett et arrangement og inviter venner og familie! Det trenger ikke å koste stort. Det eneste “kleskravet” vi har er nisselue, alle kjøper egen mat, Secret Santa er frivillig, godteposene koster 30 kroner per stykke, og lokalene og kaffe får vi gratis av kafeen vi møtes på, som takk for over 30 års godt samarbeid.  

Og best av alt: det skaper tradisjoner, som igjen skaper gode minner – for livet.

God førjulstri, kjære leser.

Nissen fant jaggu meg frem i år også, til stor glede for både store og små..!
 

#blogg #jul #nisse #nissen #nissefest #fest #juletallerken #julemat #pakke #gave #cafè #middag #nisselue #moro #venner

Like sikkert som at det går mot et nytt år når kalenderen viser desember, like sikkert er det at årets travleste tid for taxinæringen er i gang. Da skal alt som kan krype og gå langt og ofte nok til at de kommer seg på jobb og kan kalle seg ansatt, på byen… og hjem igjen.

For mange er dette den eneste gangen de tar seg tid og råd til å gå på byen i løpet av året. 

Det er atter julebordsesong.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alle som har befunnet seg på Tellus lenger enn tre dusin solverv, og er i stand til å holde en jobb ut desember et hvilket som helst gitt år, har antageligvis deltatt på årets viktigste rotbløyte en eller flere ganger.

Ironisk nok er det som oftest ikke ungdommen som gjør mest ut av seg ved slike anledninger. Nei, det er gjerne FFF’erne som slår til (de Feite og Ferdige over Førti), der de – med en iver større enn den Bill Clinton viste da han tok sigaren ut av etuiet – viser sjefer og kollegaer hvor gode de er til å drite på draget… fortrinnsvis i full offentlighet, mens noens kamera foreviger seansen for kommende utdriting på pauserommet.

Ingenting er mer moro enn å se seniorrådgiver Hansen på to-og-seksti klype frøken Nilsen på nitten fra fakturaavdelingen i rumpa hver gang hun passerer ham for å nå toalettet i tide. At frøken Nilsen etter hvert velger å holde seg til øynene blir skvulpende gule, framfor å måtte slå bort slabbedaskens pølsefingre fra stussen sin hver gang Hansens side av bordet må forseres, er det nok ikke like mange som får med seg.

Grunnen til at de over 40 takler kombinasjonen “noen timers frihet” og alkohol så mye dårligere enn ungdommen, tror jeg kommer av at den yngre garde er mer vant til å frekventere byens utesteder, og ikke føler at det er nå eller aldri når sjefen endelig inviterer til kalas i desember. Ei heller er sannsynligheten særlig stor for at den yngre garde i hovedsak består av gifte dagdrømmere som endelig kan bruke fylla som unnskyldning for å prøve seg på nevnte frøken Nilsen fra fakturaavdelingen – vil jeg tro.  

Hva er det som gjør at vi mister hemningene så totalt når vi er på julebord?

Øyvind Blunck beskriver resultatet av overvettes rause sjefer med ubegrenset bar-budsjett så fint i sketsjen fest i magen. Den kan sees ved å trykke på linken, og fungerer supert som skrekk og advarsel i forkant av den store kvelden, så man slipper å miste kontrollen og fadesen er et faktum. Uansett er det en herlig beskrivelse av en litt for livlig kveld fra innvortes perspektiv!

Undertegnede har selvsagt også vært på julebord i år. I mangel av spandabel arbeidsgiver, falt valget på en hyggelig kveld i regi av verdens fineste  og mest inkluderende vennegjeng. Julebordet ble bestemt så tidlig som primo september, og samlet drøyt 25 glade mennesker til fest og moro forrige helg.

Som stemningsrapport-teaser legger jeg ut et bilde av undertegnede ferdig pynta og klar til dyst:

Før-bildet er tatt hjemme, mens jeg fortsatt var sånn noenlunde i vater…

Kvelden ble (dessverre?) ikke preget av noen store skandaler. Det henger kanskje sammen med at hele gjengen er vant til å kunne kose seg med et glass eller to ute på byen på ukas faste møtedag, uten at det må utvikle seg til fyll og fjas – selv om vi befinner oss over den magiske 40-års grensa aldersmessig. Dessuten forflyttet vi oss fra brygga og til en privatadresse på Solvang rett etter maten, og fortsatte festen der. Eller, det vil si… startet den egentlige festen der.

Dette ble et litt annerledes julebord. Hver av deltakerne betalte for seg, og i forkant var det samlet inn et lite beløp som dekket nattmat, snacks og tilbehør. Etter at vi forlot brygga, drakk den enkelte medbrakt.

Da vertinnas avkom ankom arenaen med egne gjester og menget seg med oss “gæmliser”, steg stemninga ytterligere. Mer hyggelig prat, flere morsomme historier og enda mer livlig svingom på kjøkkengulvet – og bare blide fjes å se.

I 5-tiden sa vertinna (forståelig nok) stopp, og festen var slutt – for denne gang – men til neste år er det på’n igjen. Om det blir et nytt venne-julebord, eller om en av arbeidsgiverne våre har funnet sine tapte spanderbukser til da, vites ikke. I tilfelle det er sistnevnte som skjer, kan det være at referatet ikke egner seg på trykk… just sayin’.

Uansett: What happens at the julebord, stays at the julebord (med unntak av praten på pauserommet, YouTube, diverse blogginnlegg og jungeltelegrafen ++)

Avslutningsvis legger jeg ved et etter-bilde: sånn bare for syns skyld (og for å vise at jeg fortsatt satt oppreist lenge etter midnatt):

En får ikke mer moro enn man lager selv – og som bildet viser, var stemninga upåklagelig ut i de små timer.

#blogg #julebord #fest #venner #vennegjeng #moro #brygga #uteliv #dans #matogdrikke

Julepyntingen fortsetter. Nå var det innkjørselen og inngangspartiet som skulle på “gjennomgå”.

Pynten som overlevde fjorårets vær og vind ble funnet frem fra loftet, og besto av følgende: 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

God Jul-spaden viste seg å være eneste overlevende etter fjorårets utesesong.

…hvilket ikke var mye til pynt å skryte av overfor naboer og besøkende. Derfor måtte det meste skaffes til veie på ny.

Valget falt på dørkrans og et par lysslynger til å ha rundt garasjeportene. Alt jeg fant av sistnevnte etter forrige sesong, var nemlig en avrevet ledningsstump bak ei hylle i garasjen.

Turen gikk til Jula, hvor jeg fant en plast-sak av en krans, med timerstyrt ledbelysning. Lysslyngene ble plukket på slump. Så lenge det sto “kan brukes ute” på forpakningen, var jeg fornøyd.

Du grønne, lysende kraaans, bli kveld (så du synes på døra mi)!

Så skulle lysslyngene monteres over garasjedørene, og hu’mor gikk løs på oppgaven med liv og lyst – og fingre så kalde at de knapt lystret. Opp skulle det! Og da skjedde selvfølgelig dette…

Avkommet kaller meg ikke for “Susan” (fra frustrerte fruer) uten grunn…
 

Som den observante leser ser, har husets “herre” (AKA undertegnede) en fantastisk innretning som raskt og enkelt samler løse skruer, spiker og annet skrot på null komma niks. Den ble kjøpt inn i forbindelse med arbeider på huset i sommer, og ligger allerede an til å bli yndlingsverktøyet mitt. Se så “flink” den er:

My precious <3
 

Etter diverse bannord, som skyldes den lite heldige kombinasjonen stive fingre og finmotorikk, var endelig herligheten oppe:

Endelig ferdig! *puster lettet ut*

Og tenk – da herligheten ble koblet til, viste det seg at den blinker og glimter i forskjellig takt og intervall. Det får’n si..! Fint å se på sånn i forbifarta, men ser muligheten for at naboene ender med epilepsi før vi rekker å skrive totusenogsytten..!

Da var julefølelsen kommet for fullt… nesten. Vi mangler tross alt fortsatt snø – og det får jeg dessverre ikke kjøpt på Jula.

Fortsatt god førjulsstri, godtfolk!

#blogg #jul #julepynt #utepynt #dørkrans #krans #ledbelysning #led #belysing #garasje #garasjeport #godjul

Du grønne glitrende godteri-tre!

Nå som heimen er pyntet, fikk jeg det for meg at det var på tide å begynne gaveinnpakkingen. Som tenkt, så gjort – og selv om jeg knapt er halvveis, så begynner jeg i det minste å se slutten på det.

I år fant jeg papir og tilbehør på Staples. Skikkelig old-style, og noe jeg er sikker på at avkommet vil like. Alt som er “gammeldags” faller i smak på den fronten – hvilket er litt ironisk, siden denne delen av opphavet deres er både minimalistisk og såkalt moderne.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger triller tydeligvis eplet ned på den siden av stammen som står i nedoverbakke 😉

Uansett har julestemningen kommet for å bli, og det har jeg planer om å nyte helt til påske.

God førjuls-helg, godtfolk!

Mitt grønne, glitrende godteri-tre, deler av årets gaver og herr Nisse gir undertegnede skikkelig julestemning om dagen… på tross av at den etterlengtede snøen stadig glimrer med sitt fravær.
 

#blogg #jul #juletre #stemning #julestemning #pynte #julepynt #nisse #pakker

For noen er nok det jeg nå skal fortelle å banne i kirken, men here goes: jeg har (tro det eller ei) et plast-tre i stua. Ikke bare er det fake – det er også av rimeligste sort. Meningene er sikkert mange, men i min iver etter å redde både miljøet og lommeboka, har dette treet fungert greit i årevis.

Uansett hva treet består av, må det selvsagt pyntes, og i går fikk jeg ånden over meg. Jeg er trofast tilhenger av ledlys, kuler i diverse farger, et noe slitent glitterbånd og en årgangs-pappstjerne i toppen. Men det er mer… og det er her jeg scorer høyt hos overnattende barn. Treet er nemlig fullt av snop!

Tradisjonelt har det vært sjokoladekuler fra Europris og kokosboller (ja, du leste riktig) ungene kan forsyne seg av hver morgen. Sistnevnte er selvsagt plastet inn, ellers ville jeg måtte ta julevaska om-att og om-att hver dag i høytiden, og det gidder jeg selvsagt ikke. Man er da lat.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I år har jeg gjort en vri, og kjøpt sjokokuler fylt med Smarties og polkagris-stokker. Regner med det slår an på lik linje med noe annet, men er redd Mini-me og Eldsteklonen krever kokosboller og. Det er noe med tradisjoner.

Jeg pyntet selvsagt resten av huset når jeg var så godt i gang, og av all julepynt jeg har funnet fram, har jeg en soleklar favoritt. Det er pynten som gjør at helgekosen til mor tar seg enda bedre ut enn ellers. Døm selv:

Da er det JUL I HEIMEN.

Hva pynter du treet ditt med – og har du noen “julepynt-rariteter” a la flaskevarmeren over?

#blogg #jul #julepynt #juletre #godteri #sjokoladekuler #julestemning

Alle som bor i en enebolig, vet at det alltid er noe som må fikses, repareres, byttes og endres. De fleste store prosjekter er heldigvis tatt i egen bolig, men allikevel er det bestandig noe småplukk og vedlikehold som må tas.

For de fleste av oss er det ikke bare å dra på seg snekkerbeltet og gyve løs selv, for selv om jeg både snekret, malte og la fliser i yngre dager, tillater dessverre ikke skjelettet de helt store utskeielsene på den fronten lenger.

Mini-me klaget over at det er kaldt å ligge under vinduet som ble satt inn i sommer, og det er forståelig, siden det verken hadde fått foringer eller lister ennå. Vi nærmer oss dessuten jul, og da kommer eldsteklonen hjem fra bartebyen… og et morshjerte vil gjerne at ting skal være i orden til da.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå var gode råd dyre. Hvor finner man noen som kan stille opp på kort tid så nærme jul?

Med en tallrik og variert venneliste på Facebook tenkte jeg at det burde være veien å gå. Fantes det noen der ute som kunne komme på befaring og gi meg en pris på jobben?

Det gikk en dag. Så gikk det to. 

I mangel på respons tok jeg en ringerunde til noen av områdets snekkere, noe som resulterte i at en kar kunne komme “etter januar en gang”. Da skjedde det jeg ikke trodde jeg skulle oppleve.

Jeg fikk en telefon fra min gode venninne Annette i hovedstaden. De var på besøk for et par uker siden, og da snakket vi om at vi ikke måtte la det gå så lang tid før vi så hverandre igjen – og nå var hun altså på tråden med følgende beskjed:

“Petter og jeg så statusen din. Har du fått tak i noen? Ikke det? Da skal du høre her… Vi synes ikke det går an at du skal måtte ordne dette selv, så vi kommer til uka og ordner det for deg, hvis det passer.”

Hvis det passer? Jeg var målløs. Klart det passet! 

En uke gikk og nærmere helgen dukket de opp – med egen sag, ei venninne på slep og masse godt humør i bagasjen. Her skulle det jobbes!

Resultatet ble et vindu som ser pent ut til jul, morsomme dager i gode venners lag – og et par skuldre som straks føltes noen kilo lettere.

Tenk at det finnes så fine folk – og at jeg er så heldig å ha dem i livet mitt!

Takk for fantastisk god hjelp og hyggelig selskap, fineste Annette og Petter.

Nå kan jula bare komme <3

Jo flere kokker, dess mer søl… men la dere ikke lure: Det var i all hovedsak Petter som fikset og ordnet mens Annette håndterte rollen som håndlanger perfekt – mens jeg fikk god tid til å forberede maten til kveldens selskap. Du snakker om..!

#blogg #oppussing #godevenner #venner #hjelp #jul
 

Hvis dette skal illustrere slow children, lurer jeg på hvordan figurene på skiltet for fast children ser ut..?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om det et varselskilt eller opplysningsskilt jeg observerte under dagens gåtur, er ikke godt å si.

#blogg #humor #morsommeskilt #skilt

Via Facebook kom jeg over Min Mote sin artikkel “Nå skal du ha sokker i høye hæler“. Selv uten å føle at jeg sitter på min høye hest, fikk det jeg leste meg til å steile av forskrekkelse!

Mener virkelig de høye-mote-herrer (som antageligvis aldri selv går i annet enn det som kan såles med noe mykt laget av gummi) at vi skal valse rundt med tennissokker tytende ut av de mest feminine pumpsa vi har? Hva pokker?!?

Mote. Motebildet. Moteslave. Moteløve. Motevisning. Damemote. Herremote. Barnemote. Bademote. Dyremote… ja, her setter vel bare fantasien grenser – men hva er egentlig mote?

Ifølge Wikipedia kommer ordet fra det franske mode, og betyr noe sånt som “rådende smak og stil, noe som er moderne, det siste“. Mode stammer igjen fra det latinske ordet modus som betyr måte. Wikipediaforfatteren mener at mote “handler om måten noe uttrykkes på eller den ytre formen det antar“.

Det jeg tenker en del over er hvorvidt dagens mote faktisk handler om å uttrykke seg, eller om det egentlig dreier seg om noe så  elementært som å følge flokken, la seg diktere og ha noe å skjule sitt dårlige selvbilde bak? For hvis de som følger moten, har funnet en måte å uttrykke seg på, betyr det da at vi som ikke følger moten ikke uttrykker oss via det vi går i? Blir ikke det for enkelt?

Tilbake til Wikipedia, så defineres det moderne og moteriktige som “det som følger den gjeldende moten i et samfunn eller miljø, uttrykker vanligvis god smak og stil i sin samtid“. Tror det er på tide med et nytt HALLO?!? Er sokker i høyhælte sko et uttrykk for god smak a la 2016? Nei, vet du hva. Det går jeg virkelig ikke med på.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha greie på mote. Det kan mine barn skrive under på at jeg ikke har. Det jeg derimot vet, er at jeg vet hva jeg synes er fint og hva jeg synes er idiotisk. Sokker i pumps defineres som sistnevnte.

Så hvordan kan jeg overhodet uttale meg om mote, når jeg tydeligvis ikke er moteriktig selv?

La deg ikke lure. Jeg har faktisk vært skikkelig in og moteriktig en stund allerede. Ikke fordi jeg følger moten, men fordi motebildet går i intervaller på cirka 20-30 år.

Det vil si at jeg – som digger bukser med høyt liv (ikke fordi det er på moten, men fordi min egen kroppsfasong tilsier at det er mest behagelig og kledelig) er hip og in og helt i tråd med motebildet igjen – for 2. gang i livet. Hurra! 

At jeg mest sannsynlig er pensjonist neste gang det skjer, får så være…

Uansett ville jeg sagt meninga mi. Og den går ut på at jeg mener det er et langt større tegn på god smak å kle seg etter kroppen enn å kle kroppen etter andres smak!

Jeg avslutter derfor dette hjertesukket med å oppfordre alle om å følge egen smak fremfor andres, og å ha William Makepeace Thackeray sine kloke ord i bakhodet, når tvilen på egne avgjørelser melder seg:

“Mot går aldri av moten”

 Mote er ikke alltid noen spøk, og kan føre til mye frustrasjon for ei stakkars forvirra jente.

Licensed from: moodboard / yayimages.com

#blogg #mote #ladycarina #pumps #høyhæltesko